Gammel skog – alder

Gammelskog er når skogen har nådd en tilstand hvor alle endringer skjer på skogens egne premisser, også kalt for hogstklasse 5 – klar for hogst, blant skogbrukere. Det første kjennetegnet på en eventyrskog er altså at det er høy alder på mer enn 90 % av skogen.

Størrelsen på et tre er ikke nødvendigvis i samsvar med alderen, da et undertrykket tre på 15 cm i diameter kan være eldre enn et stort tre som har hatt gode vekstbetingelser med hurtig vekst. Alderen på skogen er derfor lettest å se på barken, glatt bark betyr hurtig tilvekst i diameter (ungdom), mens grov, skorpete bark forteller om elde. Desto grovere bark, desto mindre tilvekst, og desto eldre er treet.

Variasjon og mangfold

Variasjon og kontraster åpner for undring og assosiasjoner. Mangfold i treslag og variasjon mellom åpen og tett skog, bidrar til hvordan vi opplever skogen, og hvordan skogen former ulike «rom». Men også variasjon i undervegetasjon, topografi og landskap, vann og væte er karakteristisk for naturskogene.

Våre sanser tiltrekkes av variasjoner og kontraster; i stien vi går på, i skogrommene som veksler i størrelse og form, bratt og flatt terreng, vekslinger i vegetasjonen, både av trær og undervegetasjon. Lune og forblåste steder. Dyp skog og utsikt.

Uberørt, naturlig

Uberørthet i skogen framstår som en kontrast til byen og det menneskeformede landskapet som er i kontinuerlig endring.

I denne sammenhengen framstår tidligere plukkhogde skoger som mer naturlige enn ensaldrede skoger framkommet ved flatehogst. Kjennetegn på naturlig skog er blant andre en variert alderssammensetning, en del døde trær (stående og liggende), og en rik og variert skogbunn.

Skog som har fått stelle seg selv gjennom lengre tid beskriver livsløpet; tilpasning til jordsmonn, vann, lysforhold og naturkrefter. Elementene i et naturlig miljø utgjør et harmonisk hele.

Vilt og kupert terreng, utsikt

Store sprang i topografien, stup, rasmark, ville juv og revner kan gi spenning og skikkelig eventyrstemning. Stup og skrenter er vegger i rom nede i terrenget, og gir samtidig godt utsyn når man kommer opp

Vannmiljø

Virkning på landskap og vegetasjon, lyder fra surklende myr og klukkende bekk, fossebrus, skodde og frostrøyk over stille vannspeil.

Vannfallet renner og strømmer, styrter og fosser, bruser og skummer. Men lenger ned risler bekken roligere gjennom skogen og blir tjern. Tjernet er et mål, både for vannet og for oss. Tjernet er og lar oss bli. Vi kommer dit gjennom skogen og vet plutselig at vi er fremme. Et sted åpenbarer seg i det grenseløse.

Vannet har lyder og skaper bilder. Vannet skaper rom. Vi fjetres av skodden og frostrøyk over stille vannspeil.” ( … ) Vann er fantasieggende og illustrerende; det stømmer gjennom alt, gir liv, former terreng, speiler skogen …

Christian Norberg-Schulz: Minnesjord

Historie

Spor etter tidligere tiders virksomhet er viktige i vår opplevelse og identifisering i eventyrskogen. Hustufter, voller, røyser, gjerder og gjengrodde veifar, fundamenter etter vasshjul og kverner vitner om tidligere tiders slit, oppfinnsomhet, nøysomhet og utnyttelse av lokale ressurser.

Særegent, eventyrlig, trolsk

Har stedet en egenart, et særpreg, er det originalt? Avviker det fra omgivelsene? Er det noe ved det som vekker og utfordrer fantasien? Rare former, rom, uoversiktlige kløfter og former. Inspirert av eventyr-illustrasjonenes billedverden: naturvesener, uorden, dunkelhet, veltede trær, naturkreftenes virkning og tidens tann.

I eventyrskogen får vi fine opplevelser og stemninger. Gode minner lagrer seg i hukommelsen og skaper sammen med andre typer erfaringer (kunst, litteratur mv), forventninger om å kunne komme igjen og oppleve det samme på nytt. Forventningen kan snus til skuffelse, dersom området og opplevelsen er ødelagt i mellomtiden. Steder blir en del av oss selv, av vår identitet. Blir stedet endret, gjør det noe med oss selv. Gjenkjennelse er en forutsetning for å bygge opp og styrke sitt personlige forhold til skog og landskap.

Romopplevelse

Følelsen av å gå inn i skogen, å gå mellom trærne er en viktig innfallsport til opplevelsen. Når vi går på en sti, med gulv av jord og stein, barnåler, mose og lyng, vegger av trær og busker. Rommet endrer seg etter hvert som vi beveger oss innover. Det åpner seg og lukker seg for oss, og spenning oppstår når vi bare kan ane hva som befinner seg bak neste sving.

Romdannelsen kan spenne fra vide landskapsrom – vann og myr omsluttet av åser – til rommet mellom to steiner. Også menneskeskapte åpninger i skogen, som setervoller, markaplasser og små glenner i skogen kan være flotte opplevelser av rom. Romopplevelsen og vekslingen i skogrommene er avgjørende for hvordan vi opplever en skog.

Ensaldret skog skaper ikke rom, men plukkhogde skoger kan det. Plukkhogsten gir vesentlig større lystilgang med tilhørende friskhet i undervegetasjonen; gulvet få et særpreg, vår oppfatning av rommet forsterkes.  Romopplevelsen kan gir oss følelser for stedet som knytter oss til det.

Stillhet

Fravær av de menneskeskapte lyder som omgir oss til daglig gjør det mulig å oppleve naturens egne lyder med fuglekvitter, bekkesikkel, vindens susing i trekronene, og våre egne hjerteslag.