Under «Påvirkninger» skriver Artsdatabanken blant annet dette: «Granmeisa trives i blandingsskog i nærheten av fuktige områder, og fragmentering av slike habitater (inklusive drenering av våtmark) kan virke negativt inn på bestanden. Den er også avhengig av morkne trestammer for uthakking av reirhull (SLU Artdatabanken 2020).»

Det er liten tvil om at skogbruket, slik det drives i dag, der rike naturskoger med død ved og variert treslagssammensetning omgjøres til artsfattige granplantasjer, utgjør en massiv trussel mot de skoglevende artene.

Granmeisa er bare ett eksempel på en art i tilbakegang, og skogen bare en av flere naturtype som sliter.

Med omfattende tap av våtmark, og intensivering og monokulturer i landbruket, ser det for eksempel også dystert ut for mange av artene som er tilknyttet disse livsmiljøene.

Det er liten tvil, også, om at artskunnskap og generell kunnskap om naturen hos hver enkelt av oss, er av vesentlig betydning hvis vi skal klare å stoppe naturtapet og redde gjenværende natur.

Avslutningsvis, som filosofen Arne Næss (1912-2009) sa i et intervju i 2001:
«Det er manglende oppdragelse hos oppdragerne som gjør at vi har kommet så langt i å ødelegge kloden..»
— Jeg tror at folk ikke har tid lenger til å gå en liten tur meget langsomt med barn. Da skal man ikke bare peke, men bøye seg helt ned og vise dem en maur, for eksempel. Da vil også små barn bøye seg helt ned. I det å bøye seg helt ned ligger det en respekt, en dyp respekt for det som er levende.»