Naturvernforbundet i Bærum (NiB) stod bak følgende brev som ble sendt til Akershus fylkeskommune og Bærum kommune av Bærum Natur- og Friluftsråd (BNF). NiB er medlem i BNF, det samme er Asker og Bærum Historielag. Brevet taler for seg selv.

Akershus Fylkeskommune,                                                             

Avdeling for regional utvikling
Kulturminneavd, Nyere tids kulturminner og kulturmiljøer.
Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo

postmottak@akershus-fk.no

Bærum kommune

Plan- og bygningstjenesten

1304 Sandvika

post@baerum.kommune.no

Bærum kommune–Natur og idrett

liv.moe@baerum.kommune.no

Kopi:

Skui Vel,  morten.heldal.haugerud@gmail.com

Gårdbruker Erling Enger, Isiveien 105, 1340 Skui

                                                                                                                                                                                         

Bærum, 05.10.2010

Isi gårdssag – forslag om formelt vern

Bærum Natur- og Friluftsråd og dets medlemsorganisasjoner Asker og Bærum Historielag og Naturvernforbundet i Bærum foreslår at Isi gårdssag gies formelt vern fordi det, etter vårt kjennskap, er den eneste gjenværende gårdssagen i Bærum.  Praktisk talt hele sagen ligger innenfor området til Isi avfallsanlegg, og den er dermed truet som kulturminne. 

Vi har følgende som underbygger vårt forslag om vern:

Kort historie om sagen

Vi kjenner ikke sagens eksakte alder, men den var opprinnelig en oppgangssag, hvilket tilsier at den er av gammel dato og har historisk verdi. Sagen lå ved Brubråtbekken og ble drevet av vannkraft. Den beskjedne vannføringen i bekken tillot bare drift i flomperioder.

Sagen ble etter hvert ”modernisert” ved at oppgangssagen ble byttet ut med en sirkelsag og vannkraften ble erstattet med en stor, mobil dampmaskin, fraktet fra sted til sted med hest. Isisagen ble da en dampdreven lokomobilsag.

Da dampmaskinen skulle tas i bruk, ble saghuset flyttet vestover til nedsiden av Isiveien der det ligger i dag. Fra rundt 1920 ble sagen drevet med elektrisitet, og det skulle gå femti nye år før den siste planken ble skåret på 1970-tallet.

Sagens nåværende tilstand

Sagen er godt bevart med sagblader, rammer og ruller, og det skal ikke mye restaureringsarbeid til før den vil fremstå slik den var da den ble nedlagt i 1970-årene. Sagen er så intakt at den relativt lett kan settes i stand for demonstrasjons, skole og undervisningsformål.

Sagens beliggenhet og omgivelser

Det aller meste av sagen ligger som nevnt innenfor grensen til Isi avfallsanlegg. Mellom anlegget til Franzefoss Gjenvinning og sagen ligger et jorde, dvs. et kulturlandskap, som sammen med den gamle Isiveien på oversiden og inntakt sagdam for vanninntak i bekken ovenfor, gjør at sagen fremdeles befinner seg i et miljø som er svært likt det opprinnelige. Hele jordet ble benyttet til lagring av trevirke og er derfor å anse som en del av sagens historie. Det samme gjelder veien på oversiden av sagen. Både jordet og veien bør derfor inngå i vernet av sagen.    

Forholdet til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Gårdssagen ligger innenfor kulturlandskapet Frogner/Tandbergområdet som er et av de syv kulturlandskapene som ønsket bevart i henhold til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. I beskrivelsen av Frogner/Tandberg området fremheves nettopp Isi gårdssag som et av kulturminnene.

Utarbeidelsen av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer skjedde parallelt med kommuneplanens arealdel. Bestemmelser og retningslinjer som berører kulturminner og kulturmiljøer er innarbeidet i kommuneplanens arealdel. Vi har spesielt festet oss ved følgende setninger under pkt.1 i Retningslinjene for kulturminner og kulturmiljøer:

”Nye byggetiltak skal forholde seg til eksisterende bebyggelseskultur og primært underordnes kulturminnet/kulturmiljøet. Tilstrekkelig avstand til kulturminnet skal vektlegges.”

Vern av Isi gårdssag er derfor i samsvar med de vedtatte retningslinjene.

Skui Vels forslag til vern

Et av Skui Vels innspill til kommuneplanens arealdel var justering av grensene til Isi avfallsanlegg slik at sagen kan få et vern. Til dette skrev rådmannen i sin anbefaling: ”På sikt anbefales reguleringsplanen justert slik at sagbruksområdet blir liggende innenfor fellesområdet i prinsippet slik Skui Vel anbefaler. Arbeidet kan gjøres av kommunen når kapasitet tillater det.”

Da kommuneplanens arealdel ble behandlet av formannskapet og kommunestyret, ble det ikke fremmet forslag som gikk imot rådmannens anbefaling. Vi tolker dette som at formannskapet og kommunestyret implisitt sa seg enige i at grensen for avfallsanlegget skal justeres og at sagen skal vernes.

Vi viser også til brev fra Bærum kommune til Naturvernforbundet i Bærum (7.11.2007 Ref. 07/69904/ALSY) i forbindelse med reguleringsplan for Isi Miljøpark, hvor Bærum kommune anfører:

”.. Det kan ikke være mange gårdssager igjen i Bærum og vi er også overrasket over at sagen ikke er regulert til bevaring, og vil undersøke saken nærmere innad i kommunen. Slik det er nå, er det Akershus fylkeskommune som er kulturminnemyndighet i alle reguleringssaker, og vi vil også ta saken opp med dem.”

Forslag om vern

I henhold til ovennevnte ber vi at Isi gårdssag gies formelt vern og at grensen for Isi avfallsanlegg justeres slik at også jordet nedenfor sagen vernes.  Det samme gjelder veien på oversiden av sagen fordi de tre elementene til sammen utgjør et kulturmiljø.

Vi gjør oppmerksom på at grunneier og eieren av gårdssagen, gårdbruker Erling Enger, Isi gård, er innforstått med vårt verneforslag.

Denne saken er fremmet av Naturvernforbundet i Bærum og Asker og Bærum Historielag.

Bærum Natur- og Friluftsråd støtter initiativet og står for oversendelse av brevet.

Vennlig hilsen

Bærum Natur- og Friluftsråd

Rigmor Arnkværn, Leder

Asker og Bærum Historielag                                            

Frøydis Bryhn Ross, Leder

Naturvernforbundet i Bærum

Bjørg Petra Brekke, Leder

Oppdatert 2011.09.04.