Vern av grønne lunger, jordbruksarealer og nasjonale og regionale biologisk viktige naturtyper! Naturvernforbundert i Bærum har sendt inn innspill til arealbruksendringer til Kommuneplanen 2013 – 2030. Vi ber om at de 121 gjenværende grønne lungene mellom marka og fjorden plottes inn på et temakart. De grønne lungene og alle biologisk viktige områder gis varig vern. Vi ber om at gjenværende landbruksområder opprettholdes, og nevner spesielt Smiejordet på Fossum og Øverlandsjordet syd for Gml. Ringeriksvei. Mer om dette, og anmodning om at Bærum kommune utarbeider en kommundelplan for kystsonen, finner man i brevet til kommunen.

Bærum kommune

Områdeutvikling 

1304 Sandvika

Bekkestua, 25. oktober 2013

Innspill til arealbruksendring – arkivsak 12/23153

Vi henviser først til telefonsamtalen med Terje Hansen 14. oktober, og takker for at vi har fått forlenget fristen for innsendelse av våre innspill til Kommuneplan 2013 – 2030 arealdelen til 25. oktober 2013. Her er våre innspill:

Grønne lunger

Bekkestua sydvest (også kalt Bekkemyr)

Området syd for Kolsåsbanen mellom Kleivveien og Bekkestua sentrum er i gjeldende arealplan avsatt til boligområde. Det er i arealplanen også satt av en gang- og sykkelvei fra Bekkestua sentrum til Høvikveien, øyensynlig for at man skal slippe å gå langs Bærumsveien på et relativt smalt fortau. Biltrafikken her er betydelig fordi kommunen ikke vil gå til det skrittet å stenge Bekkestua sentrum for gjennomkjøring.

Vårt innspill går ut på at omtrent en tredjedel av den sydvestlige delen av det området som er avsatt til boligområde kjøpes opp av kommunen og legges ut til park.

Den vil i motsetning til friområdet på Gjønnesjordet ligge i umiddelbar nærhet til mange nåværende og fremtidige beboere på Bekkestua, og vil samtidig danne en buffersone mellom den fremtidige bebyggelsen på resten av jordet og skogholtet mellom jordet og Bærumsveien. Dette skogholtet er vi vel kjent med fordi her går en natursti mellom Gjønnes og Ballerud som vi skjøtter. Her er ikke minst et rikt fugleliv.

Sillebauen ved Hundsund

Siste Sjanse (nå BioFokus) foretok i 2006 og på oppdrag av Bærum kommune en naturfaglig registrering og vurdering av naturverdiene på Fornebu og Snarøya. Resultatene foreligger i Siste Sjanse rapport 2006 – 8. Her fremgår det at del av Sillebauen er en svært viktig naturtypelokalitet, og at resten er viktig.

Vi har tidligere foreslått at dette friområdet reguleres til spesialområde bevaring – naturvernområde, men kommunen mente at det var tilstrekkelig sikret gjennom kommunedelplan for Fornebu og retningslinjer, konf. Deres brev av 22062011 (ref. 11/116649/HKRIST). I brevet står det også at «Grunnet mangel på ressurser er ikke offentlig regulering av Sillebauen til naturområde en prioritert sak i avdeling Områdeutvikling».

Så lenge Sillebauen er avsatt til LNF-område med underkategori friluftsområde i kommunedelplan for Fornebu, mener vi at naturverdiene her ikke får den beskyttelsen den trenger.

Vårt innspiller derfor at Sillebauen reguleres til Spesialområde bevaring – naturvernområde.

 Mortenskogen ved Hundsund

På motsatt side av Hundsund i forhold til Sillebauen ligger friområdet Mortenskogen. En del av dette friluftsområdet er registrert som en viktig naturtypelokalitet i nevnte Siste Sjanse rapport.

Vårt innspill er at også dette området reguleres til Spesialområde bevaring – naturvernområde.

Friområdet ved Storøykilens vestside

Her mener vi det landområdet som ligger mellom naturreservatet ytterst på Oksenøya og naturreservatet rundt mesteparten av Storøykilen. Miljøverndepartementet har som kjent bestemt at sjøflyvirksomheten i Storøykilen skal opphøre. Etter at sjøflyene har forlatt stedet finner vi det naturlig at også friområdet blir et naturreservat. Da vil man få et relativt stort, sammenhengende naturreservat. Oksenøya har som kjent et særlig rikt biologisk mangfold og så mye som mulig av denne øya bør derfor bli et naturreservat.

Vårt innspill er Bærum kommune tar et initiativ overfor overordnede myndigheter med henblikk på at nevnte friområde får et lovmessig vern.

Staversletta på Tanumplatået

Staversletta er i gjeldende kommuneplan avsatt til boligområde.

Vårt innspill er at området tilbakeføres til LNF og begrunner dette kort med følgende:

Staversletta er en del av kulturlandskapet på Tanumplatået, og har verdier som skal ivaretas, bla. Tanum kirkeveier og områdets funksjon som viltområde. Som følge av disse verdier er Staversletta/Staverbakken automatisk fredede veier. Fredningssonen dekker allerede ca halvparten av Staversletta-området nordvest for disse veiene.

Videre bemerkes at Staversletta inngår i plankartet til KDP for kulturminner og kulturmiljøer,  som riktig nok ikke er rettslig bindende, men som viser hvilken verdi også Staversletta ansees å ha i vernesammenheng.

121 grønne lunger

Bit-for-bit er Bærums grønne lunger blitt nedbygd og de er fortsatt utsatt. Gjennom årene er sakte, men sikkert balløkker, hundremeterskoger og fjellknauser forsvunnet. Og for lengst er alt for mange bekker lagt i rør. Slik er våre omgivelser blitt fattigere. Men fortsatt finnes det grønne perler som skjulte skatter i våre boligområder. I lys av denne utviklingen fant Naturvernforbundet i Bærum at tiden var inne til å se hvilke grønne lunger vi faktisk har igjen, og hva vi står i fare for å miste. Vi ville synliggjøre dem, og utga i 2008 en bok som fikk tittelen «Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum». Hensikten med boken er at den skal synliggjøre de verdiene som de grønne lungene representerer, og hva vi vil miste om de blir omdisponert til andre formål. Bortimot  60 % av de 150 grønne lungene er enten er uregulerte eller de er regulert til formål som kan medføre at de enten blir helt nedbygget eller blir splittet opp.

Grønne lunger har stor betydning for folkehelsen. Det er spesielt viktig for barn og eldre at det er kort avstand til grønne lunger. Grønne lunger gir den delen av befolkningen som er ekskludert fra annen aktivitet, muligheten til å påvirke egen helse.

I Bærum vil en økt fokusering på det naturbaserte friluftslivet favne den største delen av befolkningen. Derfor må de grønne lungene inklusive parkene, grøntkorridorene med turveier og stier, samt de såkalte smettene (snarveiene) i boligsonen, bevares og forbedres.

Siden vi gjennomførte kartleggingen i 2006 og 2007 kan vi navngi ti grønne lunger som enten er redusert, truet av nedbygging eller vedtatt nedbygd. Vi har en liste over 121 grønne lunger, se oversikten i Vedlegg 1.  Hver enkelt grønn lune er beskrevet og plottet inn på et detaljkart. Beskrivelsen og kartene oversendes på minnepenn til saksbehandleren.

Vårt innspill går ut på at kommunen plotter de 121 grønne lungene inn på et temakart som vedlegg til arealdelen. Neste skritt er å gi de dokumenterte grønne lungene et juridisk vern ved at de reguleres til spesialområder bevaring. Vi er klar over at dette er et omfattende arbeid som vil ta tid, men at det i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel fattes en prinsippvedtak om dette.

Landbruksområder

Jorde tilhørende Vestre Øverland gård (Norges Vel)

Dette gjeldet det jordet som ligger syd for Gml Ringeriksvei. Omtrent halvparten av den delen av jordet som ligger nærmest veien er avsatt til offentlig bebyggelse i gjeldende kommuneplan. Dette er beklagelig, fordi all dyrket og dyrkbar jord nå må spares med tanke på at tilgangen på mat globalt høyst sannsynlig går en usikker fremtid i møte. Dessuten vil en bebyggelse på dette jordet bryte opp dette kulturhistoriske området som strekker seg fra Haslum kirke og Haslum gård til Øverlandsgårdene. Kommunen bør derfor gjøre alt den kan for å finne et annet område til bl. a den påtenkte barnehagen her.

Vårt innspill dreier seg om den sydlige halvdelen av jordet.

Dette området ble allerede i Kommuneplanens arealdel 2002-2020 avsatt til avfallsbehandling/gjenvinning med sikte på å ta imot hageavfall fra Østre Bærum. Dette er vel 10 år siden, og det kan se ut som at et hageavfallsmottak her ikke blir realisert.

Hvis dette er tilfellet, foreslår vi at denne delen av jordet tilbakeføres til landbruk.

Smiejordet på Fossum 

Vi har som kjent i våre merknader til forslaget til planprogram for områderegulering på Fossum gått imot at ca halvparten av Smiejordet skal benyttes  til idrettsformål. Istedet har vi foreslått at det avsettes et område i sydvestlig retning mellom det kommende boligområdet og markagrensen til Fossum IFs nye anlegg, bortsett fra en ønsket flerbrukshall. Den nye skolens idrettshall bør kunne dekke både skolen og idrettens behov, sistnevnte utenom skoletid.

Vi vil for en gangs skyld bruke et så sterkt uttrykk som at det er uhørt å legge idrettsanlegg, ja til og med en parkeringsplass, på dyrket mark. Dette er en kortsiktig politikk på et felt som burde hatt et langsiktig perspektiv over seg.

Vårt innspill er at Smiejordet tilbakeføres til landbruk.

Landbruksområdene generelt

I gjeldende kommuneplan er de fem store landbruksområdene i Bærum LNF områder med   landbruksformål. To av dem (Lommedalen og Øverland – Fossum) er allerede redusert som landbruksområder pga. golfbanene. Sistnevnte landbruksområde står i fare for å bli ytterligere redusert hvis våre ovennevnte innspill ikke blir tatt til følge.

Når det gjelder de inneklemte landbruksområdene, er det oppløftende at disse har status om LNF områder i gjeldende kommuneplan. Dette gjelder jordene på Store Stabekk gård, Avløs gård og Søndre Nes gård, samt de to tredjedelene av Gjønnesjordet som ikke skal bebygges, og Løkenjordet ved Kolsås. I tillegg kommer det oppdyrkede jordet mellom Løkeberg skole og Statens Senter for Epilepsi.

Kommunen må regne med at det vil komme innspill om å få omdisponert landbruksområder til andre formål. Vårt innspill her er proaktivt ved at vi ber om at alle gjenværende landbruksområder i Bærum opprettholdes, og at eventuelle innspill om omdisponering til andre formål blir avvist.

Kystsonen

Bærum kommune har vedtatt å utarbeide en kommunedelplan som balanserer bruk og vern i kystsonen. Dette dreier seg om å videreføre Bærums mangfoldige, varierte og levende kystkultur med fokus på natur-, kulturminne- og rekreasjonsverdier.

Naturvernforbundet i Bærum vil ha på plass en kommunedelplan (KDP) for kystsonen så snart som mulig. Naturmangfoldloven og den nye plan- og bygningslovens (PBL) § 1-8 må stå sentralt i utformingen av KDP-en. Kommunedelplanen for kystsonen skal ha et juridisk bindende arealkart med bestemmelser og retningslinjer. Når det anlegges turveier og kyststier, må biologisk viktige områder skånes (se vårt innspill under Biologisk mangfold).

Vi har to konkrete innspill:

1. Kiler og bukter: Forhindre videre utbyggingstiltak i Solvikbukta, Holtekilen, Hundsund og Snarøykilen og Bjørnsvika, særlig pga. deres forekomster av ålegras.
2. Øvrig kystsone: Forhindre inngrep i de få gjenværende strekningene av strandlinjen som er relativt fri for inngrep, f. eks. strekningen Veritas – Plathebukta. Herunder kommer anleggelse av tilrettelagt kyststi på slike strekninger.

Biologisk mangfold

Områder med prioriterte naturtyper (biologisk viktige områder)

Bærum kommune har fått kartlagt naturtyper i kommunen De viktige og truede er dokumentert i BioFokus-rapport 2009-12, som viser at Bærum har 534 slike naturtypelokaliteter fordelt på 126 nasjonalt viktige (A), 344 regionalt viktige (B) og 64 lokalt viktige (C).

I nåværende kommuneplans arealdel er biologisk mangfold i sjø og på land illustrert på et temakart med retningslinjer uten rettsvirkning. Det fremgår av retningslinjene at temakartet skal ligge til grunn for senere regulering.

Vårt innspill går ut på at kommunen nå må gå et skritt videre, og gi de dokumenterte naturtypelokalitetene et juridisk vern ved at de reguleres til spesialområder bevaring Vi er klar over at dette er et omfattende arbeid som vil ta tid, men at det i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel fattes en prinsippvedtak om dette.

I første omgang reguleres de nasjonalt viktige, og så de regionalt viktige. Hvorvidt de lokalt viktige skal reguleres til bevaring, får bli en skjønnsmessig vurdering.

Åpning av lukkede bekker

I 2000 utga Naturvernforbundet i Bærum boken ”Bekkene i Bærum som ble borte”. I forordet står det blant annet ”Det er heldigvis en gryende forståelse for at vi har gått for langt i å temme naturen. Nå må vi ta vare på det som er igjen, og vi må prøve å rette opp noe av det som er gjort feil. Men å åpne et bekkeløp, ja det går an bare viljen er tilstede. Denne boken er ment som en spore til å gjenopplive i hvert fall noen av de gamle bekkedragene i Bærum. La oss derfor arbeid for at landskapet i Bærums boligsone får tilbake så mange som mulig av de livgivende bekkene.”

Så å si alle bekkene i Østre Bærum har blitt gravd ned i løpet av de siste 50 årene. Dette er de blå-grønne bekkene. I Bærum skal det ikke være nødvendig å kjøre bil for å komme ut i naturen. I de blå-grønne bekkene skal vi ha grøntområder med levende vassdrag. Og andre steder kan vi kanskje få gjenopprettet slike naturmiljøer  i nærheten av der folk bor. Grønne lunger og levende vassdrag er viktig for barn og unge og bærumsfolk i alle aldre. Dette er viktig for folkehelsen og for friluftslivet. Nærhet til levende vann og grønne lunger er grunnen til at vi vil arbeide for at lukkede bekker skal åpnes.

Mange bekker i Vestre Bærum er også helt eller delvis lukkede systemer. Ved sterk nedbør eller i vårsmeltingen kommer har ikke rørene kapasitet til å føre vannet vekk. Resultatet er overflateavrenning, noe som medfører stor fare for forurensning til Sandviksvassdraget og Vestfjorden. Bekkene til Øverlandselva, Lomma, Isielva og Sandvikselva er viktige for laks- og sjøørretbestanden i Sandviksvassdraget. Vi vet at vassdragets selvproduserende evne har avtatt betraktelig de siste tiårene. Åpning av bekkene bør gis høy prioritet, noe som også vil gi gode blå-grønne lunger i nærmiljøet når vegetasjonsbeltet langs dem blir rehabilitert.

Da NiB fylte 40 år i 2012, arrangerte vi et fagseminar med vassdragsforvaltning som tema. Vi inviterte ledende politikere til en paneldebatt. Det var enighet om at der hvor det var mulig burde lukkede bekker  åpnes. NiB griper fatt i de positive uttalelsene og ønskene som vi fikk på seminaret – og som flere politikere har gjentatt i tiden etterpå – om at vi må få en bedre forvaltning av kommunens vassdrag.

Naturvernforbundet i Bærum ber Bærum kommune arbeider videre med vårt innspill – Bærums Blå-grønne liste over bekker som må åpnes. Vi vil at alle åpne og gjenåpnede bekker og vannforekomster skal ha tilfredsstillende kantvegetasjonsbelter. Listen oversendes i disse dager til Tekniske tjenester for videre behandling.

Kommunestyret stiller seg positiv til at Dælibekken åpnes fra Bærumsveien til utløpet i Sandvikselva, og at Ståvibekken åpnes slik at blant annet ål igjen kan vandre opp til Ståvivann.

Vårt innspill går ut på at kommunen utreder åpningspotensialet for vårt innspill til åpning av lukkede bekker, og gir disse beskrivelse og kartreferanser slik at utbyggere og andre vet hvilke arealer som må åpnes og gjøres tilgjengelige når inngrep skal planlegges. Disse arealene plottes inn på arealkartet.

Videre ber vi om at kommunen vedtar at:

1. Bærums bekker og vann åpnes der det er mulig, slik at de fremstår som blå-grønne drag i bygda.
2. Ved tiltak i eller nær vassdrag skal ikke miljøtilstanden forverres (ref. Vanndirektivet).
3. Ved sanering av avløpsnettet eller ved utbygging eller rehabilitering av bebygde arealer skal lukkede bekker åpnes og en god kantvegetasjon skal etableres.
4. I LNF-områder skal vegetasjonsbredden være minst 30 meter, i Lysakerelva, Lomma, Isielva og Sandvikselva minst 30 meter, og langs Øverlandselva fra Åsterud til Rønne elv minst 20 meter. Alle øvrige elver, bekker og dammer skal vegetasjonsbredden være minst 10 meter.

Vennlig hilsen

Naturvernforbundet i Bærum

Bjørn Kåre Salvesen (sign)

leder

Vedlegg 1

121 Grønne lunger som må vernes

Nr) Vel, grønn lunge

Nr) Vel, grønn lunge

Nr) Vel, grønn lunge

1. Vestre Stabekk Vel, Blåsen
2. Eiksmarka Vel, Skogområdet mellom Nils Leuchs vei og Lijordet stasjon
3. Eiksmarka Vel, Skogbeltet syd for Snaret mellom Eiksmarka T-bane og Ruglandveien
4. Østerås Vel, Nordveien – Eiksveien, skogområde
5. Østerås Vel, Nadderudveien – Østerås skole, skogholt
6. Hosle Vel, Østre Hoslejordet
7. Nadderud og Vestre Grav Vel, Dalen syd for Dyrefaret
8. Jar Vel, Jarbanen
9. Jar Vel, Jar kirke – grønn lunge
10. Skogfaret Vel, Sørhalla
11. Avløs Vel, Nes søndre – jordet
12. Avløs Vel, Vallerkroken – skogholt
13. Avløs Vel, Avløs gård-jordene
14. Gjettum Vel, Hundremetersskogen ved Tokkeveien
15. Gjettum Vel, Samvirkeskogen på̊ Gjettum
16. Gjettum Vel, Skog vest for Dønskistien
17. Snarøen Vel, Furs – gangsti
18. Snarøen Vel, Halden brygge
19. Snarøen Vel, Rolfstangen
20. Bekkestua Vel, Bekkemyr
21. Presterud Vel, Gjønnesjordet
22. Vestre Stabekk Vel, Skallum
23. Vestre Stabekk Vel, Grevegården
24. Vestre Stabekk Vel, Skogtunet
25. Vestre Stabekk Vel, Storengveien ved Gml Ringeriksvei
26. Høvik Verk Vel, Høvik Verk skole Vel Syd
27. Høvik Verk Vel, Fjordveiskogen
28. Høvik Verk Vel, Båtstøjordetskogen
29. Blommenholm Vel, Stasjonsparken
30. Høvik Verk Vel, Veritas-skogen Øst
31. Høvik Verk Vel, Veritas-skogen Vest
32. Solvik og Omegn Vel, Høvikodden nord og vest for kunstsenteret
33. Solvik og Omegn Vel, Sonja Henies vei øst
34. Løkeberg Vel, Kloppaskogen Øst
35. Vestre Løkeberg Vel, Løkkeåsen
36. Vestre Løkeberg Vel, Engervannsvåtmarken nord
37. Vestre Løkeberg Vel, Blomsterkroken
38. Blommenholm Vel, Birkelundskogen
39. Blommenholm Vel, Sverreskogen
40. Blommenholm Vel, Sjøholmen

41. Blommenholm Vel, Engervannsvåtmarken
42. Blommenholm Vel, Tomteskrenten
43. Solvik og Omegn Vel, Sonja Henies vei vest
44. Blommenholm Vel, Engervannet øst
45. Bærums Verk Vel, Helsetjordet
46. Bærums Verk Vel, Belset skole – Gommerud
47. Østerås Vel, Lønnås bo og behandling
48. Voll Vel, St Halvars vei, Elins vei
49. Voll Vel, Voll Terrasse
50. Vestre Stabekk Vel, Leikern
51. Nadderudjordet Vel, NKI skolen og NTG
52. Nadderud og Vestre Grav Vel, Eikelibakken
53. Lysaker Vel, Brydeskogen
54. Gjønnes Vel, Søråsen, Ballerud – sammenhengende grøntområde
55. Haslum Vel, Haslumbanen syd
56. Haslum Vel, Bjørnemyrsveien, Bjørnekollen
57. Gjettum Vel, Gjettumstien/Bærumsveien -skogholt
58. Gjettum Vel, Samvirkemuseet, del
59. Gjettum Vel, Dønskitoppen, Dønskiveien
60. Fagerstrand Vel, Maries vei
61. Fagerstrand Vel, Høviksvingen
62. Fagerstrand Vel, Strandparken
63. Fagerstrand Vel, Plahteskogen
64. Egne Hjem Vel, Bjerkelunden
65. Ekeberg Vel, Ekebergveien
66. Selskabet til Sandvikens Vel, Kjørbo magasinleir
67. Snarøen Vel, Snarøytjernet
68. Snarøen Vel, Mortenskogen
69. Snarøen Vel, Hundsund idrettsanlegg – kolle
70. Tanum Vel, Hiltonåsen
71. Tanum Vel, Jardarkollen
72. Tanum Vel, Granåsen
73. Tanum Vel, Jong v og ø, Bjørnegård, Emma Hjort
74. Skui Vel, Jutulstua (høydedrag bak)
75. Skui Vel, Sand-gårdene
76. Skui Vel, Frogner vestre (høydedrag)
77. Selskabet til Sandvikens Vel, Gjettumstien
78. Selskabet til Sandvikens Vel, Solbergåsen
79. Selskabet til Sandvikens Vel, Solbergveien
80. Selskabet til Sandvikens Vel, Lindelia-Vallerveien

81. Selskabet til Sandvikens Vel, Solbergbekken
82. Skui Vel, Arnesenga syd
83. Selskabet til Sandvikens Vel, Limtomta
84. Selskabet til Sandvikens Vel, Løkkeåsveien – Leif Larsens vei
85. Selskabet til Sandvikens Vel, Hamangskogen
86. Selskabet til Sandvikens Vel, Brynsveien ved Hamangskogen
87. Selskabet til Sandvikens Vel, Valler skole
88. Selskabet til Sandvikens Vel, Ing Hoels vei-Emil Stangs vei
89. Lommedalens Vel, Emilie Haugs vei – Slalåmveien
90. Lommedalens Vel, Johnsrud øvre – Sagåsen
91. Løkkeåsen Vel, Løkkeåsen og området mot Skytterdalen
92. Selskabet til Sandvikens Vel, Kjørbo Bestemorskogen
93. Jongsåsen Vel, Jongssvingen og Jongskollen
94. Jongsåsen Vel, Måneveien sameie
95. Lommedalens Vel, Skarva – Sleiverud
96. Jongsåsen Vel, Jongssvingen
97. Langodden Vel, Sillebauen
98. Jongsåsen Vel, Jong søndre, 
99. Høvik Vel, Maisen Pedersens vei – Gml Drammensvei
100. Høvik Vel, Høvikveien – Konsul Iversens vei
101. Høvik Vel, Peter Loranges vei – Terrasseveien
102. Høvik Vel, Store Stabekk gård
103. Jongsåsen Vel, Solhaugveien nederst
104. Berger og Rykkinn Vel, Eineåsen
105. Hagabråten
106. Eiksmarka Vel, Malin gård
107. Lysaker Vel, Tjernsmyr
108. Hosle Vel, Lønnåskollen
109. Ringstabekk Vel, Stabekk Høgskole
110. Ringstabekk Vel, Tjernsrudtjernet
111. Øvre Slependen Vel, Åsløkklia
112. Østerås Vel, Østerås kirke
113. Østerås Vel, Eiksveien – Fururabben, skogholt
114. Eiksmarka Vel, Grinilunden
115. Ekeberg Vel, Gjønnesveien
116. Gjettum Vel, Helgerud kirke, Dønskistien, Sogneprest Munthe Kaas vei
117. Voll Vel, Havna
118. Voll Vel, Øvrevoll Galoppbane
119. Voll Vel, Lysakerelva Jar-Nordjordet
120. Østre Grav og Voll Vel, Jarmyra
121. Krokvolden Vel, Krokvoldparken

Oppdatert 2013.11.03.