Viser til høringsdokumenter på kommunenes hjemmesider. Vi har i det vesentlige konsentrert oss om handlingsplanens satsingsområder og i noen grad økonomi og  tjenesteområdene.

Naturvernforbundets finner at handlingsplanen på et overordnet nivå inneholder mange gode intensjoner og målformuleringer, men vi savner konkrete og forpliktende mål og tiltak på mange områder.

Målene i kommuneplanen skal gjenspeiles i strategier, konkrete tiltak og planverk, og vi mener man bør være mer konkret i handlingsplanen enn i kommuneplanen. Vi hadde sett at strategiene inneholdt mer målbare krav og handlinger som siden kan etterprøves. Indikatorene kan vise trender over år, men vi tror de er for generelle til å brukes for å måle resultater av gjennomførte strategier.

I vår tidligere uttalelse til kommuneplanens planprogram har vi understreket at det er viktig at alle i den ny kommunen får lik tilgang til kommunikasjon, tjenester og tilbud i sitt nærmiljø. Dette gjelder også tilgang til fritidsaktiviteter, natur og rekreasjonsområder. I denne sammenheng mener vi at det er viktig å utrede temaene «Grønnstruktur, grøntområder og friområder» og «Vann og vannmiljø» for hele kommunen.

FNs Bærekraftsmål

Det er positivt at 6 av FNs bærekraftsmål ligges til grunn for satsningsområdene, men vi mener den miljømessig dimensjonen kommer lite fram i planen. Vi vil også foreslå at flere viktige og relevante mål tas inn. I tillegg til de målene man har plukket ut, mener vi man også må vektlegge disse bærekraftsmålene:

• Tilgang til bærekraftig energi
• Hav- og marine ressurser
• Bruk av jordas økosystemer

Til hver av disse målområdene må det knyttes mer konkrete måltall og indikatorer, blant annet knyttet til reduksjon av utslipp, bruk av lavutslippsenergiformer og bærekraftig transport. Vi mener også man må ha mål for sikring av strandsoner og kystnære områder, sikring av biologisk mangfold og vern av dyrka mark, med nullvisjon for nedbygging. Her kan man ha måltall på bevaring av arter, grøntområder, viltkorridorer/grønne korridorer, sammenhengende turveier, osv. Vi tror en samlet naturutredning (se naturgrunnlaget) vil gi det nødvendige utgangspunkt for måltallene.

For tilgang til natur kan det settes konkrete mål for innbyggernes tilgang til grønne nærområder av en minimumsstørrelse (50 mål?). Vi savner også mer konkrete mål (ambisjoner) for klimavennlige transport, for eks. kommunens egen bruk av sykler og elbiler mm.

Naturgrunnlaget

Naturvernforbundet mener at man nå, med oppstart av en ny sammenslått kommune, må gjennomføre en kursendring når det gjelder arealbruk og nedbygging av natur- og landbruksareal. Gamle Asker har en historie med høy nedbygging av landbruksareal, og en nylig vedtatt plan viser at trenden fortsetter. Med den foreliggende handlingsplanen synes det som man i stor grad viderefører Askers utbyggingspolitikk, som medfører ytterliggere press på naturgrunnlaget. Det sies blant annet at en drive «et aktivt jordvern» (side 133), men samtidig bare «redusere nedbygging av dyrket mark», som er svært lite forpliktende. I lys av at gamle Asker i 2019 var på «norgestoppen» i nedbygget dyrket mark, er det på tide å ta en pause. Man bør ha et mål om ingen nedbygging av aktiv landbruksjord og helt minimal nedbygging av dyrkbar jord.

 

For å oversikt over naturverdiene og ta tilstrekkelig hensyn til disse i planlegging og forvaltning mener vi man må gjennomføre en registrering og vurdering av de samlede naturforekomstene i hele kommunen. Dette må omfatte:

• Kystsonen og øyene, med kyststi og 100m byggeforbudssone
• Vann, vassdrag med vannlevende dyr og amfibier
• Grøntområder i byggesonen
• Landbruksarealet
• Sammenhengende skog og grønne områder
• Gjenværende viktige biotoper i skogen og i Marka, med angivelse av hvor markagrensen skal gå
• Vilt, hekke- og spillområder og trekkveier
• Ulovligheter som må følges opp

Først når man har en slik oversikt kan man planlegge hvor man kan bygge boliger, senterområder og legge nye samferdselsanlegg.

Bærekraftige byer og samfunn

Utbyggingsstrategi, arealbruk, senterstruktur, lokale tilbud og kommunikasjoner er helt sentrale elementer i bære kraftige samfunn. Vi mener man må være mer konkret og streng i strategien for å gjøre Askers «steder» mer bærekraftige.

På side 40 heter det «Det er nødvendig med betydelige investeringer i årene fremover for å imøtekomme de store utbyggingsbehovene». Hva disse utbyggingsbehovene bestå i kunne være konkretisert.

Det drøftes lite i handlingsplanen hvilken befolkningsutvikling det legges opp til, spesielt i lys av at befolkningsveksten i Norge trolig vil svekkes/stagnere pga. av lave fødselstall og liten innvandring. Dette bør også få konsekvenser for Asker kommunes planer.

Statusbeskrivelser i handlingsplanen viser at det er og fortsatt vil bli gjennomført betydelige utbyggingsprosjekter i mange deler av den nye kommunen.  Så langt vi kan se er det ikke gjennomført noen samlende konsekvensanalyser av disse for trafikale forhold, bærekraft, klima- og miljø, press på friluftsområder osv.

På side 40 sies det under strategi, 4. pkt: «Asker kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet med å videreutvikle de urbane tettstedene». For oss er det uklart hva som ligger i denne formuleringen.

Det er nevnt at Asker har 4000 hytter, og vi mener man må ha klarere mål og føringer for hvordan man ønsker hytteområdene skal utvikle seg. En fare ved for stor utbygging av hytter er at man bygger ned de kvalitetene som er attraktive ved «hyttelivet». Vi mener man må være restriktive til hvor mange nye hytter man skal tillate, og nøye vurdere hvor man eventuelt skal tillate ny hyttebygging. Vi er også skeptisk til å omgjøre hytter til boliger. Dette vil i mange tilfeller blir boliger som ligger spredt og på steder med dårlig kommunikasjon, dette vil stride mot en utbyggingsstrategi hvor knutepunkter er viktige.

Handling mot klimaendring

Vi er enige i at vei­trafikken er den største enkeltutslippskilden, men også generell energibruk og byggeaktivitet medfører store utslipp. På dette feltet må kommunen ta et globalt ansvar og ikke bare se på eget utslipp. Kommunen må bidra til å redusere utslipp fra innbyggere, næringsliv og transport som berører kommunen. Vi ser at andre kommuner har kommet lengre enn Asker på dette feltet, og vi mener man her må konkretisere tiltakene og tørre å sette mål som gir merkbare endringer. Dette kan være konkrete tiltak på:

• Nye kollektivløsninger
• Trafikkregulerende tiltak
• Endringer i parkeringstilbud og redusert antall parkeringsplasser på arbeidsplasser
• Krav om bruk av fornybar energi til oppvarming
• Strengere holdning til å overholde senter- knutepunktstrategien
• Krav til omfang og materialbruk i nye bygg og anlegg
• Forbruk og gjenbruk

Vi har registrert at man innser at «Utslippene av klimagasser må kuttes kraftig», men vi etterlyser de virkningsfulle og forpliktende tiltakene.

Føyka

Vi ser at det er satt av midler til kommunens del av forberedelser til Føyka-utbyggingen. Da denne nå antagelig er lagt på is, vil vi foreslå at noe av dette beløpet brukes til den naturkartleggingen vi har foreslått.

Mvh
Naturvernforbundet i Asker
Jan Häusler
leder