Hvalstad 22.02.2015

Innspill: Askerelva i helhetsplanen for Føyka/Elvely

Bakgrunn

Naturvernforbundet i Asker deltok i en referansegruppe under oppstarten av planarbeidet, men vi har ikke fulgt prosjektet aktivt i fasen med helhetsplan og arkitektkonkurranse. Etter et initiativ fra noen engasjerte i lokalmiljøet har vi sett på de foreløpige planene og sammenfattet våre tanker om hvordan Askerelva bør behandles i planen.

Først vil vi si at planen har mange spennende momenter og vil kunne tilføre Asker sentrum fine boområder, forretningsstrøk, aktiviteter og en flott park. Vi er i utgangspunktet positive til helhetsplanen og mener den vil styrke Asker sentrum som tyngdepunkt i Asker og er i tråd med regionale føringer om å legge nye sentra nær gode kollektivknutepunkt.

Vår bekymring er at Askerelva som naturområde og biotop ikke vil få tilstrekkelig fokus i planen. Askerdammen har også, etter vår mening, fått for mye preg av park og mangler naturelementer.

Askerelva er et vernet vassdrag med mange rødlistearter, og dette tilsier at spesielle hensyn må tas både under planlegging, ved gjennomføring og videre oppfølging etter utbygging. I det etterfølgende vil vi utdype våre synspunkter med fokus på elvas miljøforhold.

Naturforholdene langs Askerelva

Askerelva renner praktisk talt gjennom sentrum i Asker og er skjemmet av en rekke inngrep både i selve eleveløpet og i omgivelsene. Likevel har elva fortsatt en del naturkvaliteter det er verdt å ta vare på. Askerelva har en smal, men tett kantsone som gjør at fugl, fisk og andre dyr kan leve ganske uforstyrret. Fisken kan vandre opp og ned og har stedvis skjul og skygge. Vegetasjonen gjør også at fisken vil finne innsekter og annen mat og klare seg selv når elva er flomstor eller liten i tørkesomre. Det må antas at det er gytemuligheter og at den vandrer opp til Kattugledalen, ned til Bondivann, samt opp i småbekkene som renner ut i Askerelva. Ørreten er også nødvendig for å opprettholde en bestand av den rødlistede arten elvemusling.

Vi vil ellers få minne om rapportene fra Askerelvprosjektet i 1980-82 som dokumenterte vassdraget og dets biologi, samfunns- og kulturforhold. Selv om dette arbeidet ligger noen år tilbake i tid, er det fortsatt mange relevant data og informasjon å hente i rapportene.

Langs Askerelva er allerede ganske mange anlegg, kulverter og bruer som påvirker kantsonen og elvebunnen. I noen områder er elva utsatt for erosjon som stadig påvirker forholdene for fisk, muslinger og andre bunndyr. Sidebekkene som antagelig har vært gytebekker, er også påvirket av bruer, rister, rør og forbygninger som oppleves som vandringshindre.

Det må antas at det er flere gamle fyllinger/deponier langs Askerelva, både ovenfor og nedenfor Asker sentrum. Det er trolig også gamle fyllinger/deponier innenfor planområdet. Ved anleggsarbeid i området kan slike deponier punkteres og utslippene øke.  Selv mindre mengder kjemisk forurensing kan ha svært negative følger for biologien i elva.

Askerelva har et nedslagfelt på 38 km², som utgjør ca 40% av Askers areal. Middelvannføringen ved utløp i fjorden er 0,8 m³/s, men vanlig vårflom fra snøsmelting er ofte 10 ganger så stor. De største flommene kommer imidlertid etter kraftig regnvær om høsten. Det må antas at disse problemene vil øke.

Planlagt elvepark

Ut i fra tegningene i helhetsplanen, også nylig presentert i Askerposten, og resultatet av arkitektkonkurransen ser vi at det planlegges et parkområde langs elva. Dette er omtalt som en ”klassisk park” med muligheter for lek, piknik og rolige aktiviteter. Det er også tegnet inn en gangvei i tre ganske tett inntil elvebredden. Over elva skal det bli nye gangbruer og vi vil anta det blir ganske mye mer trafikk over og langs elva. Illustrasjonen viser en åpen park med infrastruktur ganske tett inntil og aktivitets- og rekreasjonsområder ved elvebredden.

Vi merker oss at også Drengsrudbekken planlegges åpnet på deler av strekningen hvor den i dag er skjult under bakken. Dette er meget bra og åpner muligheter for å få til bedre biologiske forhold.

Kantsoner og vegetasjon

Som nevnt innledningsvis vil vi spesielt fokusere på at forholdene i selve elve/bekkeleiene blir tatt med i planleggingsarbeidet. Elvebunn og vegetasjon i og nær vannløpene må fortsatt gi gode gyteforhold og skjul for ørret og for ørretens matfat.

I Naturbase er både Hukenbekken og Askerelva fått verdien ”Svært viktig”, en av grunnene til dette er at nedsalgsfeltet er kalkrikt og gir grunnlag for et rikt dyre og planteliv.  Elvesonen gjennom Asker sentrum binder sammen den nedre delen av Askerelva og Bondivann med det brede og artsrike grøntbeltet fra ”Fødehjemmet” til Semsvannet. Av denne grunn er det viktig å beholde en sammenhengende grøntkorridor også gjennom Asker sentrum.

Det er derfor viktig at det er en tilstrekkelig bred og sammenhengende vegetasjonssone langs elva, den bør være 20 m bred. Her må det være både store trær, kratt, bregner, siv og eng/urter. Områder som blir jevnlig utsatt for flom vil også kunne være ”naturområde” med siv og andre sumparter.  Det er spesielt ønskelig med store trær som henger over elva, fallende insekter er svært viktig mat for fisken. Trær og kratt gir skjul og skygge for fisken og er viktig for å hindre oppvarming og oksygenfattig vann om sommeren. En kantsone med tett vegetasjon vil også gi leveforhold for insekter, fugl og amfibier. Trær som kan egne seg er gråor, svartor, hegg og selje.

Vi vil foreslå at man gjør detaljerte registreringer og innhenter kunnskaper om biotopen som en del av planarbeidet. Dette kan siden brukes til å utarbeide en skjøtselplan.

Fisk, muslinger og bunnforhold

Langs Hukenbekken og Askerelva er det funnet en lang rekke rødlistearter, både insekter og planter. I Askerelva fra sentrum og oppover er det fortsatt en bestand av rødlistearten elvemusling, dette gjelder trolig også sidebekken Hukenbekken. Elvemuslinger trenger som kjent vandrende ørret som mellomvert for muslinglarver for å kunne formere seg. Vi er orientert om at et prosjekt for å ta vare på og styrke elvemuslingbestanden på landsbasis. Prosjektet inkluderer også Askerelva. Elvemuslinger er tatt opp av Askerelva og er sammen med lokal ørret fraktet til et anlegg i Øygarden utenfor Bergen hvor den videre prosessen med å ale fram ”elvemuslingbarn” foregår under kontrollerte forhold. Om noen få år vil disse ”muslingbarna” kunne settes tilbake i Askerelva. (Muntlige opplysninger fra biolog Kjell Sandaas som har utført feltarbeidet i Askerelva).

Helhetsplanen må legge opp til minst like gode forhold for fisk og bunndyr som i dag. Dette betyr spesielt at elvebunnen må bestå av en passende blanding av grus og sand slik at ørreten kan grave seg fungerende gytegroper.

Det er svært viktig å unngå nye terskelbassenger som erfaringsmessig blir sedimenteringsfeller hvor bunnen ganske raskt vil bestå av leie og silt. Vi vil her få peke på de erfaringer som Oslo kommune har gjort under rehabiliteringsarbeidene i sine byvassdrag, spesielt relevant er de pågående arbeidene med Hovinbekken.

Vannkvalitet og gytemuligheter må ivaretas over tid, og vi vil foreslå en forvaltningsplan som også innbærer kontroll og overvåking av landbruksavrenning (gjødsel og jord), mulig sprøytemiddelbruk spesielt fra golfbaner og ev. sig fra gamle fyllinger, dette gjelder også Askerelva oppstrøms planområdet med sidebekker.

Salamander er en sårbar art som Asker bør har et ansvar for å ivareta. En amfibiedam kunne vært et interessant innslag i et grøntområde, den måtte i så fall utformes slik at fisk ikke kommer til.

Landskap og vassdragstekniske forhold

Askerelva er et ”Markavassdrag” og omfattes av Vannressursloven, Vanndirektivet, Rikspolitiske retningslinjer og Naturmangfoldsloven. Elva er derfor vernet mot regulering, det må tas spesielle hensyn innenfor et 100m belte og Naturmangfoldsloven beskytter viktige biotoper.

Askerelvas løp gjennom sentrum har liten høydeforskjell og terskler pga. infrastruktur som ikke lett lar seg fjerne. Man må derfor regne med flomsituasjoner hvor deler av elevløpets omgivelser vil stå under vann. Dette betyr også at bebyggelse og veinett må bygges opp slik at det ikke blir oversvømmet.

Vi tror at oppbygging av omgivelsene vil ytterligere forsterke flomproblemene.  Et bredt grøntbelte vil fordrøye vannet og avhjelpe flomproblemer, områder som ofte står under vann bør være ”naturområde” og ikke park. Parkområdet langs elva må utformes slik at det tåler å settes under vann, dette gjelder også eventuelle bruer, plattinger, benker, lekeapparater og gangbaner.

Vi henviser her til de flomberegninger som er utført av HydraTeam AS som underlag til det pågående planarbeidet. Med tiltagende vått klima med flere og større regnskyll vil flomproblemene antagelig bli større i framtiden. Tradisjonelle tiltak for å forebygge flomproblemer i bebygde strøk har vært forbygninger og senkning av elveløpene. Slike tiltak har ofte vist seg å være uheldige for det biologiske miljøet i elva og kan forflytte flomproblemene nedstrøms. Mer moderne tiltak kan være flomdempende tiltak i nedbørfeltet ss. vegetasjonsdekke på tak, muligheter for å fordrøye avrenning fra asfalt og betongflater i småparker og hager. Vi har merket oss at slike tanker også er nevnt i plandokumenter.

Åpning av Drengsrudbekken er viktig som landskapselement men også som naturelement.

Konsesjon for uttak av vann til snøproduksjon

Vi merker oss at NVE, som forvalter tekniske inngrep etter Vannressursloven, allerede har vært inne i planprosessene. NVE har hjemmel til å gi kommunen strenge vilkår som skal ivareta miljøforholdene i Askervassdraget. Vi regner med at NVE vil bruke lovverket aktivt i likhet med hva som ble gjort i ”Vardåsensaken” under.

Asker kommune fikk 14.05.2012 konsesjon av NVE etter Vannressursloven til å ta ut 50.000 m³ vann fra Bondivann til snøproduksjon i Vardåsen. Samme vannmengde som tas ut fra Bondivann, er kommunen pålagt å tappe fra Semsvannet ut i Askerelva for å ”etterfylle” Bondivann. Det er hensynet til anadrom fisk og fiskeegg i elva nedstrøms Bondivann som ligger bak dette pålegget. NVE har også pålagt kommunen et sett med konsesjonsvilkår. Spesielt relevant er vilkåret om naturforvaltning som er gjengitt nedenfor. Asker kommune er altså allerede juridisk pålagt å sørge for at forhold for fisk og andre plante- og dyrepopulasjoner i Askerelva forringes minst mulig.

Fra konsesjon for uttak av vann til snøproduksjon i Vardåsen:

Vi forutsetter at reguleringen av vannføringen i forbindelse med snøproduksjonene ikke får negative følger for Askerelva som biotop.

Tiltak i Askerelva

Askerelva tilhører Vannområdet Indre Oslofjord Vest i Vannregion Glomma. I mars 2014 ble det lagt fram en tiltaksanalyse for hele vannområdet basert på Vannforskriftens kriterier og fagbegreper. Den aktuelle strekningen av Askerelva er her karakterisert til å ”ha moderat miljøtilstand og har risiko for ikke å oppnå målet om God økologisk status” (tabell side 54 i tiltaksanalysen). Tiltakene som foreslås er, så langt vi forstår dem, helt i tråd med våre forslag under.

Med denne bakgrunnen vil vi foreslå noen konkrete tiltak for å forbedre den økologiske tilstanden:

• Det må sikres tilstrekkelige kantsoner  med større trær og tett bunnvegetasjon. Gangveier, plener og parkmessig tilrettelegging bør ikke strekke seg helt ut til elvekanten.
• Det må også lages kantsoner i den nedre delen, ”Askerdammen”, som allerede er ”istandsatt”.
• Det må tilrettelegges for bunnforhold som gir leve- og gytemuligheter for fisk, bunndyr og muslinger. Det vil si grus og større steiner, samt skjul og skygge.
• Oppdemming for å gi vannspeil vil ofte fange slam og løsmasser, og er derfor ikke så gunstig.
• Vi er også skeptiske til ”kanalisering” av elevløpet. Naturlige svinger og variert bredde er bedre.
• Flomsikring av elva må gjøres slik at elveløpet og kantsonen ikke blir ødelagt ved en flom. Det må sikres tilstrekkelig plass til at vannet kan flomme ut over det normale løpet.

Gradsoppgaven til Roussel og Eikaas har gode analyser av problemstillingene og viser konkret hvordan Askerleva kan tilrettelegges uten at det går på bekostning av naturverdiene. De påpeker at det er viktig med en sammenhengende korridor og at dyreliv og naturlig flora er attraksjoner i seg selv, og bidrar til å tilføre ”parken” flere kvaliteter. Det å tillate områder som får utvikle seg naturlig og bruk av arter som forekommer i Asker vil bidra til å opprettholde lokale biotoper og vil spesielt være viktig for fugler og insektsliv. De har også konkrete forslag til arter og beplantning som både gir gode biotoper og er forenlig med parkmessig tilrettelegging.

Om Askerelvas plass i planen og videre forvaltning av elva og omgivelser

Askerelv-vassdraget skal fremstå som en grønn/blå pulsåre gjennom sentrum, mest mulig i samsvar med vassdragets naturtilstand og med vekt på opplevelsesverdi og flomsikring. Vi tror at man kan nå dette målet ved å ta hensyn til følgende punkt i planarbeidet:

• Vi mener det er overordnet viktig å forvalte Askerelva slik at man sikrer større biologisk mangfold og høyere opplevelsesverdi i forhold til dagens tilstand. Planskissene innholder flere inngrep i elveløpet. For å kompensere for noen av disse vil det være nødvendig å planlegge for ”restaurering” av vernesonen i andre deler av elveløpet, og på denne måten øke omfanget av naturlig vegetasjon.

• Vi mener at planarbeidet må utarbeide en forvaltningsplan for naturområdet ”Askerelva”, og vi tror denne også må innholde analyser og tiltak for å få sikre vannkvaliteten i vassdraget oppstrøms Asker sentrum.

• Som en del av planarbeidet må det gjøres en detaljert registrering av biotoper og artsforekomster, samt dagens situasjon mhp. vannkvalitet og økologisk tilstand. Dette må sammenholdes med tidligere registreringer for å komme fram til forbedringsmuligheter og konkret sikre biotoper for kartlagte rødlistede arter.

• Erfaringsmessig går mye natur tapt i anleggsfasen i større prosjekter. I dette tilfellet vil det være en lang anleggsperiode, og det er store muligheter for varige tapte naturverdier. Det må utarbeides strenge regler for hvordan elvesonen kan sikres mot uønsket aktivitet, og beskyttes mot avrenning, fremmede masser og forurensing. Det må være regler for oppfølging av dette.

Vi ser at helhetsplanen legger opp til større aktivitet langs elva enn i dag og det innbærer at dette området vil få mange funksjoner som kan ”fortrenge naturen”. Vi håper våre innspill kan lede arbeidet i riktig retning slik at Askerelva også i framtiden kan være et verdifullt naturområde.

Mvh.

Naturvernforbundet i Asker

Jan Häusler

Referanser:

Vassdragskonsesjon etter Vannressursloven til uttak av vann fra Bondivann til snøproduksjon Vardåsen skisenter. NVE 14.05.2012

Kjell Sandaas, Naturfaglige Konsulenttjenester. Muntlig orientering om elvemuslingprosjektet i Askerelva gitt til Arve M. Tvede 18.11.2014

Norsk Hydrologisk Komite 1981. Askerelvprosjektet. (tre rapporter)

Fisketiltaksplan, Asker kommune 2001.

Hilda Øfsthus, Tilrettelegging for friluftsliv langs Askerelva. Hovedoppgave NLH 1993.

Biologisk mangfold i Askerelva. Siste Sjanse-notat 2005-3

Helene Roussel og Inger-Lill Eikaas. Gradsoppgave i landskapsarkitektur, NMBU.  Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur – et prosjekteksempel fra Asker sentrum. (Presentasjon)

Vannregion Glomma. Tiltaksanalyse. Vannområde Indre Oslofjord Vest. 1.mars 2014.

Vedlegg:

Link til Faktaark Askerelva og Hukenbekken fra Naturbase