Bærum kommune har sendt ut et forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Kommunen velger å la kommunedelplanens arealkart bli en tematisk plan uten juridisk binding, hvilket NiB finner beklagelig. NiB er særlig opptatt av at alle de gjenværende kulturlandskapene, både de store sammenhengende og de mindre inneklemte, må sikres for fremtiden. NiBs høringsuttalelse er som følger:

Vi takker for de tilsendte høringsdokumentene og har følgende kommentarer:

Sammendrag

• Å la kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer fungere som en tematisk plan uten juridisk binding blir for lite forpliktende. Det er nok å vise til dagens kulturvernplan som både administrasjonen og politikerne bare delvis føler seg bundet av. (pkt.1)
• Alle kulturlandskapene, både de store, sammenhengende og de inneklemte må sikres fordi det er her Bærums historie og røtter og følgelig en betydelig andel av Bærums kulturminner ligger og finnes. (pkt. 2)
• Bærum har med sin boligvekst og vil med den kommende utbyggingen på Fornebu og langs aksen Vøyenenga mer enn nok ha tatt sin andel av befolkningsveksten i Østlandsområdet. Det er derfor på høy tid at alle kulturlandskapene sikres mot nedbygging. Politikerne må vise fremsyn og tørre å gjøre kommunedelplanen juridisk bindende selv om dette skulle vekke kritikk og motstand fra enkelte hold. (pkt. 3)
• Allerede tidligere vedtak om, forslag og innspill om bygging i deler av kulturlandskapene viser hvor utsatt disse er når de ikke er forankret i en juridisk bindende plan. Burde ikke dette overbevise kommunen om at den er på feil spor når den går inn for at kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer kun skal bli en tematisk plan!? Alle tidligere vedtak, forslag og innspill til kommende kommuneplans arealdel som gjelder kulturlandskapene må bli gjenstand for en meget kritisk vurdering der ikke bare kulturlandskapene som kulturmiljøer spiller inn, men også deres rolle som jordressurs.

1. Hvorfor bare en tematisk plan?

Det er gjennom årene utarbeidet og vedtatt diverse kommunedelplaner der arealdelen har vært juridisk bindende. To eksempler er Kommunedelplan 2 for Fornebu og Kommunedelplan for nye E16 mellom Vøyenenga og Bjørum der arealdelene ble nøye fastsatt og vedtatt som juridisk bindende.

Når det gjelder kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, velger kommunen altså å la denne bli en tematisk plan, tilknyttet kommuneplanens arealdel. Kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas gjennom kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer, altså ikke gjennom en juridisk bindende arealplan. Selv om plandelen inneholder en plan for oppfølging samt at den juridiske bindingen skal skje gjennom ordinære planprosesser etter plan- og bygningsloven, mener vi at kommunedelplanen ikke blir forpliktende nok. Dette kan vi lese ut av følgende sitat fra pkt. 2.1 i høringsdokumentet: ”Siden planen (nåværende kulturvernplan, vår anm.) ikke er juridisk bindende har verken administrasjonen eller politikerne følt seg bundet av den, …”

Vi beklager at kommunen i sitt opplegg ikke sørger for at alle Bærums kulturminner og kulturmiljøer får et forpliktende vern. Særlig gjelder dette kulturlandskapene. Kommunedelplanen må derfor få et juridisk bindende arealkart. Først da vil den bli en helhetlig og håndfast plan.

2. Kulturlandskapene

Vi er særlig opptatt av at kulturlandskapene, både de gjenværende store, sammenhengende og de inneklemte, må sikres. Det er først og fremst her Bærums historie og røtter og følgelig en betydelig andel av Bærums kulturminner ligger og finnes. Nesten hvert eneste gårdstun er et kulturminne som sammen med jorda utgjør et helhetlig kulturmiljø.

Vi har under pkt. 4 og 5 nedenfor kommentarer vedr. enkelte av kulturlandskapene.

3. Politikerne må være fremsynte og tørre!

Under pkt. 2.4 i høringsdokumentet står det at ”En stor utfordring for kulturminnevernet i Bærum er hvordan vi kan ta vare på kulturminnene i en tid med befolkningsvekst og utbyggingspress.”

Bærum kommune er den kommunen i Akershus som har hatt den største befolkningsveksten og som har bygget ned mest dyrket mark. Det er politikerne som må ta ansvaret for dette gjennom sin svært liberale boligpolitikk over år. De ulike utbyggingsinteressene har i det store og det hele fått gjennomslag for sine boligprosjekter.

Det er som kjent vedtatt utbygging av Fornebu og langs aksen Sandvika – Vøyenenga. Med disse utbyggingene og det som allerede er bygget ut ellers i Bærum, mener vi at kommunen mer enn nok vil ha tatt sin andel av befolkningsveksten i Østlandsområdet. Vi vil derfor anmode Bærums politikere om primært å avvise alle boligprosjekter og andre tiltak som vil gå utover kulturminner og kulturmiljøer, herunder alle kulturlandskapene, både de store, sammenhengende og de inneklemte. De mindre og inneklemte er like verdifulle som kulturminner og kulturmiljøer som de store.

Vi er selvsagt klar over at et juridisk bindende arealkart vil båndlegge de arealene det omfatter. Dette er dessverre nødvendig om de ikke bit-for-bit skal bli omdisponert til andre formål enn dagens. Bare slik kan landskapene bevares for fremtidens generasjoner. Politikerne må derfor vise fremsyn og tørre å gjøre kommunedelplanen forpliktende, selv om dette skulle vekke kritikk og motstand fra enkelte hold!

4. Plankartet og kulturlandskapene

Vi berømmer kommunen fordi den i plankartet tar med Borøya, den nordvestre delen av Oustøya og Kolsås – Dælivann som kulturlandskaper. Sistnevnte er som kjent sikret som landskapsvernområde.

Fra pkt. 3.2 i høringsdokumentet vil vi først sitere fra innledningen: ”Kulturlandskapene har helhetspreg av stor betydning med samspill mellom gårdsmiljøer og landskap. Områdene har nasjonal og/eller regional og lokal interesse med hensyn til kulturminne-, landskaps- og miljøverdier, i tillegg til jordressursverdi.” Til tross for disse klare utsagnene om betydningen

av kulturlandskapenes helhetspreg, er tidligere vedtak om utbygging videreført i forslaget til kommende kommuneplans arealdel, det er lagt inn kommunale forslag om omdisponering av nye områder til andre formål og det er kommet innspill fra utenforstående om annen utnyttelse. Disse er følgende:

Grini/Øverland

• Tidligere vedtak om offentlig bebyggelse på jorde tilhørende Øverland Vestre er videreført i forslaget til det nye kommuneplankartet.
• To innspill som går på omdisponering av det relativt store Smiejordet på Fossum til andre formål.

Lommedalen

• To mindre områder under Burud gård er tidligere vedtatt avsatt til boligområder og ligger inne i forslaget til det nye kommuneplankartet. Boliger her vil bryte opp det gjenværende gårdsmiljøet og få en uheldig fjernvirkning i denne delen av Lommedalens kulturlandskap.
• Forslag i det nye kommuneplankartet om kirkegård på Grorud Vestre.
• (Utbyggingen på Bjerke gård har i høy grad vært med på å redusere kulturlandskapets helhetspreg i denne delen av Lommedalens kulturlandskap og burde aldri vært gjennomført. Denne utbyggingen viser at hvor svak kulturvernplanen for Bærum er uten juridisk binding.)

Frogner/Tandberg

• Dette kulturlandskapet er redusert pga E16 utbyggingen og det foreligger et innspill om å bygge en næringspark inntil det nye Økrikrysset. Dette vil eventuelt ta enda en bit av kulturlandskapet.

Bryn/Wøyen

• Forslag i det nye kommuneplankartet om kirkegård på en stor del av et jorde tilhørende Bryn gård.

Tanumplatået/Hornimarka

• Tidligere vedtak om boliger på deler av jordene til gårdene Skui søndre og Kveise er videreført i forslaget til det nye kommuneplankartet.

De tidligere vedtakene, forslagene og innspillene til kommende kommuneplans arealdel tydeliggjør hvor utsatt kulturlandskapene er når de ikke er forankret i en juridisk bindende plan. Burde ikke dette overbevise kommunen om at den er på feil spor når den går inn for at kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer kun skal bli en tematisk plan!? Uansett må vi be om at alle ovennevnte forslag og innspill blir gjenstand for en meget kritisk vurdering der ikke bare kulturlandskapene som kulturmiljøer spiller inn, men også kulturlandskapene som jordressurs.

5. De inneklemte kulturlandskapene

Som nevnt ovenfor er de inneklemte kulturlandskapene like verdifulle som kulturminner og kulturmiljøer som de store. Sammenlagt utgjør de også en ikke ubetydelig jordressurs som kommunen plikter å ta vare på. Dette gjelder følgende gårdsbruk:

– Store Stabekk

– Ballerud

– Gjønnes

– Avløs

– Nes søndre

Vedtaket om å bygge ned ca. 1/3 av jordene på Gjønnes må omgjøres og innspillet om å bygge ned jordene på Store Stabekk må avvises.

Vennlig hilsen

Naturvernforbundet i Bærum

Finn Otto Kvillum

Leder

Oppdatert 2009.10.07.