Flomforebyggende tiltak langs Isielva ved Vøyenenga

Det foreligger planer om å flomsikre Isielva ved hjelp av flomvoller. Bærum Natur- og Friluftsråd, Skui Vel og Naturvernforbundet i Bærum mener at dersom man kan akseptere en viss risiko for oversvømmelse ved de kraftigste flommene, vil en økning av elvens flomareal og fordrøyningskapasitet samt opprettholdelsen og rehabilitering av vegetasjonsbeltet langs elven fungere like godt som voller og bli langt rimeligere. Her er de tre organisasjonenes fellesuttalelse:

Bærum,11. sept. 2009

Høringsbrev – Flomforebyggende tiltak mot Isielva ved Vøyenenga

Vi viser til utsendte høringsbrev av 24.06.2009.

Følgebrevet viser til at flomsikringsplanen ses i sammenheng med kommunedelplanen for Sandviksvassdraget og at den behandles som et innspill til denne. Videre påpekes at flomvollen vil legge føringer for arealbruken i området og at dette særlig gjelder for temaer som biologisk mangfold, fiskeforvaltning, næringsutvikling og fremtidig grøntstruktur. Vi støtter derfor at flomvollen må konsekvensutredes i forbindelse med kommunedelplanen.

Konsekvensutredningen

I tillegg til ovennevnte temaer vil vi trekke frem at flomvoller kan få en til dels betydelig virkning på disse forholdene i elven som økosystem:

· Vannhastigheten

· Erosjonen både i kanter og elvebunn som følge av økt vannhastighet

· Biologien i selve elven

· Gyte- og oppvekstvilkårene for fisken

· Geotekniske endringer

· Vegetasjonen

Disse punktene viser at det er påkrevd med en bred og solid faglig vurdering når flomvoller skal konsekvensutredes.

Byggegrense og elvekantvegetasjonen

Vi minner om §3 i Bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel som angir en byggegrense på 30 meter langs Isielva. Det er denne avstanden som er juridisk bindende og som man skal forholde seg til for å sikre elvens økosystem. Der det er bygget i byggeforbudsbeltet må man bestrebe seg på å reetablere kantsonens vegetasjonsbelte så langt det er realistisk. I ”Bestemmelsene til reguleringsplan for Ringeriksveien, Horniveien og Brenneveien” (Vedlegg A) opereres det med en såkalt parkmessig behandling mellom tomtegrensen og byggegrensen. For at elva med hele arealet mellom byggegrense og elven skal fungere som et integrert økosystem, ber vi om at hele kantsonen betegnes vegetasjonssone som så langt det lar seg gjøre skal inneholde naturlig vegetasjon. Vi begrunner dette under neste punkt.

Vegetasjonssonens funksjon

Vegetasjon med overhengende trær er viktig fordi den regulerer temperaturen i elven. Blir det for varmt, særlig ved lav vannstand, som er normalt i lengre perioder i sommerhalvåret, vil dette være uheldig for fisken. I tillegg til å temperaturregulere elven vil en kantvegetasjon bl.a hindre erosjon, bidra til å begrense forurensing samt restituere elven raskere etter en forurensning. Kantvegetasjonen er svært viktig for hele elvens økosystem, for viltet og for områdets opplevelsesverdi.

Naturlig kantvegetasjon gir næring til livet i elven i form av organisk materiale som løv, kvister, tømmer, planter m.m. Dette organiske materialet gir igjen mat og leveforhold for bunndyr og vannlevende insekter som fisken eller fiskens byttedyr spiser. Et godt naturlig vegetasjonsbelte langs elven gir også levekår for landlevende insekter som fisken livnærer seg på, og overhengende vegetasjon gir nødvendige gjemmesteder for fisk og yngel. Med en god vegetasjonssone langs elven vil det i tillegg kunne være mulig for viltet å ta seg frem til vannet og elven vil kunne fungere som en viltkorridor mellom fjorden og marka. I tillegg til de økologiske fordelene vil naturlig kantvegetasjon også gi en økt estetisk og biologisk verdi av vassdraget, og dermed bidra til en rikere opplevelse for friluftsinteressene (fiske, turvandring), samt gjøre elven egnet i undervisningssammenheng.

Andre planer og vedtak

1) ”Fiskeforvaltningsplan for Bærum kommune. Vedtatt av kommunestyret 03.03.2004”.

Der er anført at: ”Elvebredder og bekker søkes så vidt mulig tilbakeført til sitt opprinnelige leie og landskap.”

”Lukkede bekker åpnes for å bedre flomsituasjonen og gytevandringen for fisk og ål.”

Vår kommentar: Denne planen skal ligge i bunnen for all fremtidig planlegging og forvaltning av Bærums vassdrag. En konsekvensutredning må gi svar på om flomvoller vil være et rett tiltak innenfor rammen av fiskeforvaltningsplanens intensjoner.

2) Utredning av Sandviksvassdraget i henhold til EUs vanndirektiv.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i samarbeid med Akershus Fylkeskommune og kommunene ansvar for å utrede vassdragene i regionen i henhold til EUs vanndirektiv. Her skal inngå en vurdering av alle faktorer som påvirker nedslagsfeltet for vassdragene.

Vassdragene i Oslo og Akershus er delt i grupper og utredning av Sandviksvassdraget inngår i arbeidet med gruppe 2. Resultatet av utredningen må tas hensyn til før en flomsikringsplan fremmes.

3) Reguleringsbestemmelser.

Vi registrerer at noen grunneiere langs elven ikke har fulgt reguleringsbestemmelsene ved at de har benyttet sonen mellom byggegrensen og eiendomsgrensen til andre formål enn parkområde. Grunneier er pålagt å opparbeide området parkmessig selv om vi som nevnt ovenfor er imot at kantsonen behandles parkmessig.

4) Biofokus rapport 2008-06, Naturverdier langs Sandviksvassdraget

Vi kan ikke se at denne rapporten er tatt hensyn til i NVE´s forslag. Rapporten fremholder det aktuelle området som et av syv prioriterte områder der spesielt kantsonene med rik blandingsskog og edelløvskog er viktig å bevare og restaurere gjennom biotopforbedrende tiltak. Rapporten peker spesielt på kantsonenes betydning for livet i og ved elven. Den påpeker også at kantsonene er sterkt fragmentert, rehabilitering trengs, og at det er viktig da å se på hele vannstrengen i sammenheng

Vi stiller spørsmål om bygging av flomvoller er forenlig med konklusjonene og anbefalingene i rapporten.

5) Naturmangfoldloven.

Naturmangfoldloven som ble vedtatt 19.06.2009 har som forvaltningsmål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og at økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern (lovens § 1).

Naturmangfoldloven er nå et redskap for å se på alle delelementer som påvirker landskapet i en større sammenheng (økosystembasert forvaltning). Vurderingene og betraktningene i det videre forvaltningsløp skal være kunnskapsbaserte og følge «føre var prinsippet», som nå er lovfestet. Dette fordrer «null-tiltak» før en har kunnskaper dvs. har utført en såkalt fullkarakterisering (ref. EUs vanndirektiv) som en del av gjennomføringen av en nødvendig konsekvensutredning.

6) Forslag til hvordan utvide/sikre flomarealet

Vi ber om tiltak for å øke elvens flomareal/flomtverrsnitt/fordrøyningskapasitet. Følgende forslag til tiltak bør vurderes:

– Opprettholde vegetasjonsbeltet og få det utvidet/rehabilitert til 30 meter der det er mulig. I uberørte områder bør 100m i henhold til rikspolitiske retningslinjer gjelde.

– Rehabilitere kulper

– Senke Holmaveien. Dette frigjør store arealer

– Senke arealet inklusivt parkeringsarealet syd for Stål & Stil. Riktige inngrep i dette området vil ha vesentlig betydning for flomsituasjonen. Spesielt sett i lys av at det foreslåtte tiltaket har en kostnadsramme på 44 mill. kroner.

– Riggområdet syd for Kølabrua fjernes. Dette er det en viktig del av fordrøyningsarealet i området.

– Vurdere alternative omkjøringsveier de dager det er flom. (Flommer er erfaringsmessig kortvarig, 2-3 dager)

Dersom man kan akseptere en viss risiko for oversvømmelse ved de kraftigste flommene er det vår mening at de nevnte flomsikringstiltakene vil være minst like gode som voller og langt rimeligere. Ikke minst gjelder dette vedlikehold. Vi vil minne om at viktige årsaker til de oversvømmelsene som vi har opplevd i de senere årtier er den gamle Kølabrua, Agnes bro og Tangen bro, foruten de innsnevringer av flomløpet som skyldes utbyggingen langs elva. Den gamle Kølabrua er nå fjernet, Tangen bro er forbedret (hevet) og Agnes bro vil bli bygget om når E16 blir utvidet til 4 felts vei syd for Vøyenenga.

Vi vil også vise til innsendt høringsuttalelser til ”Kommunedelplan for Sandviksvassdraget Bjørum – Bjørnegårdsvingen”.

Konklusjon.

Selv om en konsekvensutredning formodentlig vil gi oss svaret på det, er vi usikre på om

flomvoller kan forenes med intensjonen om å opprettholde elven som en viktig elv for fisk,

planter og dyreliv, biologisk mangfold og friluftsliv. Forslaget fra NVE burde derfor som

alternativ ha fremmet en løsning med vekt på fordrøyningsarealer og oppbygging av

kantvegetasjon som flomforebyggende tiltak.

Med vennlig hilsen

Bærum Natur- og Friluftsråd

Skui Vel

Naturvernforbundet i Bærum

Jon Hveem

Morten Heldal Haugerud

Finn Otto Kvillum

c/c

Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Bærum Elveforum

Bærum velforbund

Brukerrådet for fisk

Berger og Rykkinn vel

Sandvika vel

Oslo og Omland Friluftsråd

————————————————————————————————————-

Vedlegg A

Utdrag fra reguleringsplan for eiendommene langs Isielven:

I medhold av § 27 i bygningsloven av 18 juni 1965 har Fylkesmannen i Oslo og Akershus

25.08.1982 stadfestet disse bestemmelser.

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR RINGERIKSVEIEN,

HORNIVEIEN OG BRENNEVEIEN

§ 4

I industriområdene er det ikke tillatt plassering av forurensende, brann- og eksplosjonsfarlige

virksomheter.

Arealet mellom tomtegrense og byggegrense mot elven skal behandles parkmessig.

Bygningsrådet kan kreve innhegning som avskjerming mot friområde. Innhegningens høyde

og utforming kan bestemmes av rådet.

Oppdatert 2009.12.30.