Innspill til kommunedelplan klima, energiplan og miljø

post@asker.kommune.no
                                    

Hvalstad 28.09.2018


Deres ref.: 0034/18

Viser til høringsutkast på kommunene hjemmesider.
Vi beklager at vi av kapasitetsårsaker ikke har kunne gå i detalj på de mange interessante temaene i denne planen, men vi har tidligere svart på noen av de underliggende planene.

Med dagens utvikling av klimaet, med stadig økende nedbør, uvær og stormflo, er denne planen svært viktig for å bidra til å begrense denne utviklingen.
Vi tror man må gå langt lenger enn planen legger opp til for å ha en realistisk forhåpning om å gjøre noe som monner.

Kunnskapsgrunnlaget viser klart at man må gjøre noe drastisk med de faktorene som har størst betydning:

•    Transport og reise
•    Mat og matproduksjon
•    Energiforbruk til bolig og næring
•    Utbygging og materialbruk
•    Utslipp av plast og næringsstoffer til vann og luft

Alle andre problemområder blir svært små sammenlignet med disse. Vi tror man må bruke sterke virkemidler for å snu trenden i klimautviklingen. Å bare lite på teknologisk utvikling vil ikke føre fram. Alle må bidra og eventuelt forsake goder og levestandard for å oppnå en positiv endring.

Kommuneplanen og arealbruk
En av nøklene til å tilpasse seg til mindre transport, mer bruk av kollektive løsninger og tilgang til tjenester og service, er kommuneplanen. Man må i framtiden kun tillate utbygging og fortetting i sentrale områder. Samtidig må en ikke fortsette å bygge ned LNF-områder, da det å bevare skog og andre grønt-områder er svært klimavennlig. Klimaplanen må argumentere for en mer klima- og miljøvennlig arealbruk og bidra til effektiv kommunikasjon i og mellom knutepunkt i og utenfor kommunen.
Ellers er den sterke veksten vi ser i Asker i seg sjøl negativ i et klimaperspektiv.

Asker kommune
Vi har inntrykk av at kommunen gjennom flere år har jobbet godt med eget klimaavtrykk, både når det gjelder bygg, transport og drift av bygg og anlegg. Man har oppnådd ganske mye, men det er selvsagt mulig å bli enda bedre på de tekniske tiltakene.
Det er flere områder Asker kommune kan bidra i det videre arbeidet:

  • Klimavennlig valg for kommunens egen transport, dvs. el-biler, sykkel, kollektivløsninger eller til fots, samt å redusere transportbehovet generelt
  • Påvirke innbyggerne til å gjøre klimavennlige valg; utbedre boliger, oppvarming, transport og avfall
  • Sørge for at barn i størst mulig grad går/sykler til skolen ved tilrettelegging og motivering av foreldre
  • Idrettsarenaer, klubber og andre fritidsaktiviteter blir lagt sentralt i forhold til boligområder og skole


Privat forbruk
Et stort bidrag til klimautslipp er transport og aktiviteter i forbindelse med fritidssysler, helgereiser og bruk av hytter på fjellet og ved sjøen. Det er et viktig opplysningsarbeid som må gjøres for at folk nøyere vurderer hvilke turer man velger, og hvor ofte man reiser til f.eks. hytta. Kanskje man bør motivere til innenlands ferieturer og lengre opphold på fjellet eller ved sjøen, når man først reiser.
Kveldsaktiviteter for både barna og voksne kan foregå langt avgårde, og da ofte med bil som eneste transportmulighet. Kommunen må legge til rette for at varierte tilbud til unge og gamle finnes i nærmiljøet.

Vi vil i denne sammenheng også henstille til at man fortsetter det gode arbeidet med arrangementer for gjenbruk, bytte og reparasjon av klær og gjenstander. Det er viktig å motarbeide trenden hvor barn stadig skal ha det aller nyeste og dyreste til enhver tid.
Et stadig krav om større boliger er også negativt, klimamessig, og spiser opp gevinsten ved etterisolering og kvalitetsheving av eldre boliger.


Transport
Kommunen må legge til rette for at jobbreiser kan skje uten bruk av egen bil. Utbygging av nye veier stimulerer til økt trafikk. Eksisterende veier må prioriteres for nødvendig godstransport og kollektivtrafikk. Nødvendig biltrafikk må snarest over på elektrisk drift, hydrogen er ikke bærekraftig. Dette kan gjøres ved at alle ledd i kollektive jobbreiser blir raske og billige, og fordelaktig i forhold til bruk av bil. Kollektivtilbudet må være økonomisk og tidsmessig gunstig også for fritidsreiser.
Vi tror man både må legge til rette og lage bedre løsninger – og legge begrensninger på valg som ikke er klimamessig gode.
Tiltak kan være gunstige billettordninger, rutefrekvens og raske overganger – men også veiprising, parkeringsbegrensninger eller «personlig kjørekvote».

Vi er veldig opptatt av  at det blir lagt til rette for økt bruk av sykkel, som vi vektla i vår uttalelse til sykkelplanen.

Mange har store forhåpninger til at teknologien vil «redde» oss fra de ulempene som vil komme med klimaforverringen. Vi tror man kan ha glede av teknologiske framskritt, som el-sykkel og el-bil, men dette er antagelig ikke nok til å snu utviklingen. Alle må være forberedt på å endre adferd og holdning til forbruk og klimaavtrykk.

Byggeaktivitet
Kommunen må bidra til at byggeaktiviteten blir redusert til det som er absolutt nødvendig. Grunnen til dette er at bygg og anlegg har en svært dårlig klimaprofil. Spesielt medfører store samferdselsanlegg veldig store klimautslipp som det vil ta mange år å «rette opp». Årsakene er følgende:

  • Materialer – store mengder ny byggematerialer skal produseres og transporteres. Spesielt betong forårsaker store CO2 utslipp
  • Transport av masser – steinmasser er vanskelig å bruke lokalt, må transporteres over lange avstander
  • Maskinbruk – både små og store prosjekt medfører omfattende bruk av maskiner som gir store CO2 utslipp
  • Nybygg og ombygging gir mye rivningsavfall. Byggematerialer gir store mengder plastemballasje og restavfall

Vi vil oppfordre til at man:

  • Nøyere vurderer rehabilitering i stedet for nybygg
  • Er mer restriktiv til å godta ombygging når endret bruk i øyeblikket er mer gunstig. Typisk bolig- næring.
  • Kreve regnskap over forbruk og gjenbruk av materialer i alle byggeprosjekter – og følge dette opp

Det er også en stor utbygging- og oppussingsaktivitet i private boliger. Dette arbeidet er i selg selv energikrevende og skaper store mengder avfall. I tillegg øker ofte de tekniske installasjonene og oppvarmingsbehovet fordi boligene stadig blir større. Kommune kan påvirke dette ved å stimulere til riktig miks av små og store boliger, samt ved å stille riktige krav i reguleringsplaner og byggetillatelser.

Landbruk
Landbruket er kanskje ikke en stor næring i «gamle Asker», men vil bli mye større i «nye Asker», så vi mener det er viktig å ha en holdning til landbrukets klimaavtrykk og påvirkning på miljøet. Mye av landbruksvirksomheten er mekanisert og «industrialisert» og krever store arealer og effektiv drift. Dette medfører omfattende bruk av maskiner, sprøytemidler og gjødsel som påvirker omgivelser og miljøet. Kommunen må ikke godta at mindre områder blir utbygget, men heller stimulere til variert drift på disse områdene. De kan bli verdifulle i framtiden.

Avrenning fra landbruket og urbane områder er de viktigste kildene for negativ på virkning av vassdragene våre, samtid er det samlede «påtrykket» av kjemikalier og sprøytemidler svært negativt for insekter og dermed også fugle- og dyrelivet.
Her har kommunen både en regulering- og kontrollmyndighet, og man må sikre tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet.
Landbruket kan også ha en viktig rolle i landskapspleie og skjøtsel av viktige biotoper og naturtyper. Derfor må kommunen ha oversikt over naturverdiene og stimulere til at disse blir holdt i hevd, gjerne ved riktig beiting og bruk, eller støtte til skjøtsel.

Vi mener at den omfattende mekaniseringen i landbruket gir grunn til ettertanke. Drivstoff-forbruket er høyt og investeringsbehovet er stort. Dette framtvinger høy avkastning, stort forbruk av gjødsel og sprøytemidler, og man blir veldig utsatt for økte drivstoffpriser. Vi mener klimaplanen må stimulere til at både miljøpåvirkningen må reduseres og energiforbruket dempes. Dette kan oppveies av lavere kostnader, og at det blir behov for mer lokal matproduksjon, som kanskje er bedre betalt.

Næring
Vi har inntrykk av kildesortering og gjenbruk fungerer relativt bra i private husholdninger og offentlige institusjoner i Asker. Vi er mer tvilende til at det samme er tilfelle i kontorer, butikker og produksjonsbedrifter. Her er det økonomien som teller, og ingen føler spesielt ansvar håndtering av avfallet.
Planen må legge opp til samme standard for kildesortering i bedrifter som hos private. Det må være muligheter for oppfølging og motivasjon for å øke kildesorteringen i bedrifter.
Vi tror også et det er et potensiale for mer energisparing i bedrifter og i kjøpesentre. Her kan kommunen være pådriver ved å påvise innsparingspotensialet, og kontrollere at minimumsstandarder til energiforbruk er overholdt.

Vi mener kommunen må redusere parkeringsmulighetene i nye næringsbygg. Et ytterligere virkemiddel kan være krav om egenbetaling for parkering for arbeidstakere, ev. skattefri støtte til bruk av kollektiv transport til/fra jobb.

Forurensing
Mikroplast har blitt et svært omtalt tema, og det er viktig å forhindre forsøpling og utslipp til jord og vann. Planen bør omtale spesielt at den største kilden til mikroplast er fra bildekk!
Vi tror folk flest har et positivt forhold til håndtering av søppel og plast spesielt. Det planen må sikre er at man har kontroll med «diffuse» utslipp som fra avløpssystemet, gamle fyllinger, båthavner og private lager og deponier. Det er også behov for å ha spesiell kontroll med potensielle utslippskilder som bensinstasjoner, verksteder, vaskeanlegg, marinaer og enkelte bedrifter. Kontroll og sanering av oljetanker må fortsette.
En utfordring er avrenning fra urbane områder og behandling av snø fra brøyting. Plane må minimum legge opp til at det tas prøver slik at man har kontroll og kan gjøre tiltak hvis grenseverdier overskrides.

Elver og vassdrag
Naturvernforbundet har lest Asker Elveforums uttalelse til planen. Vi støtter denne fullt ut, og har selv ikke utdypet dette temaet.

For Naturvernforbundet i Asker

Jan Häusler
leder