I forbindelse med den kommende rulleringen av kommuneplanens arealdel inviterte Bærum kommune til å komme med innspill om arealbruk og arealbruksendringer. Her følger innspillene til Naturvernforbundet i Bærum, datert 29. februar 2008.

A. Innspill om landbruksområder

Vi siterer følgende politiske føringer og vedtak om jordvern og dyrkbar jord:

· Brev av 21.02.2006 fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet til kommunene m.fl. der Regjeringen forventer en strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon i omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord. Det er fastsatt et nasjonalt mål om halvering av årlig omdisponering av de mest verdifulle jordresursene innen 2010.

· Pkt. 3 i vedtaket da kommunestyret 17.11.1999 vedtok Landbruksplan for Bærum: ”Vern av dyrket eller dyrkbar jord skal være en av de grunnleggende premisser i arealplanleggingen.”

· Endring nr. 1f i revidert forslag til planprogram, vedtatt av formannskapet 16. januar 2008. Her lyder det bl. a. ”Under planprosessen skal landbruksplanen og andre politisk vedtatte planer med underliggende kartverk innarbeides i juridisk bindende planer og kart….I samarbeid med grunneierne gjennomføres vern at Tanumplatået som særdeles viktig kulturlandskap.”

· Da Miljømelding 2007 – 2010 ble politisk behandlet 20. juni 2007, ble følgende punkter tatt inn i meldingen: ”Rådmannen utarbeider plan for hvordan vi kan bevare de gjenværende grøntområdene og gjenværende jorder innenfor byggesonen fra videre utbygging…” og ”Verneplan for Tanumplatået skal igangsettes.”

Vi har tolket vedtaket om landbruksplanen som nevnt i et kulepunkt ovenfor som et signal om vilje til å stanse nedbyggingen av Bærums gjenværende landbruksområder, inklusive de innklemte landbruksområdene.

Følgende gårdsbruks dyrkede områder er i gjeldende kommuneplans arealdel 2002 – 2020 helt eller delvis avsatt til andre formål enn landbruk:

1. Gjønnes gård

Eier: Øystein Haslum, Gml. Ringeriksvei 56, 1357 Bekkestua. Størrelse: 137,7 dekar, inklusive gårdstunet.

I kommuneplanens arealdel 2002 – 2020 er ca. 1/3 av landbruksområdet omdisponert til boliger og resten til fremtidig idrettsanlegg.

FORSLAG: Under henvisning til kulepunktene foreslår vi at formålene boliger og idrettanlegg endres til et LNF område i kommende kommuneplan og at det dyrkede arealet reguleres til landbruk.

Gjønnes er markert som et jordbruksområde i landbruksplanens underliggende kart. Jorden brukes i dag til plenproduksjon.

Vi ber om at vårt innspill om Gjønnes gård delvis sees i sammenheng med våre innspill nr. 4 Bekkemyr (Bekkestua syd-vest) og nr. 5 Tvetermyra.

2. Løken gård

Innspillet gjelder Løkenjordet ved Kolsås som er i privat eie. Størrelse: 113, 27 dekar, inklusive gårdstunet. Jordet er inntil nå brukt til kornproduksjon.

I kommuneplanens arealdel 2002 – 2020 er den søndre delen avsatt til boligområde og grøntkorridor, mens den nordre er et LNF-område.

FORSLAG: Under henvisning til kulepunktene foreslår vi at hele jordet avsettes til LNF område i kommende kommuneplan og at det reguleres til landbruk.

Jordet er markert som jordbruksområde i landbruksplanens underliggende kart.

3. Skui søndre og Kveise

Eier av Skui søndre: Lars Lauritzen. Eier av Kveise: Ole Johan Aulie. Størrelse: ca. 71 dekar.

Jordene nedenfor og mellom gårdstunene samt vegetasjonsbeltet mellom jordene og Skuiveien er i kommuneplanens arealdel 2002 – 2020 avsatt til fremtidig boligområde med en grøntkorridor gjennom området opp mot Gamle Jarenvei.

FORSLAG OM JORDENE: Under henvisning til kulepunktene foreslår vi at jordene tilbakeføres til LNF område i kommende kommuneplan og at det reguleres til landbruk. Spesielt henleder vi oppmerksomheten på de to siste kulepunktene der det bl.a. fastslås at Tanumplatået skal vernes. Argumentet om at en utbygging ikke vil berøre jordbruksland- skapet på selve platået stemmer ikke med det underliggende kartet (temakartet) til Kulturvernplan for Bærum. Dette viser at Tanumplatåets grense i dette området ikke bare går nedenfor jordene, men også omfatter det meste av vegetasjonsbeltet nedenfor. Og det er som kjent fattet politisk vedtak om at temakartet skal integreres i kommuneplanens arealdel.

Det var vekselproduksjon på jordet til Skui søndre med grasproduksjon (rundballer) sist høst. På jordet tilhørende Kveise har det vært kornproduksjon de siste årene. Til tross for at jordloven fastslår at oppstykking og deling av landbrukseiendommer ikke skal tillates når tradisjonell driftsform er/blir truet, er dette er likevel gjort her.

FORSLAG OM VEGETASJONSBELTET: Avsettes til friområde i kommende kommuneplan. Dette begrunner vi med et punkt i retningslinjene til gjeldende kommuneplans arealdel som lyder slik: ”Innen nåværende byggeområder bør partier med sammenhengende vegetasjon søkes bevart”. Det er boligområder på begge sider av vegetasjonsbeltet og vi formoder at nevnte retningslinje beholdes i den nye kommuneplanen.

Et annet meget viktig moment for å bevare vegetasjonsbeltet er at det i randsonene mellom dyrket mark og naturmark ofte finnes et betydelig biologisk mangfold. Vegetasjonsbeltet her er også et viktig oppholdssted for viltet i området, spesielt for den truede fasanbestanden. I Frogner/Tandberg området finnes fremdeles noe fasan, og de søker av og til tilflukt i dette vegetasjonsbeltet når de føler seg truet. En nedbygging av vegetasjonsbeltet vil dermed innskrenke leveområdet for denne fuglearten.

Vi vedlegger et bilde tatt fra Jarenveien som viser en del av eiendommen til Skui søndre som vil bli nedbygget i henhold til planene.

B. Innspill om konvertering til idrettsområder

4. Bekkermyr (Bekkestua syd-vest)

Eier: Kristian Haslum. Størrelse: ca. 18,7 dekar. Jordet ble tidligere dyrket, men har de siste årene ligget brakk.

Området er regulert til vei og boliger, men er i kommuneplanens arealdel 2002 – 2020 avsatt til boligområde og en mindre del til arealkategorien ”Viktig landskaps- og turveidrag/grøntstruktur der bygge- og anleggstiltak kan tillates”. Vi forholder oss til kommuneplanens arealdel her.

I forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen til Kolsås og trikk (bybane) til Bekkestua har vi forstått det slik at det i den nordre delen av jordet vil bli anlagt en midlertidig snusløyfe for trikken.

Et vedtak i Miljømelding 2007 – 2010 gikk ut på at rådmannen skal utarbeide en plan for hvordan vi kan bevare de gjenværende grøntområdene og gjenværende jorder innenfor byggesonen fra videre utbygging. Norge har dessuten sluttet seg til Den europeiske landskapskonvensjonen som legger vekt på hverdagslandskaper der folk bor og barn vokser opp.

FORSLAG: Bærum kommune kjøper Bekkemyr som dernest reguleres til idrettsområde for uorganisert idrett. Bekkemyr og Tvetermyra (se separat innspill) vil som idrettsområder kunne erstatte det planlagte idrettsanlegget på Gjønnes gård som dermed fortsatt kan forbeholdes landbruksformål.

5. Tvetermyra

Eiere: Kari Dybsjord og Kristian Haslum. Størrelse: ca 15 dekar. Det er mange år siden dette jordet ble dyrket og det er i dag tilvokst med trær og høye busker.

Området er regulert i jord- og skogbruksområde, men er i kommuneplanens arealdel 2002 – 2020 avsatt til fremtidig grøntstruktur.

FORSLAG: Bærum kommune kjøper Tvetermyra som så reguleres til idrettsområde for uorganisert idrett. Sammen med Bekkermyr (se separat innspill) vil Tvetermyra som idrettsområder kunne erstatte det planlagte idrettsanlegget på Gjønnes som dermed fortsatt kan forbeholdes landbruksformål.

C. Innspill om registrerte biologisk viktige områder og områder

med antatt rikt biologisk mangfold

Vi siterer følgende politiske vedtak og føringer som vedrører biologisk mangfold:

• Sitat fra et punkt i retningslinjene for gjeldende kommuneplans arealdel som vi formoder blir beholdt i den nye kommuneplanen: ”Kommunens registrerte områder for biologisk mangfold skal sikres gjennom plan- og byggesaksbehandling.”
• Da Miljømelding 2007 – 2010 ble politisk behandlet 20. juni 2007, ble følgende punkt tatt inn i meldingen: ”Rådmannen skal utarbeide handlingsprogram for naturmiljøer (biologisk mangfold).”
• Norge har sluttet seg til FNs konvensjon for å stanse tapet av det biologiske mangfoldet innen 2010. Det er først og fremst i kommunene at det biologiske mangfoldet må vernes.
• Endring nr. 1b i revidert forslag til planprogram, vedtatt av formannskapet 16. januar 2008, lyder:” Bærums kvaliteter som overveiende grønn og landlig kommune skal ivaretas, med preg av store grøntområder, gode biologiske ferdselsårer mellom fjorden og marka…”.

Følgende områder er i kommunens miljøatlas registrert som biologisk viktige områder (BVO) uten at de har fått reguleringsmessig beskyttelse:

6. Skogbeltet mellom Jongskollen/Jongssvingen/Jongsstubben og Kjørbo Magasinleir/tidl. Forsvarstomta

Eier av g.nr. 52 b.nr. 33 nedenfor Jongskollen er Bærum kommune, mens eier(e) av 49/136 er ukjent for oss. Området som tilhører Bærum kommune er regulert til park (muligens annet friareal), mens 49/136 er regulert til felles lekeareal.

Eier av området omkring Kjørbo Magasinleir er Sandvika boligutvikling, mens området ovenfor tidligere Forsvarstomta eies av Olav Thon eiendom. Den syd-vestlige delen av området ovenfor Kjørbo Magasinleir er regulert til naturvernområde, mens resten er regulert til park/annet friareal. Området ovenfor tidligere Forsvarstomta er uregulert.

Størrelsen på skogbeltet: ca. 34,5 dekar. Hele området er uansett reguleringsstatus registrert som et biologisk viktig område i kommunens miljøatlas.

FORSLAG: Med referanse til kulepunktene foreslår vi at hele området reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

7. Skogbelte ved Brynsveien nord-øst for Hamangskogen boligområde

Mange eiere. Størrelse: ca. 7 dekar. Regulert til blokkbebyggelse.

Dette skogbeltet i åssiden mellom Brynsveien og boligene på syd-øst siden av Thommesens vei består av mange store, prektige trær og har stor estetisk verdi. Området er registrert som biologisk viktig i kommunens miljøatlas.

FORSLAG: Med referanse til kulepunktene foreslår vi at skogbeltet reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

8. Sillebauen ved Hundsund

Eier: Statsbygg. Størrelse: 31 dekar. Området er regulert delvis til felles lekeareal, delvis til annet fellesareal og delvis til frittliggende småhus. Sjøspeiderne har vinteropplag for sine båter på del av området.

Området har en relativt stor forekomst av takrørskog. Mesteparten av området er dekket av skog med flere varmekjære arter. Der finnes skrinne kalkkoller med sin særegne geologi og vegetasjon, og der er også en liten dam. Like utenfor Sillebauen ligger Sandholmen som er et vernet sjøfuglreservat.

Hele området er registrert som biologisk viktig i kommunens miljøatlas.

FORSLAG: Under henvisning til kulepunktene foreslår vi at hele Sillebauen reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

9. Engervannet syd-øst

Eiere: Bærum kommune og fire ulike private. Størrelse: Ca. 13 dekar. Mesteparten av området er regulert til naturvernområde med turvei gjennom. Hele området, også turveiområdet, er registrert som et biologisk viktig område i kommunens miljøatlas.

Dette området er særlig sårbart fordi det henger sammen med sumpskogen i nordre enden av Engervannet med sin viktige fuglebiotop. Menneskelig ferdsel med bl. a. forventet hundelufting fryktes å få negative følger for fuglelivet. Både av den grunn og fordi det er et naturvernområde finner vi det svært uheldig at den regulerte turveien blir realisert.

FORSLAG: Turveien tas ut av reguleringsplanen. Vi henviser i den forbindelse spesielt til denne setningen i siste kulepunkt ovenfor: ” Bærums kvaliteter som overveiende grønn og landlig kommune skal ivaretas, med preg av store grøntområder, gode biologiske ferdselsårer (fremhevet av oss) mellom fjorden og marka…”.

10. Morenerygg fra Økriveien til Jutuls idrettsplass

Eiere: Hans Kr. Frogner, Bærum kommune og seks private. Størrelse: ca. 33 dekar. Området er regulert dels til turvei, dels til naturvernområde, dels til jord- og skogbruksområde og dels til annen veigrunn. Reguleringsformålet ”annen veigrunn” antar vi henger sammen med de opprinnelige planene for ny E16. Som kjent er traseen nær Isielva forlatt i og med at veien nå bygges lenger opp. Markeringen av grensene på vedlagte kartutsnitt er omtrentlige.

Moreneryggen her er en del av en sammenhengende morenerygg langs nord-øst siden av Isielva. Hele strekningen er et viktig oppholds- og skjulested for fugl, bl. a. fasan og rådyr. I forhold til Isielva er den et viktig økosystem. Den delen av moreneryggen som ligger opp for Jutulstua og den øvre delen av idrettsplassen er regulert til naturvernområde. Vi finner det derfor både riktig og logisk at hele moreneryggen får samme reguleringsstatus.

FORSLAG: Reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

11. Juterudveien/Åsløkkstien

Eier: Knut Ola Staver. Størrelse: 9,5 dekar. Noe under halvparten av området, dvs. den delen som grenser mot Juterudveien og en barnehage er regulert til park/annet friområde. Resten er regulert til boliger – frittliggende småhus. I kommuneplanens arealdel er dog området avsatt til fremtidig grøntstruktur.

Det ligger en liten dam inne i området, selv om denne ikke er inntegnet på kommunens internettkart. Vi er kjent med at kommunen sommeren 2008 skal kartlegge og verdisette det biologiske mangfoldet i og omkring dammer og tjern samt noen kulturlandskaper. Vi forutsetter da at dette området vil bli undersøkt. Ellers er området fra naturens side et rikholdig grøntområde – en ”hundremeterskog” for lokalbefolkningen.

FORSLAG: Mye tyder på at området er biologisk viktig og vi foreslår at det reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

12. Veritasskogen vest

Eier: Det Norske Veritas. Størrelse: 117,5 dekar. Dette området er betegnet G1 i reguleringsplanen for Veritas´ eiendom. Regulert til kontor, men ikke tillatt å bebygge.

Kyststien, turvei og stier går gjennom området. Stranden benyttes av badende. Området domineres av kalkfuruskog med flere eksemplarer som antas å være over 100 år. Mange fuglearter har tilhold i skogen. Området er registrert som biologisk viktig i kommunes miljøatlas.

FORSLAG: Under henvisning til kulepunktene foreslår vi at området reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

13. Veritasskogen øst

Eier: Det Norske Veritas. Dette området er betegnet G2 i reguleringsplanen for Veritas´ eiendom. Regulert til kontor, men ikke tillatt å bebygge.

Vårt innspill gjelder skogen mellom ballplassen og tennisbanene på Veritas` næringsområde. Størrelsen på skogen antas å være 30-35 dekar. Markeringen på vedlagte kartutsnitt er derfor omtrentlig mot ballplassen.

Skogområdet domineres av kalkfuruskog med flere eksemplarer som antas å være over 100 år. Skogen har frodig undervegetasjon med blåveis og hvitveis og mange fuglearter har tilhold her. Den er registrert som et viktig biologisk område i kommunens miljøatlas.

FORSLAG: Under henvisning til kulepunktene foreslår vi at skogområdet reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

14. Gamle Høvik Verk skole syd

Eier: Det Norske Veritas. Størrelse: ca. 38 dekar. Området like syd for skolen på begge sider av Arne Ulstrups vei er regulert til boliger, men er samtidig betegnet spesialområde bevaring. De ubebygde arealene lenger ned er regulert til kontor, men ikke tillatt å bebygge. Kyststien går gjennom området nærmest fjorden. Dette er i kommunens miljøatlas registrert som biologisk viktig.

Vi er kjent med at Veritas ønsker å bygge boliger mellom skolen og Arne Ulstrups vei og mellom Arne Ulstrups vei og g.nr./b.nr. 11/857.

FORSLAG: Gjeldende regulering virker noe selvmotsigende og vi foreslår at hele området reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

15. Sonja Henies vei øst (skogområde ved seniorsenteret)

Eier: Bærum kommune. Størrelse:11 dekar. Mesteparten av skogen er regulert til park, det øvrige til offentlig bygg – institusjon (Henie Onstad seniorsenter) og turvei.

Skogen domineres av gamle furutrær hvorav enkelte antas å være over 100 år. Området er registrert som biologisk viktig i kommunens miljøatlas.

FORSLAG: Under henvisning til kulepunktene forslår vi at skogområdet reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

16. Sonja Henies vei vest (skogområdet nord-øst for kunstsenteret)

Eier: Bærum kommune. Størrelse: 27,6 dekar. Regulert til park med turvei gjennom området i nord.

Den skogbevokste kollen på den ene siden og fjorden på den andre medvirker til å gi Henie-Onstad Kunstsenter en verdig ramme i naturskjønne omgivelser.

Kollen er registrert som et biologisk viktig område i kommunens miljøatlas.

FORSLAG: Under henvisning til kulepunktene foreslår vi at kollen reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

17. Tjernsrudtjernet og naturområdet omkring

Eier: Bærum kommune. Innspillområdet omfatter skogen rundt tjernet og opp til ballsletta samt de private delene på vestsiden av tjernet. Til sammen utgjør disse ca. 55 dekar. Landområdet er regulert til park, tjernet til friområde i sjø/vassdrag.

Skogen utenom tjernet består av blandingsskog (gråor, svartor, stedvis bestander av bjørk og trollhegg), åpne områder med gråselje-kratt og sumpvegetasjon dominert av starr. Tjernet er næringsrikt med sump- og vannflora og inneholder karus. Bekkedraget ligger delvis i rør og er delvis åpent. Tilholdssted for mange fuglearter.

Hele innspill-området er registrert som et biologisk viktig område i kommunens miljøatlas.

Området kunne nesten fortjene fredningskategorien ”naturreservat”, men dertil er antagelig kulturpåvirkningen kommet for langt. Trolig kan naturvernlovens fredningskategori ”naturminne” være mer aktuell. Vi anmoder derfor kommunen om å undersøke området for lokaliteter med særpregede botaniske eller zoologiske forekomster som kunne forsvare denne fredingskategorien.

FORSLAG: Under henvisning til kulepunktene foreslår vi i denne omgang at tjernet og skogområdet rundt tjernet og opp til ballsletta reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

18. Birkelundskogen og Kloppaskogen sør for Kloppa

Eier: Bærum kommune. Størrelse: 121 dekar. Det aller meste av området er regulert til park. Turvei H1 og en rekke stier går gjennom området

Området omfatter plassen Birkelunden og utgjør en sammenhengende skogbevokst ås og skråning ned mot Øverlandselva. Lauvskog og blandingsskog i midtpartiet. Skogen består av grov furu og bjørk (hvorav flere antas å være over 100 år) med innslag av gran, furu, lønn, alm, ask, eik, rogn, hassel og lind. Her er en rik blomstring om våren med bl.a. liljekonvall og blåveis. Området er spesielt rikt på sopp. Her er en fast stamme av rådyr og grevling. I snørike vintre også elg og rev. Her er også en fast stamme av fuglearter som ikke er så vanlige i boligsonen, slike som løvmeis, spettmeis, trekryper, flaggspett, stillits og gjerdesmett.

Området er registrert som et biologisk viktig område i kommunens miljøatlas. I sin rapport til Jernbaneverket i 2006 beskriver dessuten biologene i ”Siste Sjanse” området som ”Rik edelløvskog/kalkskog i kategori A (svært viktig)”.

FORSLAG: Under henvisning til kulepunktene foreslår vi at området reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

NB! Det ble senest i 2006 utført en omfattende hogst i skråningen mot nordøst av en nabo som ”trengte bedre lysforhold”. Uansett reguleringsstatus må kommunen utarbeide bedre regler for tynning og skånsom hogst med vekt på områdets naturkvaliteter.

19. Kloppaskogen mellom Kloppa og Kirkeveien

Eiere: Fire ulike private eiere. Størrelse: Ca. 39 dekar. Litt over halvparten av innpill-området er uregulert, resten er regulert til park og naturvernområde. Naturvernområdet utgjør den minste delen. Turvei H1 og J1 går gjennom området.

Nord-øst for Øverlandselva består vegetasjonen av en sammenhengende lauvskog og naturmark langs elvebredden. Området skråner bratt mot nord til et bebygd område. Skogen domineres av høyvokst ask (100 år+) med innslag av bjørk, gran, hassel og hegg. Det er rik blomstring av hvitveis om våren. I tillegg til de dyre- og fugleartene som er nevnt under Birkelunden og Kloppaskogen sør, hekker også dvergspett (rødlistet) her regelmessig. I tillegg kan nevnes grønnspett og svartspett. Av andre regelmessig hekkende fuglearter kan nevnes gransanger, bøksanger, hagesanger, grå fluesnapper og kjernebiter. Vintererle hekker også årlig i denne delen av Øverlandselva, som også er svært viktig gyteområde for sjøørret.

Området er registrert som et biologisk viktig område i kommunens miljøatlas. I sin rapport til Jernbaneverket i 2006 beskriver biologene i ”Siste Sjanse” området som: ”Rik edelløvskog i kategori A (svært viktig)”.

FORSLAG: Under henvisning til kultepunktene foreslår vi at området reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

NB! Området utsettes for en del vilkårlige hogster for ”å bedre lysforholdene” til enkelte naboer. Uansett reguleringsstatus må kommunen utarbeide bedre regler for tynning og skånsom hogst med vekt på områdets naturkvaliteter.

20. Hagabråten

Eier: Sigurd Kloumanns dødsbo. Storrelse: 102 dekar. Området er regulert til park. Turvei K1 går gjennom området.

Hagabråten består av en markert åsrygg (Veståsen) med blandingsskog med ulik alderssammensetning, bratte skrenter, åpne enger og plen. Området har også ballplasser og store arealer for skiløping og aking. Skog- og engdelen har et rikt dyreliv med ekorn og grevling, men også rev, rådyr og elg i snørike vintre. Av fugler er det fast hekkende kattugle, grønnspett, svartspett og ulike andre spetter. Her finnes kaie, gjerdesmett, stillits og det er observert rovfugl som spurvehauk og streifende hønsehauk. Rik botanikk med bl.a. liljekonvall, blåveis, hvitveis, bringebær, nyperoser og urter som karve og bergmynte. Det er også rester av et kalkbrudd i området.

Meget brukt nærfriluftsområde. Skog- og engdelen er det mest interessante mht. biologisk mangfold, rekreasjon og naturopplevelse.

Kommunen bør i høyeste grad registrere dette som et BVO-område.

Kommunens skjøtselsavtale med den lokale velforeningen fører til gjentatte konflikter mellom de som kun ønsker sol på sin terrasse og de som ønsker å bevare områdets naturkvaliteter (senest i 2007). Kommunen bør utarbeide en bedre og detaljert skjøtselsplan med et system for skånsom tynning og hogst. Deponering av store mengder hageavfall i visse deler er også et problem.

FORSLAG: Skog- og engdelen reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

21. Bråtastien

Eier: Eiksmarka tomtesameie. Støttelse: 82,7 dekar. Området øst for Eiksbekken er uregulert, vestsiden regulert til park. Turvei J1 fra Sandvika til Ankerveien går gjennom området.

Bråtastien går gjennom en fleraldret blandingsskog med pionersamfunn og naturmark. Eiksbekken renner åpent gjennom området. Skogens størrelse og den åpne bekken gir en rik naturfølelse for turgåere. Skogen gir skjul for et variert dyreliv som ekorn, grevling, pinnsvin, rev, men også rådyr og elg i snørike vintre. Skogen byr også på en rik undervegetasjon som er skjul, matforråd og hekkested for en rekke fuglearter. Her er observert bl.a. sidensvans, dompap, grønnspett, kaie, fasan, nøttekråke, ringdue, tyrkerdue og kattugle. Langs bekken finner man både bekkeblom og marianøkleblom. Varmekjære treslag som hassel, lind, kirsebær, eik, hegg og lønn finnes i skogen som etter hvert har fått preg av urskog enkelte steder.

Kommunen bør i høyeste grad registrere dette som et BVO-område.

FORSLAG: Reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde.

22. Sauejordet

Eier: Bærum kommune. Størrelse: Ca. 103 dekar. Området er et uregulert (LNF). Sauejordet grenser til Bråtajordet, som er fulldyrket, og til Stubberud Skogpark (naturreservat). Turvei K1 fra Ankerveien til Holtekilen går gjennom området.

Sauejordet er en svært viktig del av det gamle kulturlandskapet langs Griniveien. Helheten og størrelsen er viktig for landskapsfølelsen uansett hvilken retning man kommer fra. Gårdsdrift med beitedyr på Hosle gård er en viktig premissleverandør for opprettholdelsen av kulturlandskapet både på Sauejordet og i Stubberud skogpark. Lokalbefolkningen har stor glede av området til rekreasjon, idrett og friluftsliv til alle årstider. Vegetasjonen består av typiske beiteplanter, i enkelte partier er det ansamlinger av store trær og noen busker. Området har en interessant geologi og det er rester av flere kalksteinbrudd i området. Mye tyder på at det også har vært en kalkovn sentralt i området.

FORSLAG: Sauejordet reguleres til spesialområde bevaring – kulturlandskap.

D. Innspill om nærfriluftsområder og hverdagslandskaper

Vi siterer følgende politiske vedtak og føringer som vedrører grøntområdene:

• Da Miljømelding 2007 – 2010 ble politisk behandlet 20. juni 2007, ble følgende punkter tatt inn i meldingen: ”Rådmannen utarbeider plan for hvordan vi kan bevare de gjenværende grøntområdene og gjenværende jorder innenfor byggesonen fra videre utbygging…” og ”Verneplan for Tanumplatået skal igangsettes.”
• Norge har sluttet seg til den europeiske landskapskonvensjonen som legger vekt på hverdagslandskapet der folk bor og barn vokser opp.
• Endring nr. 1b i revidert forslag til planprogram, vedtatt av formannskapet 16. januar 2008, lyder:” Bærums kvaliteter som overveiende grønn og landlig kommune skal ivaretas, med preg av store grøntområder …”.
• Under endring nr. 1f i revidert forslag til planprogram, vedtatt av formannskapet 16. januar 2008, heter det bl. a. ”I samarbeid med grunneierne gjennomføres vern at Tanumplatået som særdeles viktig kulturlandskap.”

23. Tanumskogen

Eier: Kari M. Friis. Størrelse: Ca. 485 dekar. Vi vedlegger to kartutsnitt på dette området som viser søndre og nordre del av Tanumskogen. Den aller største delen av Tanumskogen er regulert til jord- og skogbruksområde. Resten er regulert dels til naturvernområder, dels til spesialområder bevaring og dels til turveiområde. Mesteparten av området er registrert som et viltområde i kommunens miljøatlas.

Tanumskogen med sitt mangfold av naturtyper og kulturminner har stor opplevelsesverdi, ikke bare for lokalbefolkningen, men også for befolkningen ellers i Bærum. Den vil også få en stigende betydning i lys av den økende befolkningen langs aksen Sandvika – Vøyenenga.

Som det fremgår av første og siste kulepunkt ovenfor er det fattet vedtak om at Tanumplatået skal vernes. Tanumskogen ligger på Tanumplatået og vil slik sett inkluderes i verneområdet. Vi er svært fornøyd med disse vedtakene, men vil påpeke at det må bli et lovmessig vern med hjemmel i kulturminneloven og naturvernloven. Vernet må gjennomføres ikke bare i samarbeid med grunneierne, men også med andre interessegrupper, så som brukere og miljøvernorganisasjoner.

Utarbeidelse av et verneforslag og gjennomføringen av dette vil erfaringsmessig ta flere år.

FORSLAG: Inntil et lovmessig vern av Tanumplatået er på plass foreslår vi at Tanumskogen reguleres til nærfriluftsområde.

24. Jong Vestre og Østre, Bjørnegård, Emma Hjort (skogområdet)

Eiere: Bærum kommune, Esben Oust Heiberg og Benedicta Bugge. Størrelse: Ca. 140 dekar. Det aller meste av området er regulert til jord- og skogbruk. Områder nær Sandvikselva er regulert til naturvernområde og park/annet friområde. Et belte langs elva er registrert som et viktig biologisk område i kommunens miljøatlas. Markeringen av grensene på vedlagte kartutsnitt er omtrentlige.

Dette skogområdet med innslag av et mindre beiteområde mellom Jong-gårdene og Emma Hjort kan bli et kjærkomment friluftsområde for den økende befolkningen langs aksen Sandvika – Vøyenenga.

FORSLAG: Området utenom naturvernområdet reguleres til nærfriluftområde.

25. Skogholt Åsløkkstien/Åsløkkveien

Eiere: Fam. Staver (seks teiger med tre eiere). Størrelse: Ca. 9 dekar. Vedlagte kartutsnitt viser at innspillet gjelder området som grenser til Åsløkkveien og Åsløkklia. Det er regulert til boliger – frittliggende småhus.

Dette skogholtet er et godt eksempel på det som både oppfattes som og kan betegnes som et hverdagslandskap for lokalbefolkningen. Det har en frodig skogbunn med mye blåveis og hvitveis. Det sees stadig rådyr i skogholtet.

FORSLAG: Skogholtet reguleres til friområde i henhold til de tre første kulepunktene. Alternativt reguleres det til en kategori som innebærer at det beskyttes mot alminnelig ferdsel.

E. Gjenværende registrerte og kommende registrerte biologisk viktige områder

En del viktig biologiske områder (BVO) i kommunens miljøatlas er regulert til naturvernområder og har således vern. I tillegg har vi kommet med innspill om vern av noen områder. Riktignok sier et punkt i retningslinjene for kommuneplanens arealdel at de registrerte områdene skal sikres gjennom plan- og byggesaksbehandling, men dette blir for tilfeldig. Dette begrunnes med at det bare er når et biologisk viktig område inngår i en reguleringsplan at utbygger pålegges bevaring av de biologiske verdiene. I alle andre tilfeller – antagelig de fleste – der reguleringsplan ikke blir fremmet, kan grunneier gjøre hva vedkommende vil med sin tomt uten hensyn til områdets biologiske verdier. Dette er det en del eksempler på.

FORSLAG: Alle registrerte biologisk viktige områder i kommunens miljøatlas – de som allerede ligger der samt de som kommer til senere – reguleres til naturvernområder. Kommunen velger selv den mest egnede måten å gjøre dette på.

Oppdatert 2008.05.12.