Skogforvalter Kildal begrunnet i 1922 vernet blant annet med at området ville være av stor interesse om 100 år. Lite visste han hvor rett han skulle få. På grunn av den grundige kartleggingen av skogens utvikling etter mange hundre år uten nevneverdige hogstinngrep er Karlshaugen naturreservat i dag et unikt område for å studere gammelskogens dynamikk og effekten av skogvern. Siden 1922 har mesteparten av skoglandskapet i Norge blitt omvandlet til treplantasjer, og gammelskogens utrolige naturopplevelser blir stadig færre og vanskelig tilgjengelig.

Jubileumet ble markert med en guidet tur sammen med Per Holm Nygaard, forsker ved NIBIO. Han har forsket på reservatet siden 1990, og kjenner hvert eneste tre i området. Karlshaugen er et lite område i seg selv, men med enorme variasjoner og store opplevelser. Gjennom reservatet fører Per oss over skrinne furukoller, gjennom intakte myrer og inn i den mystiske gammelskogen.

Vi stopper først ved et myrdrag, hvor en liten bekk renner ut fra myra. Passende nok ligger en stokk på eksponert grunnfjell, et innbydende og perfekt sted for en rast. Myrullen flagrer i vinden og bekken klukker forbi mens Per forteller entusiastisk om forskningen som er gjort i området.

Det er skogens dynamikk som er kjernen i forskningen som gjøres her. Kunnskap om hvordan vegetasjon har forandret seg, og hvordan aldersfordelingen blant trærne har utviklet seg gjennom tiårene. Per forteller at det tidligere var en gjengs oppfatning om at skogen oppnådde en likevekt ved en gitt alder, altså at den produserer like mye karbon som den lagrer. Undersøkelser som de gjort på Karlshaugen har tvert imot vist at karbonlagrene øker med en økende alder på skogen, og at selv 300 år gamle grantrær reagerer med økt tilvekst ved forstyrrelser som eksempelvis gir treet bedre lysforhold.

På vei mot den delen av reservatet hvor det finnes mest død ved stopper vi ved en liten, puslete gran. Den fremstår som en nykommer her i skogen, med sine drøye 100 cm blant høyreiste grantrær. Per smiler lurt og ber oss om å gjette på treets alder. Vi gjetter at den må være et sted mellom 10 og 20 år. Nei, grana er like gammel som reservatet selv, nemlig 100 år. Sånn er det nemlig i gammelskogen, en må vente tålmodig på sin tur. Forbauset går vi videre, undrende over hvilke flere overraskelser som venter.Vi bruker noen timer på å rusle rundt i reservatet. Per forteller om forskningen de har gjort på karbonlagring i myr og skog, og understreker viktigheten av uforstyrret natur for at denne effekten skal være størst. For det er jo nettopp her, i den boreale barskogen som får stå i fred, at det meste av er karbonet lagret.

Utviklingen i skogen her er også fotografisk dokumentert. Ved veis ende rusler vi langs tjernet som Per viste historiske fotografier fra tidligere, et fra 1930, og et fra 1997.  Landskapet vi ser foran oss er tilnærmet likt som på bildene, og heldigvis vil det se likt ut også neste gang vi kommer på besøk. Det er ikke gitt i en tid med skyhøye tømmerpriser og et altfor lavt skogvernbudsjett.

Kildeliste og annen spennende lesning

Nygaard, Strand, Stuanes (2017): Gap formation and dynamics after long-term steady state in an old-growth Picea abies stand in Norway: Above-and belowground interactions. Lenke: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ece3.3643

Nygaard & Ødegaard (1999): Sixty Years of Vegetation Dynamics in a South Boreal Coniferous Forest in Southern Norway

Nygaard (1999), NIBIO Rapport: Effects of sulphur and nitrogen on boreal forest vegetation, soils and nutrient uptake

Braathe & Nygaard (1992), NIBIO Populærvitenskapelig: Karlshaugen – et fredet skogområde i NittedalBraathe (1980), NIBIO Rapport: Karlshaugen – et fredet skogområde i Nittedal