Hvor er det bærekraftige Asker?
Vekstpolitikken krever stadig økende forbruk av ulike ressurser. Landbruksarealet bygges fortsatt ned, grønne lunger fjernes, nye utbyggingsområder blir renset for fri natur, 100meter skoger og andre lekeområder for barn fjernes. Hovedårsaken er den sterke veksten.
Grenser for vekst – også i et bærekraftig Asker
Asker kommune ønsker å framstå som en grønn og bærekraftig kommune. Samtidig holder kommunen fast på en politikk basert på økt tradisjonell økonomisk vekst og en fortsatt betydelig årlig befolkningsvekst. Men denne utviklingen vil ikke være bærekraftig i lengden, hverken i et klima-, miljø- eller naturvernperspektiv.
Det er flott at Asker kommunen er opptatt av å gjøre kommunen mer klima- og miljøvennlig, og det igangsettes en rekke positive enkelttiltak som f. eks. miljøvennlige bygg, bedre sykkelveier og tilrettelegging for lokal tettstedsutvikling. Men dette vil ha begrenset betydning så lenge politikerne ikke griper fatt i hovedproblemet: en vekstpolitikk med stadig økende forbruk av ulike ressurser. Landbruksarealet bygges fortsatt ned, grønne lunger fjernes, nye utbyggingsområder blir renset for fri natur, 100meter skoger og andre lekeområder for barn fjernes. Hovedårsaken er den sterke veksten i boligbygging og næringsutvikling som beslaglegger stadig større arealer, og medfører mer trafikk og økt bruk av energi.
Vi opplever daglig at den økende befolkningen skaper press på kommunens ressurser. Stadig flere mennesker som søker ut i naturen i helgene skaper parkeringskaos ved populære utfartsområder. Tilgangen til sjøen blir mindre og mindre pga. mange dispensasjoner til å bygge i strandsonen.
Kommunens fokus på FNs bærekraftsmål er bra, men kommunen har bare valgt å se på kun 6 av disse. Hvorfor ikke vektlegge andre som mål nr. 14: Liv under vann og 15 Liv på land? Kommunen burde ta utgangspunkt FNs definisjon: Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Ordfører Lene Conradi hevder i Budstikka i høst at «Asker er i ferd med å styre samfunnsutviklingen i en klimavennlige og bærekraftig retning», basert på en fortsatt tradisjonell, men «grønn» økonomisk vekst. Dette bygger på sviktende forutsetninger: 1) At å erstatte en ressurs med en annen gir mindre forbruk, f. eks. erstatte fossil energi med elektrisitet. Men også fornybar energi har en miljøbelastning som gjerne er like stor. 2) At økt økonomisk vekst kan forvares med nye produkter som er mer miljøvennlige i bruk i Norge. Men dette skyldes svært ofte at belastningen skjer i andre land, og at miljøulempene ved transport ikke er regnet inn. FN klimapanel har vist at forbrukersamfunnet med velstandsvekst og økende energiforbruk fører til miljøødeleggelse og rovdrift på naturressurser. Derfor bør vi i økende grad satse på en sirkulær gjenbruksøkonomi.
Et siste poeng: Den pågående pandemien har vist at konsentrasjon gjør oss mer sårbare; mindre befolkede områder, med god tilgangen på friområder i nærmiljøet, har stort sett mindre smitte og den er lettere å håndtere. I et slik perspektiv er det meningsløst å bygge ned Føyka, Asker sentrums perle for barn og unge.