LØVENSKIOLD-VÆKERØ er i gang med å bygge «10 herskapelige eneboliger med dobbeltgarasje» i Sørkedalen innenfor Markagrensen. Eneboligene blir bygget høyt i dalsiden i et område som er utpekt som utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) har klaget utbyggingen inn for Sivilombudsmannen.

I et brev til Klima- og Miljødepartementet 15 nov. konkluderer Sivilombudet med at det er kritisk til departementets lovfortolkning og at det er berettiget tvil om Brennatunet kan sees på som spredt bebyggelse og dermed få dispensasjon fra Markaloven.

Bakgrunn

I Oslo Kommunes arealplan fra 2015 ble et område ved Brenna i Sørkedalen angitt som et mulig areal for spredt boligbebyggelse. Departementet stadfestet planen i januar 2018.

I vedtaket om stadfesting av planen uttalte departementet at etter markaloven § 5 er bygge- og anleggstiltak i utgangspunktet forbudt i Marka. Uten nærmere forankring i lovteksten ga departementet likevel uttrykk for at det kan gjøres unntak fra forbudet mot etablering av nye boliger, forutsatt at dette er spredt bebyggelse som ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse.

Statsforvalteren i Oslo og Viken stadfestet i vedtak 31. mars 2021 Oslo kommunes rammetillatelser 3. juli 2020 til oppføring av ti eneboliger ved Brenna i Sørkedalen. Statsforvalteren la til grunn at utbyggingen var i samsvar med kommuneplanens arealdel. Oslo kommune ga 14. mai 2021 igangsettingstillatelse til å oppføre boligene. Hverken kommunen eller Statsforvalteren betraktet fravær av reguleringsplan / dispensasjon etter Markaloven for et så omfattende boligfelt som et problem.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus klaget 14. april 2021 Statsforvalterens vedtak inn for Sivilombudet. I klagen gjorde foreningen blant annet gjeldende at rammetillatelsene er i strid med byggeforbudet i markaloven § 5, og at utbyggingen heller ikke er omfattet av noen av tiltakene det kan åpnes opp for i kommunale planer etter markaloven § 7 første ledd.

Prosjektet var til tross for sin størrelse ikke klarert gjennom kunngjøring av reguleringsplan i h.t. plan og bygningsloven.

23 juni bekreftet Sivilombudet at han har funnet grunn til å undersøke saken nærmere.

Til tross for Sivilombudets pågående undersøkelse, nektet Oslo Kommune/Statsforvalter å stoppe anleggsvirksomheten. I et brev til Statsforvalteren 23 oktober, kritiserer Sivilombudet denne avgjørelsen.

I et brev til departementet 15 nov. konkluderer Sivilombudet med at det er berettiget tvil om Brennatunet kan sees på som spredt bebyggelse og dermed få dispensasjon fra Markaloven. Uttalelsen inneholder til dels sterk kritikk av KLDs lovanvendelse og pålegger departementet å legge ombudets merknader til grunn ved fremtidige stadfestinger av kommunale planer.

Statsforvalteren er nå anmodet av Sivilombudet om å på nytt vurdere vedtaket av 31 mars 2021 om tillatelse til utbygging av Brennatunet, på bakgrunn av Sivilombudets uttalelse i saken. Frist for svar er gitt til 6.desember.

Det rettslige grunnlag for Brennatunprosjektet er sterkt svekket!