Den omstridte turveien – publisert i Budstikka 2. november 2012

Ordfører Lisbeth Hammer Krog åpnet nylig turveien langs Engervannet og la ikke skjul på at turveien hadde vært omstridt.

Siden hun trakk frem dette, mener vi det bør være av interesse for allmenheten å vite hvorfor bl. a. Naturvernforbundet i Bærum påpekte at den var og er svært uheldig.

Øverlandsvassdraget med Engervannet ble i 1973 varig vernet som del av verneobjektet Markavassdragene gjennom Verneplan I på grunn av dets store verneverdier. Øverlandsvassdraget er spesielt fordi det er et typisk lavlandsvassdrag med marine avsetninger. I 1994 kom Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, gitt ved Kgl. resolusjon for å sikre at verneverdiene i vassdragene og områdene omkring ikke blir ødelagt eller vesentlig redusert. Virkeområdet for retningslinjene er inntil et 100 meters belte langs vassdragene.

I april 1996 vedtok Bærum kommunestyre Vannbruksplan for Øverlandselva med Engervannet. Vi siterer følgende fra vannbruksplanen: «Sti på østsiden av Engervannet bør ikke etableres.»

På oppdrag fra Bærum kommune gjennomførte Siste Sjanse (nå BioFokus) i 1999 og 2000 en kartlegging av biologisk viktige områder (nøkkelbiotoper) i Bærum. Et av disse var nord- og østsiden av Engervannet. I kommuneplan 2002 -2020 står det under Grønne retningslinjer: «Kommunens registrerte områder for biologisk mangfold skal sikres gjennom plan- og byggesaksbehandling.» Reguleringsplanen for Engervannsturveien ble vedtatt etter 2002.

I 2008 sluttførte BioFokus kartleggingen av nøkkelbiotopene i Bærum med en gradering av områdene som nasjonalt, regionalt eller lokalt viktige. Nordøstsiden av Engervannet ble gradert som regionalt viktig. Selv om turveien er lagt i ytterkanten av området går den dog igjennom det. Vi minner igjen om at den stadige fragmenteringen av landskapet er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet – dette mangfoldet som også vi mennesker er helt avhengige av.

Vi vet at de nevnte rikspolitiske retningslinjene, vannbruksplanen og kartleggingen av nøkkelbiotopene ikke er juridisk bindende. De behøver derfor ikke å tas hensyn til. Så vidt vites var det ingen som presset på for å få en turvei langs østsiden av Engervannet. Det var dermed ingen vektig grunn til at kommunen skulle se så bort ifra vannbruksplanen og det biologiske mangfoldet.

Motstanden mot turveien har medført avbøtende tiltak, og det er bra. Et av tiltakene er et gjerde mot vannet for å skjerme fuglene mot løse hunder. Det er for tidlig å konstatere om gjerdene får den ønskede virkningen fordi de ulike artene har ulik toleranse for menneskelig aktivitet og nærvær. Var det et sted hvor føre-var prinsippet burde ha vært anvendt, så var det nettopp her.

Miljøkonferansen i Rio i1992 vedtok blant annet Agenda 21, en strategiplan for bærekraftig utvikling i det 21.århundrede. Et viktig element i planen var å stanse reduksjonen i det biologiske mangfoldet. Man innså at det er på lokalplanet at arealforvaltningen med dens vidtrekkende konsekvenser for naturmiljøet skjer, og det ble derfor oppfordret å etablere Lokal Agenda 21 (LA 21) i kommunene. Bærum kommune tok denne oppfordringen og gjorde et grundig forarbeid som munnet ut i målsettingen om at Bærum skulle bli en ledende miljøkommune. «Veien til en ledende miljøkommune» står det på forsiden av Bærums LA 21 dokument. Det er mye å rose kommunen for i miljøarbeidet, men det gjenstår ikke minst en mer konsekvent holdning til bevaring av nøkkelbiotopene.

Det hevdes at man nå (endelig sier noen) kan gå til fots fra Sandvika sentrum langs hele Øverlandselva til marka. Det går fra før av en kombinert gang- og sykkelvei på vestsiden av Engervannet som fører til Bekkeveien og videre mot marka. For å kunne gå til marka var derfor ikke den nye turveien nødvendig.

Naturvernforbundet i Bærum

Finn Otto Kvillum

Styremedlem

Oppdatert 2012.11.16.