NiB mener at 440 nye boliger pr år de nærmeste 16 årene vil dekke en rimelig befolkningsvekst i samme periode.Enkelt friluftsliv og tilgang til grønne lunger og trygge gang- og sykkelveier er viktige elementer for å fremme folkehelsen  for små og store.En god arealstrategi vil være å fortsette utbygging i gjeldende områder: Sandvika, Vøyen, Fornebu og i tillegg satse på knutepunkt-utbygging/fortetting langs Kolsåsbanen og jernbanen. Dyrket og dyrkbar jord må vernes. Baner og veier må kunne ta unna den økende biltrafikken.

Bærum kommune

v/kommuneplansjef Dag Olsen

1304 Sandvika                                                                                   

post@baerum.kommune.no                                                                                  7.  Mai 2013

Høringsuttalelse til Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategier 2013-2030

ArkivsakID: 12/23156

Innledning

Vi må regne med at det fortsatt vil bli lagt stort press på kommunen fra grunneiere ,utbyggere og overordnede myndigheter for en utbygging og arealbruk som vil  true  natur- og kulturlandskapsverdiene i Bærum. I den forbindelse minner vi nok en gang om at Bærum har noe av landets rikeste biologiske mangfold og beste dyrkningsjord som kommunen har et ansvar for å ivareta på best mulig måte.

Nåværende kommuneplans arealdel for 2010-2020  bygger som kjent bl.a. på følgende punkt i dens planprogram: «Bærums kvaliteter som overveiende grønn og landlig kommune skal ivaretas, med preg av store grøntområder og gode biologiske ferdselsårer mellom fjorden og marka.» Naturvernforbundet i Bærum vil at denne visjonen skal videreføres og at den må reflekteres i arealstrategien.

Samfunnsdelen

Befolkningsvekst

Vi mener det er fornuftig å forholde seg til SSBs befolkningsfremskrivning for de nærmeste 17 årene. Den viser en antatt økning på 17000 nye innbyggere og et antatt behov for ca 7000 nye boliger frem til 2030. Det betyr et behov for ca 440 boliger i året i perioden 2014-30.  Dette antallet vil gi mellom en lav og moderat befolkningsvekst som vi mener vil kunne gjøre det mulig å opprettholde  visjonen om å beholde Bærum som en overveiende grønn og landlig kommune, vel og merke hvis boligbyggingen konsentreres om sentre, knutepunkter og stasjonære områder. Med ca 440 boliger bygget pr år i gjennomsnitt og med Bærums boligfaktor på ca 2,5 gir det en netto tilvekst i kommunen på noe over 1100 nye innbyggere pr år, som er stort bidrag fra Bærum kommune når hovedstadsregionen får stor tilflytning i årene som kommer.

Folkehelse

Statistikk viser at 75 % av befolkningen benytter seg av friluftsaktiviteter, mens bare 18 % er knyttet til idrettslag. Det enkle, uorganiserte friluftslivet er det viktigste for majoriteten av befolkningen i et folkehelseperspektiv. Tilgang og nærhet til grønne lunger i boligområdene  er derfor essensielt. Gang- og sykkelveier må være tilgjengelige og trygge i nærmiljøet og som transportmulighet over lengre avstander.

I en miljøundersøkelse referert i Budstikka 23.11.12, hvor de 10 største kommunene i landet og tre byer sammenlignes, påpekes det at Bærum kommune har tredje lavest andel av innbyggere bosatt i tettsteder  med adgang til nærturterreng. Dette tilsier at de grønne lungene i boligområdene må bevares og nye etableres nær nye boligkonsentrasjoner. Kommunale midler til fysisk aktivitet og idrett bør derfor i større grad enn nå prioriteres til kjøp av arealer til grønne lunger fremfor anleggsbaserte og kostbare idrettsanlegg som dessuten  driftsmessig er kostbare.

Barn og unges oppvekstvilkår

For å sikre alle barn en god oppvekst, er nærhet til friområder, store som små, viktig.

Små skogholt og fjellknauser ved og blant  bebyggelse er eksempelvis viktige arenaer, særlig for de små. En innføring av områderegulering av boligområder er en måte å kunne bevare eller etablere  små friområder. Kommunen bør kjøpe opp slike som et ledd i å sikre nærhet til naturen for barn og unge.

Arealstrategier

For å unngå nedbygging av landbruksjord og grøntområder, er fortetting en nødvendig strategi. Spørsmålet er hvordan fortetting skal foregå. Følgende sitater fra høringsnotatet legger føringer for hvordan fortetting/utbygging må håndteres/ikke håndteres:

 ”En situasjon med vedvarende høy vekst krever gode fysiske løsninger slik at kvaliteten på våre omgivelser ikke forringes og viktige verdier går tapt.”

”Kun ca 30 % av boligbyggingen de siste ti årene har funnet sted innenfor de hovedutbyggingsretningene som er vedtatt i gjeldende kommuneplan. I enkeltsaker har kommunen hatt en mer liberal praksis på tross av et uttalt ønske om å begrense fortettingen utenfor hovedutbyggingsområdene. Kommuneplanen har generelle rekkefølgebestemmelser for krav til kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur. Disse bestemmelsene brukes i liten grad som grunnlag for å styre utbyggingen i enkeltsaker.”   

«Vi vil styre boligbyggingen mot høyere fortetting i utvalgte områder og mindre fortetting i resten av kommunen»

«Vi skal kreve reguleringsplan før boligbygging»

Våre krav til  arealstrategien er:

• Landbruksområder skal ikke omdisponeres til byggeområder. Disse er dessuten friområder for befolkningen i vinterhalvåret.
• Fortetting skal skje nær utvalgte knutepunkter for kollektivtransport
• Fortettingen skal som en hovedregel skje innenfor en radius på 500 meter fra tog/t-banestasjon
• Fortettingen skal være skånsom, dvs. at grønne lunger bevares og nye etableres
• Restriktiv boligbygging praktiseres utenom den arealstrategien som vedtas
• Reguleringsplan for boligbygging. Dette bør gjelde all boligbygging, også ved fradeling. Reguleringsplanenes bestemmelser skal sikre verdifull natur/biologisk mangfold på tomten.
• Rekkefølgebestemmelsene for sosial og teknisk infrastruktur må overholdes

Modeller for fremtidig arealutvikling i Bærum

Modell 1

Videreføring av gjeldende kommuneplan og arealstrategi

Modellen forutsetter ikke omdisponering av jordbruksområder (bortsett fra Smiejordet på Fossum) eller grøntområder utover det som er avsatt til utbyggingsområder i gjeldende kommuneplan. Denne modellen vil ikke fange opp nye knutepunkter og stasjonære områder, spesielt langs Kolsåsbanen, og bør derfor ikke velges.

Modell 2

Utvikling av sentre, knutepunkter og stasjonsnære områder

Modellen baseres på utbyggingsområder i gjeldende kommuneplan, supplert med flere nye strategiske utbyggingsområder. De nye utbyggingsområdene ligger langs banenettet, i hovedsak Kolsåsbanen og jernbanen. Utbygging langs banestasjonene vil bidra til økte kollektivandeler og bygge opp under kollektivtrafikken. Modellen er i tråd med prinsippene i samordnet areal- og transportplanlegging.

Ved utbygging av alle nye strategiske områder vil ca. 2600 dekar berøres, enten ved transformasjon av allerede bebygde områder eller omdisponering av LNF-/grøntområder hvorav sistnevnte vil utgjøre om lag 700 dekar. En betydelig del av de 700 dekarene vil være landbruksjord hvilket i et langtidsperspektiv må være en feil overordnet strategi. Modellen har altså store arealkonflikter.   

På strekningen Kolsås-Bekkestua legges det opp til minimum 4000 nye boliger i perioden, maksimum 7500. Maksimumstallet forutsetter nedbygging av mye landbruksjord og kan derfor ikke aksepteres.  Selv minimumstallet på 4000 vil dekke nesten 60 prosent av SSBs befolkningsfremskrivning og i tillegg kommer fullførelsen av de eksisterende hovedutbyggingsretningene. Videre foregår det fremdeles en betydelig boligbygging utenom hovedutbyggingsretningene og vi nevner som eksempler snart Fram på Rykkinn og nå nylig godkjennelsen av lavblokker på Øvrevoll galoppbane.        

Modell 3

Byutvikling i noen få områder

Utbyggingsbehovet legges i hovedsak til de strategiske områdene i modell 1, men legger til grunn en vesentlig større utbygging innenfor disse. Det er særlig utbyggingsområdet på Fossum som utvides vesentlig. Store landbruksområder vil her bli omdisponert til et bymessig område og vi har liten tro på at overordnede myndigheter vil godta dette både av den grunn og at byutviklingen her forutsetter en baneforbindelse. Her er det nok å henvise til alle de andre nødvendige samferdselsprosjektene i Osloområdet som det står strid om prioriteringen av. En sidebane opp til Fossum synes for øvrig lite realistisk.  

Vurdering og konklusjon

Modell 1 kommer ikke i konflikt med LNF områder, men er i liten grad fremtidsrettet med hensyn til knutepunktutbygging.

Modell 2 ivaretar prinsippene i samordnet areal- og transportplan, men har som premiss stor grad av nedbygging av landbruksområder. Nåværende utbyggingsområder er med i modellen.

Modell 3 vil føre til en dramatisk endring av Fossum-/Griniområdet. I tillegg blir det historiske kulturlandskapet på Jong og Bjørnegård innlemmet i Sandvika by. Betydelige landbruksområder vil bli nedbygd.

Felles for alle modellene er at baner og veier må kunne ta unna den økende  biltrafikken. Selv med lett tilgjengelighet til  kollektivtransport viser all erfaring at mange likevel velger å bruke bil, selv over korte avstander. Allerede overfylte veier vil dermed bli ytterligere belastet hvilket miljømessig (støy, forurensning, eventuelt veiutvidelser og nye veier) blir en negativ faktor i Bærums utvikling.

Naturvernforbundet i Bærum konkluderer med følgende:

• Vi går for en moderert Modell 2. Med moderert mener vi  at det ikke skal bygges på dyrket og dyrkbar jord, at eksisterende grøntområder bevares og at nye grønne lunger, både store og små, etableres i nærheten av der folk skal bo.
• Vi mener at antallet nye boliger pr. år skal ligge på maksimum gjennomsnittlig ca. 440 boliger pr. år som kombinert med en moderert Modell 2 vil kunne ivareta Bærum som en tilnærmet grønn og landlig kommune.
• Kommunen må prioritere kjøp av eiendommer som legges ut til grønne lunger i nærheten av der folk bor i pakt med at 75 % av befolkningens fysiske aktiviteter utøves gjennom  friluftsliv.
• Det skal kreves reguleringsplan m/bestemmelser for all boligbygging slik at tomtens naturverdier bevares.
• Det må praktiseres en restriktiv boligbygging utenom de boligområdene som ligger inne i arealstrategien.    
• Rekkefølgebestemmelsene for sosial og teknisk infrastruktur må overholdes

Vennlig hilsen

Bjørn Kåre Salvesen

sign.

Leder

Naturvernforbundet i Bærum

Oppdatert 2013.06.16.