Av Erik Kagge

Debatten har gått varm i media, i denne linken er det mulig å få oversikt.  Jeg deler nå noen ord om artene vi fant og skogene vi gikk i. Dette er hva som kan forsvinne og dø ut i morgen, hvis vi ikke får stoppet hogsten her snarest.

Dette området er helt spesielt om vi ser på gammelskogsdynamikken. Det er fordi her har vi et storområde man ikke kan tro finnes i morderne tid i Europa. Det er ikke fordi det er et skogområde med gammellaverliggendegranskog, gammel brannpåvirket furuskog eller kalkskog. Nei, det er fordi her har vi alle disse skogtypene sammenhengende fortsatt inntakt uten store menneskelige påvirkninger. For det har vært påvirkning av mennesker i disse skogene, men de har vært moderate i området og har ikke påvirket artsmangfoldet nevneverdig. Nede langs Tinnelva – området som ble først funnet av biologer, var det høyproduktiv laverliggende gammelgranskog med en stor mengde dødved med kontonitet. Noe som trengs for å ha et rikt artsmangfold. Biologer har gått i dette området på fritiden og kartlagt naturverdiene i flere år og dette området i seg selv har vært helt spesielt.

Men for to år siden begynte noen biologer å gå litt ut fra denne skogen og opp på kollene. Der fant de furuskog som var brannpåvirket, ikke bare en gang, men opp mot 7 ganger. Helt tilbake til 1400-tallet fant de spor av brann i skogene. I disse granskogene og furuskogene har biologene i løpet av noen få år registret opp mot 90 forskjellige rødlistete arter på over 2000 funn i det sammenhengende skogområdet.

Biologene som går i skogene her er ikke mange, og det vandres i all hovedsak på fritiden som en søndagstur. Dette gjør at alle de verdifulle områdene ikke har blitt kartlagt før det hogges.

For månedlig finner man nye hogster i områder som trolig hadde samme verdier som det området man kartla i går. Det hogges i disse områdene hvor biologene ikke enda har bevist at det finnes naturverider. Og man kan lure på hvorfor det er slik, at man ikke venter til alle naturverdiene er kartlagt.

Det er viktig å presisere at naturvernere ikke er i mot hogst i seg selv; men skal vi verne 10% av norsk skog for bevaring av natur og biologisk mangfold er vi nødt til å verne de områdene som faktisk har høye naturverdier. De samme skogene har også det mest verdifulle karbonlageret.

I henhold til loven plikter skogbruket å ta naturhensyn. Dessverre har skogbruket sitt smutthull i sertifiseringen, og det er at disse områdene er «kartlagt» for naturverdier. Disse områdene er saumfart av skognæringen sine egne kartleggere som minimum har et helgekurs, i å finne områdene med store natruverdier før de går ut i skogen – og biologene blir ikke varslet.

Dette sier seg selv at ikke går bra, og denne rapporten viser at skognæringens egne kartleggere kun finner 14% av verdiene som fagbiologer finner. Næringens kartleggere ser ikke etter arter, bare livsmiljøene for disse artene.

Men ved å ikke kjenne artene vet du heller ikke hvilke livsmiljøer de trenger. For storporet flammekjuke er ikke en «låg» en låg. Den må være av riktig dimisjon, nedbrutt av riktig sopp, ikke for nedbrutt, med riktig lys og en grei fuktighet. Dette kan man ikke vite hvis man ikke kjenner arten og dens økologi. Og i kartleggerns øyne er dødved og mengden død ved det viktigste, men det er det ikke for soppen den er mer kresen.

Dette gjør at skogeiere i hele Norge har betalt for en tjeneste som skal vise naturverdiene i skogene sine av skogeierlaget sitt. Som kun har funnet 14% av hva de betalte for å finne. Når biologer og interesserte finner verneverdige områder og registrer arter, kan grunneier føle det som en overtramp og tvang i vern. Men disse biologene og interesserte finner kun områder som skognæringen sin egne kartleggere skulle ha funnet og varslet grunneier om, for det er en tjeneste de har betalt for. Det biologene og de interesserte viser er at skogeierlagene ikke har gjort en god nok jobb og skogeieren har kjøpt katta i sekken.

Granskogene i Follsjå er relativt godt kartlagt og det drives ikke storskala hogst i potensielt verneverdige områder der nå om dagen. Nå er det i furuskogene som ble oppdaget for to år siden det hogges. Her flises området opp og verneverdig naturhistorie forsvinner hele tiden. Av den unødvendige grunn at kompetente mennesker enda ikke har gått her, kun næringens egne.

De hogger de stedene man enda ikke har rukket å gå over for å finne store naturverdier. Derfor dro vi, to biologer, til noen av disse områdene for å kartlegge upløyd mark over tre dager. Om to som er mest kjent med de østlanske granskoger og karplanter er kompetente nok for å se på en slik skog kan jo diskuteres… Men etter tre dager fant vi over 150 rødliste-funn på rundt 20 arter. Dette er områder som kunne forsvunnet i morgen, hvis vi ikke hadde vært der – nå kan vi i det minste forsøke å stoppe hogsten.

Vi kan ikke akseptere dette! Kunnskapsgrunnlaget i disse allerede påvist unike skogene, er alt for dårlig til at man i det hele tatt burde få tillatelse til å hogge.

Derfor er det viktig at alle signerer denne underskrifts-kampanjen så vi får stoppet hogstene i dette området før det fragmenteres ytterligere, og så forsvinner!