_{Leserinnlegg i Klassekampen 4. september.}

_{Av leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen og leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Håkon E. Gundersen}

Dagens forskrifter for drift av skogene rundt Oslo er preget av hensynet til skognæringen på den ene side, og gårdagens syn på arealforvaltning på den andre. Begge deler kan rettes opp dersom det sittende byrådets forslag til “hensynssoner” overlever valget! Vil de andre partiene  
også stille seg bak en mer naturbasert forvaltning av Marka etter valget?  

De fleste oppfatter trolig Markas natur- og friluftsverdier som ivaretatt gjennom den ellers banebrytende Markaloven fra 2009.  Og selve hensikten med den er da også tydelig uttrykt i r i §1: «Loven skal fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett.» Den representerer også et avgjørende gjennomslag for det gamle miljøkravet om en egen markagrense som definerer hvor alle de omkringliggende kommunene (ikke!) kan åpne for videre nedbygging.  

Men der loven setter grense for videre ekspansjon fra utsiden, gir den fint lite beskyttelse mot den viktigste aktørens undergraving av lovens hensikt fra innsiden. Skogbruket får fortsette som før. Med Løvenskiold i spissen, kjøres det på med nådeløs flatehogst også i verdifulle områder for artsmangfold og friluftsliv. Nye og større subsidierte veier tillates bygd, i et område som allerede har et av Norges tetteste nettverk av skogsbilveier.  

Oslos ansvar 
At en slik praksis får fortsette nærmest uhemmet i landets viktigste område for friluftsliv, og med store naturverdier, er meningsløst. Norge har vært pådriver internasjonalt for å følge opp FNs alarmerende rapporter om global natur i krise. Her pekes det på hvordan vi utarmer livgivende økosystemer gjennom storskala demontering av naturarealer, som igjen fører til massivt bortfall av arter vi er avhengig av. Nå er det to ting det handler om: kraftig å nedskalere nedbygging og fragmentering av natur, og dernest «rewilding»; gjenopprette ødelagt natur. Norge og andre land har nylig forpliktet seg til å verne 30% av alle naturtyper, samt restaurere 30 % av “degenerert natur” (herunder flatehogster). 

Siden norske myndigheter i tiltakende grad har overført det nasjonale ansvaret for naturverdiene våre til kommunene, er også det meste av norsk natur i kommunale hender. Hver enkelt kommune må da bidra, positivt, dersom nasjonale mål skal nås.  

Foregangskommune 
I dag forvaltes Markas naturverdier i all hovedsak på skogbrukets vilkår, med finmasket oppstykking som resultat. Artshensyn i aktuelle hogstområder skjer kun gjennom punktnedslag, ved at bittesmå flekker (gjerne med radius 30 meter) skjermes for ny hogst på noen av stedene der det er påvist truede arter. Det gjort, får skogeier drive flatehogst på store områder som omgir de avsatte flekkene. Å sikre sammenhengende, verdifulle skogstrukturer der det er mulig, som i realiteten er avgjørende for mange arters overlevelse, avvises slavisk både av skognæringen og forvaltningen. 

Gjennom forvaltningen av de skogsområdene som kommunen selv eier, har Oslo vært en slik mønsterkommune som den nasjonale anvarsfraskrivelsen i realiteten forutsetter. Nå satses det for fullt på en omlegging vekk fra flatehogster og etterfølgende industriskog til fordel for et variert skogbilde og mer plukkhogst. Men utenom allerede verna områder fortsetter flatehogst, og subsidiert veibygging, for fullt.   
 
Så hva er svaret?  
Svaret er det sittende byrådets innspill til ny forvaltning av markaskogene. En plan som tar ansvar både for internasjonale naturkonvensjoner og for å videreutvikle kunnskapsbasert økologisk forvaltning på alvor. Uten at det behøver å ramme skogbruket på verre vis enn at også den næringen må ta ansvar for nødvendig vedlikehold av artsmangfold og folks friluftsopplevelser. Forslaget innebærer at verna områder bindes sammen av hensynssoner, såkalte økologiske landskapskorridorer. I disse områdene underlegges søknader f eks om flatehogst en  strengere regulering ved at økologiske hensyn vektlegges tyngre enn i andre områder. Disse korridorene er nøye utvalgt fra de få tilgjengelige områdene som ennå ikke er tatt ned, eller som er egnet for «rewilding» på relativt kort sikt.   

Og hva er spørsmålet  
I sommer ble planen lagt ut på høring, med frist 22. des. i år. I mellomtida er det allerede kommet inn søknader om hogster nettopp i de utpekte områdene, og flere vil garantert følge. Hvis slike søknader innvilges fortløpende, vil det effektivt undergrave mulighetene for å realisere hensynssoner, og med det vår siste sjanse til å motvirke tap av de siste naturskogene i Marka som ennå ikke er vernet. 

 
Får hensynssoner og liknende tiltak gjennomslag i Oslo, vil det også kunne påvirke forvaltningen i andre kommuner med «nærmarker». Dem er det mange av i Norge.  
 
Så da blir spørsmålet: 
Vil spesielt Venstre, men også H, FrP m fl, bidra til å hindre at slike søknader ikke pulveriserer planene før de i det hele tatt er politisk behandlet?