Det har vært flere innspill om skog i det siste, og det er mange meninger om hva som egentlig er gunstig for klimaet, naturmangfoldet og skogeieren.

Situasjonen i dag er at det neppe finnes noe som kan kalles urskog i Kjekstadmarka eller i Oslomarka. Det finnes fortsatt noen få områder som er gammelskog, det vil si skog som har stått urørt i 160 år eller mer, de fleste av disse er i verneområder. Gammelskog med stort innslag av vindfall og død ved er den skogtypen som har størst naturmangfold, mange arter finnes bare i denne skogen.

Marka består i dag stort sett av kulturskog, det vil si ensaldret planteskog, hogstfelt og plantefelt. Dette kan sammenlignes med en åker hvor det kun er en art, og som gir dårlig grunnlag for naturmangfold. Skogen blir også hugget før den når en alder og tilstand som gir levekår for typiske gammelskogarter.

Det at skog brukes til biodrivstoff og materialer kan ha en viss klimaeffekt på veldig lang sikt, men det kan ta flere hundre år før skogen kommer i CO2 balanse etter en hugst. Spørsmålet er om vi har så god tid? Årsaken er at store deler av «skogen» blir liggende igjen i rotsystem og hogstavfall, og en veldig liten del bli brukt permanent i bygninger.

Naturvernforbundet er ikke imot at skogen skal drives, men det er mulig å gjøre dette med en mindre andel flatehugst. Plukkhugst gir en mer variert skog hvor man har trær i alle aldre. Denne typen drift betyr at man må inn litt oftere, men kan gi en ekstra gevinst ved at man får bedre kvalitet og pris på det man hugger. Deler av Oslo kommunes skoger drives på denne måten.

En bonus ved plukkhugst er at skogen da blir mer attraktiv for turliv, naturopplevelser og naturmangfoldet.

Jan Häusler

Naturvernforbundet i Asker