I Norge er over 2 300 arter og 40 naturtyper i dag truet av utryddelse. Endret arealbruk gjennom nedbygging, oppdyrking og mer intensiv utnyttelse er hovedårsaken, men også klimaendringer, forurensing og spredning av fremmede arter er med på å gjøre dagens utryddingstakt ti tusen til hundre tusen ganger raskere enn før. 

I 2023 utarbeidet Naturvernforbundet, sammen med Sintef, en rapport som viser den direkte koblingen mellom vårt forbruk og nedgang i artsmangfold. Konklusjonen er klar: forbruket vårt kveler naturen og dyrene våre. Jo mer vi kjøper, jo mindre blir artsmangfoldet. 

Klare tall

– Denne rapporten gir oss noen konkrete tall på hva forbruket vårt fører til. Det var nyttig for meg da jeg leste den, og jeg tror det er nyttig for andre også, for å sette ting i perspektiv, sier Hansen.

Rapporten viser at artstapet som følge av vårt forbruk tredoblet seg fra 1995 til 2015. Enkelt sagt har artstapet økt i takt med forbruket. 

Og vi nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder forbruk. Forbruket til hver av oss krever årlig 33.900 m2 areal – nesten fem ganger Ullevål Stadion. Til sammenligning klarer en gjennomsnittlig EU-borger seg med under halvparten. 

Vi har også høyere forbruk enn resten av Skandinavia.

Klær er verstingen

De siste 30 årene har det private forbruket i Norge tredoblet seg, og åtte av ti nordmenn mener de har for mye klær og sko som de ikke bruker. Mange av oss er ikke klar over hvor mye klærne våre koster miljøet.

Tekstilindustrien er verdens tredje største industri og regnes som den verste når det gjelder miljø- og sosiale problemer. Global tekstilproduksjon nær doblet seg fra år 2000 til 2015, og er ventet å øke med 63 prosent fra 2022 til 2030. 

Både produksjon og transport er forurensende og krever mye ressurser. Miljøkonsekvensene skyldes i første rekke et stort vannforbruk under bearbeiding av fiber og produksjon, bruk av sprøytemidler, høyt energiforbruk og store avfallsmengder. 

En rapport fra 2019 hevder at gjennomsnittsforbrukeren kjøper 60 prosent flere plagg enn de gjorde femten år tidligere, og at plaggene benyttes halvparten så lenge. 

For Hansen er reparasjon en fin måte å unngå å kjøpe nye klær på. 

– I min husholdning gjør vi det som et fellesprosjekt å reparere klær. Det er noe sosialt vi gjør sammen, klærne varer lenger, og det er en aktivitet som senker pulsen litt, og gir meg nye ting. Det både føles bra for meg, og er nyttig for verden.

Om du bruker tingene dine dobbelt så lenge, halverer du omtrent naturavtrykket. 

– Jeg anbefaler alle å utfordre seg til å reparere ting. Det kan være en veldig hyggelig hobby som både senker pulsen og senker forbruket.

Vårt forbruk rammer andre land  

Nesten all tekstil kjøpt i Norge importeres, ettersom norsk tekstilproduksjon er svært liten. Norge eksporterer også mye tekstilavfall. Effektene vårt tekstilforbruk har på biologisk mangfold kommer dermed først og fremst til syne i andre land. 

Dette gjelder for det meste av norsk forbruk. Hele tre fjerdedeler av naturtapet fra norske husholdningers forbruk rammer natur utenfor landegrensene. 

Artstap som norsk forbruk bidro til, var 2,7 ganger så stor i 2015 som i 1995, mens det for mange andre land kun var en svak økning. Norsk levesett i 2015 utryddet dermed potensielt nesten tre ganger så mange arter som levesettet tjue år tidligere. 

– Det kanskje tydeligste rapporten sier er at naturkonsekvensene av vårt forbruk i hovedsak rammer andre land. Vi importerer og eksporterer, sier Hansen.

Fortsatt håp

Siden artstap er så sterkt knyttet til forbruk, er det helt nødvendig å redusere forbruket for å stanse naturtapet. Det haster å snu skuten om vi skal stanse naturtapet, akkurat som det haster med klimahandling. 

Heldigvis kan vi slå to fluer i én smekk: Mange av atferdsendringene vi trenger for å kutte 

klimagassutslipp, redder også natur. Ingen steder er det tydeligere enn på forbruksfeltet. Men skal vi klare det, må vi tørre å snakke om elefanten i rommet, nemlig at vårt forbruk ikke er bærekraftig. Så må ulike deler av samfunnet erkjenne sin del av ansvaret, og ta grep for å skape reelle endringer.

Som enkeltpersoner kan vi ta ansvar for å tenke gjennom forbruket vårt. Trenger vi å kjøpe nytt? Kan tingene du allerede har repareres? Kan andre ha nytte av tingene, selv om du ikke trenger dem lenger? 

Men løsningen for hvordan vi skal få ned forbruket ligger ikke bare på hver og en av oss, men på samfunnet som en helhet.

Naturkrisen er global, derfor jobbes det med å stanse naturtapet på mange nivå. Det inngås mer eller mindre forpliktende internasjonale avtaler, det utarbeides lover og direktiver innenfor EU og EØS, og det etableres nye nasjonale rammebetingelser gjennom lover og forskrifter. Rundt om i landet gir vi i Naturvernforbundet kontinuerlig innspill til kommuneplanenes arealdeler, naturmangfolds-del, klimadeler og samfunnsdeler.

– Det kan føles håpløst å kjenne på at “jeg endrer jo på mitt forbruk, men hva med alle rundt meg”. Det er noe av grunnen til at organisasjoner som Naturvernforbundet trengs. Hver og en av oss kan gjøre mye, men vi trenger også endringer i samfunnet. Vi trenger en sirkulær økonomi som belønner reparasjon og straffer ting produsert for å ha kort levetid, mener Hansen.

Endringene kan virke store, men Naturvernforbundet mener det absolutt er mulig å stanse artstapet og naturkonsekvenser.

– Dette får vi til ved å stå sammen. Alle i Naturvernforbundet kan kjenne på at vi gjør noe større når vi står sammen om det.