Innspill til planforslag for kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka
NiB er glade for at planforslaget i store trekk opprettholder hovedtrekkene i gjeldende kommuneplan.Dette tilsier at planets nåværende natur, kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap må ivaretas ved at det stilles strenge krav til eventuelle nye tiltak i området.NiB mener at Vestre Bærums rideskole i Vestmarkveien 75 er et fremmedelement i et nasjonalt verneverdig kulturlandskap.NiB går i mot anleggelse av ridestier i LNF(landbruk, natur og friluftsliv)-områder og er også sterkt i mot anleggelse av en turvei med universell utforming rundt Ståvivannet og mot bebyggelse på Staversletta.
Bærum kommune
Områdeutvikling
v/saksbehandler Karen Gunleiksrud
1304 Sandvika
Bekkestua, 5.mai 2013
Innspill til planforslag for kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimarka
Deres ref:13/53944/KAP
Naturvernforbundet i Bærum (NiB) takker for informasjonsmøte for interessegruppene i Kommunehuset 16.april 2013 om kommunens forslag til kommunedelplan (KDP) for Tanumplatået og Hornimarka.
NiB er glad for at planforslaget i store trekk opprettholder hovedtrekkene i gjeldende kommuneplan. Tanumplatået er rangert som nr. 15 blant de mest verneverdige områder på nasjonalt nivå og som nr. 3 i Akershus fylke. Dette tilsier at platåets nåværende natur, kulturminner, kulturmiljøer og landskap må ivaretas ved at det stilles strenge krav til eventuelle nye tiltak i området. Vi er derfor tilfredse med at planens krav til reguleringsplan (§ 2.1) utvetydig bestemmer at tiltak etter plan-bygningslovens § 1-6 ikke skal settes i gang før de inngår i godkjent kommunedelplan.. Med denne klare bestemmelsen kan man forhåpentligvis unngå gjentakelser av den beklagelige ridehus-saken fra et par år tilbake. Vi slutter oss også i hovedsak til bestemmelsene vedrørende LNF områdene og slutter oss til at de avgrensningene som planen definerer blir gjort gjeldende. Et unntak her er Staversletta som NiB mener bør tilbakeføres til LNF område (se nedenfor)
NiB er altså i hovedsak positive til planforslaget, men har merknader til enkelte elementer hvor vi til dels er uenige. Disse er:
1. Rideskolen (eiendom 59/12, Vestmarkveien 75)
Planforslaget innebærer at arealkategorien for eiendommen endres fra LNF til idrett til tross for at «rideskole» ikke er en dekkende betegnelse for Vestre Bærum Rideklubb, som er identifisert som en idrettsklubb. Forslaget hvitvasker med dette kommunens tidligere omstridte og etter vårt syn sterkt beklagelige beslutning i 2011 som førte til at Rideklubbens svære anlegg for lengst er ferdig bygget. Enhver som ser dette anlegget i dag, der det ligger i umiddelbart naboskap til kulturvernede Bjerketun, blir straks slått av at anlegget er et fremmedelement i et nasjonalt verneverdig kulturlandskap. Det er også et tankekors at da Asylmottaket ble krevd nedlagt, var begrunnelsen at anlegget var for stort til å passe inn i et slikt landskap. Men, anlegget er der og man står dermed overfor et «fait accompli» hvis planforslaget blir godtatt på dette punktet . Forslaget innebærer at Settefylkesmannens betingelser for å oppheve den midlertidige dispensasjon for rideanlegget blir oppfylt, og at anlegget kan bli værende. NiB kan bare beklage dette.
2. Ridestier
Forslaget gir adgang til tilrettelegging for ridning i Vestmarkveien 75, hvilket formodentlig vil si anlegg av ridestier på eiendommen. Hvis anlegget blir værende, må dette aksepteres, bl. a. fordi Vestre Bærum Rideklubbs nåværende bruk av veier og fot/sykkelstier i området er til stor sjenanse og må opphøre.
Planforslaget går imidlertid mye lenger enn dette og legger opp til anlegg av ridestier i LNF- områdene. Et annet sted i forslaget spesifiseres dette som ridestier i LNF2- 4, dvs. i LNF2, LNF3 og LNF4. NiB går imot dette idet ridestier etter dagens mål vil medføre uakseptable inngrep og fragmentering av et landskap som skal vernes. Det kan i denne sammenheng anføres at landbruksmyndighetene i fylket i forbindelse med J.W. Cappelens ride-anlegg i Vestmarkveien 89 for endel år siden, ga klar beskjed om at ridning bare kunne foregå på egen eiendom.
3. Turvei ved Stovivannet
Planforslaget åpner for anlegg av turvei ved/rundt Stovivannet. Det legges som forutsetning «universell utforming» av turveien. Forslag om turvei i dette området ble reist av en privatperson i 2010 og ble klart imøtegått og frarådet av NiB gjennom et innspill i Budstikka 18. mai 2010. NiB opprettholder sitt standpunkt også i dag, med samme grunngivning, og viser til vedlagte kopi av artikkelen i Budstikka i 2010.
4. Bebyggelse på Staversletta
Staversletta, som i øst avgrenses av veiene Staversletta og Staverbakken og mot nord og vest av Vestmarkveien og Billingstadveien, er i eksisterende kommuneplan avsatt til et fremtidig boligområde. KDP-forslaget åpner for «skånsom bebyggelse» og peker på kommunens behov for boliger, nærhet til skole og annen infrastruktur. Forslaget påpeker imidlertid også at Staversletta er en del av områdets kulturlandskap og har verdier som skal ivaretas, bl.a. Tanum kirkeveier og områdets funksjon som viltområde. Som følge av disse verdier er Staversletta/Staverbakken automatisk fredede veier. Fredningssonen dekker allerede ca halvparten av Staversletta-området nordvest for disse veiene..
NiB er imot enhver bebyggelse på Staversletta. En slik bebyggelse vil ut fra den gitte lokalisering til nordre halvpart av området bli et alvorlig inngrep for vilttrekkområdene nord- og vestfra for elg, rådyr, rev, grevling og hare. Den nordvestre delen av sletta («Store Staversletta») har vært og er fortsatt et område som brukes av barnehage- og skolebarn til lek,»naturtimer» og «løkkefotball» og iblant til musikk- og andre arrangementer. ). I tillegg kommer at området ikke er undersøkt for kulturminner og atdet er tegn som tyder på at slike finnes. NiB mener derfor at Staversletta bør defineres som LNF-område og fjernes fra kommuneplanen og kommunedelplanen som areal for fremtidig boligbebyggelse.
Videre må det bemerkes at Staversletta inngår i KDP for kulturminner og kulturmiljøer som riktig nok ikke er rettslig bindende, men som viser hvilken verdi Staversletta også ansees å ha i vernesammenheng.
5. Utvidelsen av skiløypa fra Skuibakken
Vi har intet å bemerke til utvidelsen av skiløype fra Skuibakken bortsett fra at utvidelsen kun skal foretas på strekningen fra Skuibakken til Jordbru, ikke til Kattås. Dette fordi en utvidelse gjennom Jordbruområdet dels vil medføre inngrep i terrenget og dels gå utover naturverdier inn til eksisterende løype. La oss i den forbindelse minne om at et skiskytingsanlegg på Jordbru ble avvist for noen år tilbake nettopp for å bevare naturverdiene og kulturminnene der. Eksisterende anlegg for idrett (skytebanene) og skiløypetraséene for fysisk aktivitet får greie seg i Jordbruområdet.
Vennlig hilsen
Bjørn Kåre Salvesen
Leder, Naturvernforbundet i Bærum
Vedlegg: Manuskript til artikkel i «Budstikka» 18.05.2010
VEDLEGG (til Innspill om Kommunedelplan for Tanum og Hornimarka fra Naturvernforbundet i Bærum)
La Stovivannet få ligge i fred!
En privatperson har foreslått for Bærum kommune at det anlegges en turvei langs vannbredden av Stovivannet. Han skriver i sitt brev til kommunen at Stovivannet er en naturperle som bør gjøres tilgjengelig for Bærums befolkning. Hensikten er nok god, men det spørs om han innser rekkevidden av sitt forslag.
Stovivannet er omgitt av et flott kulturlandskap i sør, øst og nord og på vestsiden er det en fjellvegg med en ur under. Takket være kombinasjonen av vann, variert vegetasjon, en spesiell geologi og kulturlandskap har Stovivannet og området omkring et mangeartet fugleliv og et rikt dyreliv.
En turvei rundt Stovivannet vil måtte medføre betydelige inngrep i terrenget. Eksempelvis må det sprenges og planeres i ura under fjellveggen. Det som fremstilles som en naturperle vil da miste mye av sitt innhold. I tillegg kommer økt ferdsel og opphold som vil forstyrre fugle- og dyrelivet. Mange vil gå tur med hunder og er det noe fuglene skyr og rømmer fra, så er det hunder, enten de er i bånd eller ei.
Den 1. juli 2009 trådde Naturmangfoldloven i kraft. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på. Stovivannet med dens omgivelser er uten tvil et økologisk viktig område som må skånes mest mulig. Vannet og området rundt er i dag en spennende perle for å oppleve inngrepsfri natur.
En kommunedelplan for Tanumplatået er under arbeid. Formålet med planen er å verne kulturlandskapet, kulturminnene og naturverdiene samtidig som det skal drives aktivt landbruk. Stovivannet ligger på Tanumplatået og vi mener at en turvei her ikke vil være i pakt med planens formål. Vi har tillit til at politikerne er av samme oppfatning.
En tankevekker til slutt som ikke bare har med denne saken å gjøre: Kan snart folk ikke gå på tur uten at det tilrettelegges for det? Må ethvert naturområde/friområde utnyttes til et eller annet? Skal snart ingen natur få ligge i fred utenfor marka og knapt nok der?
Naturvernforbundet i Bærum
Finn Otto Kvillum
styremedlem
(Ble tatt inn som et innspill i Budstikka 18. mai 2010 der overskriften lød La Stovivannet i fred og siste avsnitt var sløyfet)
Oppdatert 2013.06.16.