Innledning
Naturvernforbundet i Nordre Follo (NiNF) viser til det pågående arbeidet med utarbeidelse
av skjøtselsplan for Slorene naturvernområde i Ås og Nordre Follo kommuner, og til
informasjonsmøtet om dette som ble avholdt digitalt 04.03.21 der NiNF deltok. Vi vil i det
følgende gi noen kommentarer til dette arbeidet.

Sett under ett, mener vi det viktigste tiltaket for å sikre og videreutvikle naturverdiene i
Slorene vil være å sørge for at de indre delene av området oversvømmes hyppigere og i
større omfang. Dette vil bidra til å styrke naturverdiene i Slorene som et aktivt deltaområde
med tilhørende viktig økologisk funksjon.

Før og etterbildene viser at det skjer en gjengroing i området, men også en naturlig
dynamikk hvor grensen mellom delta og åpent vann har flyttet seg flere hundre meter utover.
At deltaområdet er i stadig endring er derfor en naturlig del av dynamikken som nettopp
definerer denne naturtypen og tilhørende verdier, og noe som bør styrkes i den grad det
iverksettes et videre skjøtselsarbeidet.

Gjengroingen i de indre delene skyldes ikke bare opphør av aktiv slått og beite, men tilførsel
av næringsstoffer fra omkringliggende områder, samt oppgraving av elveløpet og en kunstig
etablert flomvoll. Tiltak må rettes mot å fjerne den kunstige flomvollen langs elveløpet som
fremmer skogdannelse. Selv om det ikke er innenfor denne planens rammer, er det også
viktig å se Slorene i sammenheng med områdene rundt og oppstrøms Greverudbekken-,
Tussebekken- og Dalsbekkenvassdraget. Tiltak for å etablere kantsoner langs vassdragene
der dette mangler i dag, vil være svært viktig for å forhindre næringstilsig fra
jordbruksområdene rundt.

Ferdsel og tilrettelegging for ornitologer og andre
Turstier kan uten store problemer legges litt oppe i terrenget som beskrevet i
kunnskapsgrunnlaget, nærmere bestemt i sone 4. Det krever litt ryddig og enkel
tilrettelegging.

Utkikkspunkt i form av plattform bør plasseres etter anbefaling gjort av Norsk Ornitologisk
Forening avdeling Oslo og Akershus (NOF OA), som redegjort for på informasjonsmøtet
04.03.21 av leder i NOF OA, Håkan Billing. Utkikkspunkt i sone 4 i svingen nær Gjersjøveien
før snuplassen og bommen bør opprettholdes. Her finnes en knaus med god utsikt som
allerede er godt brukt av ornitologer og andre fugleinteresserte.

Stier og tilrettelegging for ferdsel i sone 3 bør ikke tillates. Vegetasjonen her består av
slitasjesvake sumpskoger som er viktige for mange arter fra ulike organismegrupper. Her
bør det opprettholdes og utvikles et naturlig og urørt skogsmiljø der naturlig dynamikk får
utspille seg fritt. Alle former for hogst og fysiske inngrep her bør unngås. Slik skog er svært
viktig for blant annet dvergspett, som er avhengig av en viss mengde stående døde løvtrær.
Ferdsel i denne sonen vil også innebære en uakseptabel grad av forstyrrelse for fuglelivet i
og rundt våtmarken.

Det bør opprettholdes et ferdselsforbud fra 1 april – 1 november, som opprinnelig vedtatt i
reguleringsbestemmelsene fra 2005, samt som anbefalt i Biofokus sin rapport fra 2018. Det
er fugleunger i våtmarken store deler av sommeren, og noen arter får flere kull. Vi mener
Slorene er for lite og trangt til at ferdsel kan foregå midt i våtmarken i denne perioden uten
for store negative konsekvenser for fuglelivet.

Forbud bør også gjelde ferdsel med båt, kano ol, og fiske i de åpne våte områdene av
naturvernområdet. Ferdsel her i dette tidsrommet, det vil si i det tidsvinduet Slorene er et
viktige funksjonsområde for fuglenes hekking og trekk, vil innebære en uakseptabel grad av
forstyrrelse. Henslengte fiskeredskaper representerer også dødsfeller for fuglene. Det bør
derfor settes opp skilt med informasjon om ferdselsforbud også til vanns som tydelig
markerer grensene for naturvernområdet.

Ferdsel i perioden 1 april – 1 november bør derfor foregå langs stiene i sone 4, samt til
utkikkspunkter i tilknytning til stiene og Gjersjøveien.

Hensynet til naturverdiene i Slorene bør veie tyngre enn hensynet til steinhvelvingsbrua over
Kongeveien der disse hensyn kommer i konflikt med hverandre. Det fremheves også både i
Biofokus sin rapport fra 2018 og NIBIO sitt forslag til skjøtselsplan fra 2021 at brua er
underdimensjonert i forhold til å ta unna vann i Dalsbekken i flomperioder. Brua kan ikke
brukes som argument for å gjennomføre tiltak som svekker naturverdiene i Slorene. Det
viktigste tiltaket for å sikre og videreutvikle naturverdiene i Slorene, er at de indre områdene
oversvømmes hyppigere og i større omfang. Dette må være definerende for de tiltak som
anbefales og tillates i området. Brua er en rekonstruksjon av nyere dato som kan bygges
opp på ny med videre spenn. Eventuelt foreligger det forslag fra både Biofokus og NIBIO på
tiltak som kan gjøres ved brua som ikke kommer i konflikt med målet om at Slorene bør
oversvømmes hyppigere og i større omfang.

Restaurering av flomområdet
Det aller viktigste tiltaket som bør gjøres for å restaurere og forbedre naturkvalitetene i
Slorene, er å åpne flomvollen langs elveløpet i det indre området, og slik sikre fri flyt av
flomvann. Dette innebærer å fjerne hele flomvollen langs elveløpet slik at frekvensen og
omfanget av oversvømmelser øker. Dette vil alene gjenskape mye av våtmarken der, sikre
Slorene som et aktivt delta med intakte prosesser og viktige økologiske funksjoner, samt
hindre uønsket gjengroing.

Opprenskning i elveløpet og annet som forhindrer oversvømmelser og aktive naturlige
prosesser bør ikke tillates.

Skjøtsel
Det tidligere slåtteområdet ‘Vinebergslora’ er preget av gjengroing (jfr.Biofokus), noe som er
en naturlig suksesjon ved opphør av skjøtsel, men på sikt blir da hele området mer
homogent med mindre mangfold. I suksesjonsfaser vil et fåtall arter lett bli dominerende,
men ved aktiv skjøtsel vil konkurransesterke arter bli redusert i antall, noe som bedrer
forholdene for de mer konkurransesvake artene. Det er dette som gjør at skjøtselsbetinget
natur har et høyt biologisk mangfold, fordi all vegetasjon historisk sett er utviklet med et visst
beitetrykk, en balanse som er fraværende i ‘moderne’ natur, men som kan gjenskapes ved
slått i mangel av migrerende herbivorer. Området er nokså åpent pga. høy vannstand og
oversvømmelser. En mosaikk med åpne flater, sumpskog, kratt og bekkeløp vil være gunstig
for mangfoldet i hele Slorene. Biofokus påpeker at slåttevåtengen vurderes til B-verdi, men
at det ved riktig hevd er det sannsynlig at verdien etter hvert vil øke til A-verdi (svært viktig).

Ved skjøtsel må det lages klare retningslinjer for hvordan skjøtsel skal gjennomføres, med
skånsom redskap. Kommunene Nordre Follo og Ås må sette bort arbeidet med skjøtsel, da
kommunene ikke har mannskap til dette. NiNF har heller ikke ressurser til å drive dette på
dugnadsbasis – i så tilfelle måtte det gjøres mot vanlig vederlag for utført arbeid. Det finnes
foretak som kan ta på seg slike skjøtselsoppgaver.

Det ideelle ville sikkert vært skjøtsel i form av slått med ljå og tohjulsklippere. Dette er
imidlertid ressurskrevende og kommunene vil kanskje prøve å få til det som dugnad, noe
som vanskelig lar seg opprettholde over tid.

NiNF forventer at skjøtselsplanen beskriver hvordan planlagt skjøtsel skal finansieres i årene
framover.

Man bør se på muligheten for at skjøtsel kan utføres annet eller tredje hvert år etter at
innledende skjøtsel med fjerning av vegetasjon i våtmarken er utført. Alle skjøtselstiltak bør
følge en fastsatt plan og kreve godkjenning før igangsettelse. Skjøtsel og ferdsel i
verneområdet må veies opp mot hensynet til fuglelivet. Med tiltak som øker flomfrekvens og
omfang, som beskrevet over, vil dette alene gi stor effekt med hensyn til å hindre
skogdannelse i de indre delene. Skjøtsel annet eller tredje hvert år vil også være
ressursbesparende, og det bør evalueres etter noen år om dette er en god løsning som
både sikrer balansen mellom hensynet til naturtypen og faktorer knyttet til unødig forstyrrelse
for fuglelivet.

Det bør ikke under noen omstendigheter legges opp til skjøtsel med tyngre maskiner i
verneområdet. I forlengelsen av denne konklusjonen bør det heller ikke anlegges en trasè
gjennom området som kan bære eller gjøre det fremkommelig med tyngre maskiner. Dette
vil være et for stort inngrep i det forholdsvis lille arealet som verneområdet utgjør.

Beiting bør ikke tillates i Slorene på grunn av Gjersjøen som drikkevannskilde. Det er i tillegg
et potensiale for at beitedyr tråkker i stykker fuglereir.

Eventuelt uttak av trær som skjøtsel må foregå vintertid på frossen mark uten bruk av
kjøretøy som setter spor i terrenget.

Jakt og fiske
Jakt bør forbys, området er trangt med bebyggelse og infrastruktur på hver sin side. Vi
mener jakt i naturvernområdet innebærer uakseptabelt negative konsekvenser for fuglelivet i
området. I Slorene naturvernområdet skal naturen ha fortrinnsrett.

Vi mener den konklusjonen som ble fremsatt i Naturrestaurering AS sitt notat (“Virkninger av
jakt på fuglelivet i naturtypelokaliteten Slorene” – 2016), at jakten har begrenset negativ
påvirkning på fuglelivet i Slorene, bygger på feil premisser. Blant annet ble det konkludert
med at jakt ikke har vesentlig negativ innvirkning fordi det finnes andre områder i nærheten
som fuglene kan fly til når de skremmes av jakten, samt at det er andre og større trusler mot
fuglelivet i Slorene enn jakt. Det er irrelevant at fuglene kan fly til andre områder, da det er
påvirkningen på fuglene i Slorene saken gjelder. At fuglene skremmes vekk, for eksempel
når de oppholder seg i Slorene for kritisk viktig hvile og næringssøk under trekket, må
utvetydig betegnes som svært negativt for fuglelivet. Jaktens negative innvirkning på
fuglelivet blir heller ikke mindre av at det finnes andre forstyrrende faktorer, tvert imot vil
summen av alle negative forstyrrelser gjensidig forsterke hverandre.

Fiske bør være forbudt i verneområdet hele året. Henslengte fiskeredskaper er en dødsfelle
for fugl og annet vilt. Det må markeres tydelig i vannet også hvor grensene for verneområdet
går.

Regulering av vannstand
Vannstand bør holdes mest mulig stabil gjennom hekkesesongen. Det vil si at manuell
regulering av vannstanden bør styres etter hensynet til hekkende fugl, og at dette må veie
tyngre enn hensynet til fiskekultivering og aktiviteter i oppgangssaga i Gjersjøen når disse
hensyn kommer i konflikt. Her har vel Jeger- og Fiskeforeningen og Gjersjøelvas venner
tidvis avvikende ønsker i forhold til hva som gagner fuglelivet i Slorene.

Avslutning
Vi ser fram til det videre arbeidet med skjøtselsplan for Slorene naturvernområde, og en
ferdig plan som sikrer de viktige naturverdiene der. Vi er tilfredse med at de involverte
kommunene er godt i gang med dette nå, etter at dette arbeidet har blitt satt på vent i flere
omganger tidligere.

I det lange løp ser vi at det sikreste vernet for Slorene vil være en fredning etter
naturmangfoldloven. Dette vil gi mer forutsigbarhet og åpne for et strengere
forvaltningsregime. Vi ber kommunene om å bruke muligheten til å spille inn Slorene som
kandidat til vern etter naturmangfoldloven ved neste statlige vernerunde for våtmark.