Bred grusvei planlegges i Lillomarka

Planen om en bred grusvei fra Lilloseter forbi Sinober til Burås er flere år gammel. Nå ønsker utbyggeren, som er Bymiljøetaten i Oslo kommune, å sette i gang arbeidet på deler av traseen og har derfor sendt nabovarsel til grunneiere, hytteeiere og berørte organisasjoner.

 Naturvernforbundet i Nittedal mener at det ikke bør gis dispensasjon for bygging av veien.

Reguleringsplanen er fra 2015 og er foreldet. For åtte år siden gjaldt det andre internasjonale og nasjonale føringer om vern av natur. Bygging av veien medfører ulemper for natur og naturopplevelser, ulempene er større enn fordelen ved å ferdes i større fart på ski og sykkel.

I høringsuttalelsen skriver vi følgende:

Ulempene større enn fordelene

Turveien innebærer nedbygging av natur. Tiltakshaver anfører at det er planlagt minst mulig terrengmessige inngrep. Ordene «minst mulig» er her misvisende, fordi det ikke handler om et lite inngrep. Inngrepet må heller betegnes som stort da det gjelder å bygge en grusvei i opptil 3 meters bredde pluss veiskuldre, totalt 4 meter. I tillegg kommer krysningspunkter for skogsdrift.

I området er det verdifulle myrsystemer. Det går ikke fram av søknaden hvilken konsekvens den planlagte veien vil ha for myrenes funksjon og de artene som lever der. Det bør utredes før man overhodet tenker på å bygge en bred grusvei i Lillomarka.

Den planlagte veien vil bety en trussel for biologisk mangfold i området. Det er registrert arter som den rødlista smalmarihand, næringskrevende moser og breimyrull. Myra mellom Ormetjernskollen og Østre Torkilshøgda har rikmyrspreg, det vil si at myrene er artsrike.

Området har variert natur og er ei lita villmark i Lillomarka. Denne villmarka bør ikke ødelegges med brede grusveier.

Naturopplevelsen forringes, og veien vil føles uttrygg for turgåere. På den omsøkte traseen kan man inntil videre ferdes i variert natur uten å være på vakt for skøyteskiløpere og syklister som tar mye av trasebredden, og som kommer i stor fart. Vi minner om at deler av traseen vil gå i bratt terreng, noe som stimulerer til høy fart. Naturopplevelsen for turgåere til fots vil forringes med utbygging. Turveien kan ikke karakteriseres som et folkehelsetiltak.

Fins det kulturminner som ødelegges? Det er ikke avklart om turveien vil ødelegge kulturminner, for eksempel ved Nordskogen. Dette må avklares.

Turnettet blir sammenhengende selv om det ikke anlegges en bred landevei. Tiltakshaver anfører at det med ny, bred grusvei skal bli lettere å ta seg fram både på ski, sykkel og med barnevogn. Barnevogn er noe man kjører en kort periode i livet, og det er neppe et allment krav at det skal bygges flere turveier for barnevogn. For ski og sykkel vil også en enklere turvei fungere, om enn for ferdsel i lavere fart.

H. Hånes

Syntetiske materialer og glassfiber er et stort miljøforurensningsproblem i dag. Til bygging av turveien er det planlagt å benytte fiberduk (vanligvis syntetisk materiale) og geonett (ofte glassfibermateriale). Dette er materialer som ikke hører hjemme i naturen. Vi bør ikke forurense med slike materialer og overlate til framtidige generasjoner å rydde opp.

Enkel tilrettelegging er nok

Vi ber om at traseen tas ut av kommuneplanen, og at det utarbeides alternative forslag. For eksempel at nåværende tursti holdes ved like som den er i dag – en tursti for rolig ferdsel. Alternativt at det tilrettelegges noe mer med enkle klopper, forsiktig rydding av stein og busker slik at det blir lettere å trille en sykkel og ta seg fram på ski. Om vinteren kan en slik tilrettelegging gjøre det enklere å kjøre opp løypa. Dette er tiltak som kan gjøres uten reguleringsplan og uten å utfordre markaloven.

H. Hånes