Den norske skogen er en del av jordas største sammenhengende skogområde, det boreale barskogbeltet. Taigaen som den heter, er det største karbonlageret og økosystemet som finnes på land. Bare her i Norge binder skogen tre ganger så mye CO2 som norsk biltrafikk produserer på et år, og er hjem til over halvparten av artene på rødlista.

Den enorme boreale barskogen er preget av et kjølig og fuktig klima, og nedbrytningen av plantemateriale går svært sakte sammenlignet med i de tropiske skogene. Hele 85% av karbonet som produseres her lagres i bakken, mens resten lagres i myrer eller i selve trærne. Vi pleier å kalle de tropiske skogene for verdens lunger, men dette betyr i praksis at de nordiske skogene har en langt større evne til å binde og lagre karbon over lengre tid enn skogene i sør.

I tillegg til å være et enormt karbonlager er Taigaen også hjem til et rikt biologisk mangfold. Artene som lever her er spesialtilpasset sine habitater, og like ømfintlige for arealendringer og tap av livsmiljø som artene i sør. Fordi nedbrytningsprosessen i de boreale skogene går så sakte, er det mange av artene her som livnærer seg på gammel og død ved. På rødlisten er de artsgruppene med flest truede arter nettopp dødvedarter: insekter, sopp, lav og moser.

Det rike artsmangfoldet og den høye alderen i gammelskog spiller en viktig rolle i jordsmonnets evne til å holde så godt på karbon. Skog er nemlig ikke bare trær, men et samspill mellom tusenvis av arter. Store nettverk av trerøtter og ulike sopprøtter bidrar sammen til å binde karbon i bakken. Jo eldre skogen får bli jo flere arter slipper til, og jo eldre skogen får bli jo mer karbon binder den.

Når skog flatehogges skaper det store, åpne områder som slutter å ta opp karbon, og som lekker mer karbon ut i atmosfæren. I tillegg vil mange sårbare arter miste habitat og livsgrunnlag de er helt avhengige av for å overleve. Selv om det plantes nye trær etter hogst, kan det ta opp til 30 år før området slutter å lekke karbon. Og selv om det plantes trær etter hogst, rekker ikke i nærheten av det opprinnelige antallet arter å etablere seg før skogen hogges på ny, 70-80 år gammel. 

Tap av biologisk mangfold er en av vår tids største utfordringer. Og i dag er hele 1400 arter direkte truet av skogbruksvirksomhet.

Forskere viser til at restaurering av allerede gammel skog er mye mer effektivt for å motarbeide klimaendringene enn å plante ungskog. I tillegg er restaurering av skog et viktig tiltak for å hjelpe truede arter å reetablere seg i habitater de har mistet.

Det er sant som sies i skognæringes ”Tenk Tre”-kampanje; alt som kan lages av olje kan lages av tre. Men energimengden i tre er forsvinnende liten sammenlignet med olje. For å erstatte alle oljebaserte produkter med trær må hele Norge, og mer, avskoges. Da blir det ikke noe rom for biologisk mangfold knyttet til skog, og karbonlageret i skog vil reduseres betraktelig.

Skogen er en livsviktig ressurs for alt liv på jorden, og vi må forvalte den med varsomhet. Da kan vi ikke bare «tenke tre». Vi må tenke skog. 

Tina C. Laurendz, Siri Tollefsen

 

Tina C. Laurendz, Siri Tollefsen