_{Leserinnlegg i Klassekampen 4. oktober.}

_{Av Håkon E. Gundersen, daglig leder Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.}

Arne Rørå i Norskog har kommentert Naturvernforbundets kronikk om Oslomarka 4. sept. Her blir kronikkens utgangspunkt, sentrale budskap og politiske kontekst borte.

FN har slått fast at de viktigste årsakene til den pågående globale naturkrisa er storskala nedbygging og fragmentering av naturarealer. Norge har nettopp skrevet under på den nye «Naturavtalen» som forplikter oss til å beskytte 30 prosent av all natur, samt til restaurering av 30 prosent av «degenerert» natur. Alt for å forsøke å redde et artsmangfold som er livsnødvendig – også for oss.

Oslomarka er et skoleeksempel på sterkt fragmentert, utarmet natur som har akutt behov for mer og bedre beskyttelse. Nær 90 prosent av den produktive skogen er omformet gjennom ødeleggende flatehogst, og fortsatt skjer 9 av 10 hogster på privat grunn på samme måte. Med påfølgende gjenplanting oppnås i det alt vesentlige ensaldret, mørk og svært artsfattig granskog. Som en følge er situasjonen for artsmangfoldet i Osloskogene tiltakende kritisk. Spredte naturreservater demper noe av artstapet. Det gjør også de nå marginale, men desto viktigere områdene med uvernet gammel skog som fortsatt ikke har vært flatehogd. Disse områdene kunne betydd svært mye om de ble forvaltet riktig.

Det motsatte skjer. Forvaltningen følger næringen som en skygge i synet på at effektiv skogsdrift er overordnet naturhensyn. Et knippe eksempler fra juni og juli i år:

– Kommunalt landbrukskontor godkjenner flatehogst av gammel skog på Damåsen i Nordmarka. Området er vurdert på nivå «nasjonalt viktig». Skogeier omtalte skogen som «stort sett en-sjiktet kulturskog». Landbrukskontoret følger opp: …naturmangfoldet blir i liten grad berørt av planlagt hogst, og «det kan [ikke] påvises effekter av tiltak på verdifull natur (…)».

– Kommunalt landbrukskontor godkjenner bl.a. flateogst i områder inntil Nordmarkas viktigste naturreservat, Spålen-Katnosa. Deler av området er registrert som «nasjonalt viktig naturtype», og høyaktuelt for utvidelse av naturreservatet.

– Kommunalt landbrukskontor godkjenner flatehogster ved Prekestolen og Ryggevanna naturreservat. Også vurdert som verneverdig og aktuelt som utvidelse av naturreservatet.

For hver slik hogst øker fragmentering og avstand mellom områder med viktig artsmangfold. Artene blir mer og mer stengt inne, utveksling av gener stopper gradvis opp, innavl og det FN kaller degenerert natur får overta.

Det avtroppende byrådets forslag om økologiske hensynssoner, som knytter sammen «isolerte mangfoldsøyer» i terrenget primært via gjenværende eldre skog, er helt i tråd med intensjonene i naturavtalen. Det forutsetter at hogst her først skjer etter nærmere vurdering av hvordan det kan gjøres mest mulig skånsomt.

Forslaget er nå ute på høring. Vårt ærend med kronikken var dette: Skogbruket kan undergrave grunnlaget for hensynssonene allerede før høringsrunden er over – dersom søknader om flatehogster innvilges i de aktuelle områdene før 22. des. Vil Venstre få med seg Høyre på utsettelse, alternativt danne flertall sammen med de rødgrønne – for å sikre at forslaget får en demokratisk behandling?