Klage på dispensasjon for felling av trær ved Kolbotnvannet

Her kan du lese brevet vi har sendt til Fylkesmannen i Viken vedrørende felling av trær ved Kolbotnvannet. Vi ber om at saken vurderes på nytt.

Fjerning av kantvegetasjon langs Kolbotnvannet – klage på dispensasjon.

 Naturvernforbundet i Nordre Follo (NiNF) viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Viken av 21. oktober 2020, ref. 2019/58544, der det gis dispensasjon for fjerning av deler av kantvegetasjonen rundt Kolbotnvannet – vannressursloven § 11.

Vi viser også til brev sendt fra oss til Fylkesmannen i Oslo og Viken av 2. februar 2020 der vi klaget på kommunens søknad om dispensasjon i samme sak.

Både søknaden og den påfølgende dispensasjon synes å være basert på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag, en manglende helhetlig vurdering, utilstrekkelig begrunnede argumenter og manglende politisk forankring.  Dispensasjonssøknaden fra kommunen ble sendt rett etter kommunevalget da det politiske fokus var rettet mot kommunesammenslåingen. Et nytt politisk flertall i Nordre Follo kommune (NF) burde hatt saken til behandling og NiNF er i også kritisk til at Fylkesmannen (Fm) har valgt ikke å sende saken ut på høring. 

NF har ingen skjøtselsplan for kantvegetasjonen rundt Kolbotnvannet. Dette innebærer at kommunen ikke har register over det biologiske mangfoldet i kantvegetasjonen rundt Kolbotnvannet. Deler av kantvegetasjonen i det sørlige området ble registrert i 2005, men er senere ikke oppdatert. Sumpskogen i Storebukta, Kolbotnvannets nordøstlige bukt, er kartlagt, men området i Veslebukta som mest sannsynlig er av samme naturtype, er ikke underlagt tilsvarende kartlegging. NiNF mener at det må foretas en nyregistrering og oppdatering av kunnskapsgrunnlaget. NiNF antar at kommunens arbeid med naturmangfoldsplanen, som ble startet opp nå i høst, vil kunne gi nødvendig kunnskapsgrunnlag i så måte. Inntil videre bør derfor all tilfeldig forvaltning av kantvegetasjonen rundt Kolbotnvannet settes på vent. 

Fm argumenterer i sin dispensasjonstillatelse med at kantsonen rundt vannet er intakt flere andre steder. Vi mener imidlertid det ikke er faglig holdbart at det ikke differensieres mellom de ulike naturtypene rundt vannet. Store deler av vestsiden av Kolbotnvannet består av fattig fjell som flere steder går rett ned i vannet, der vegetasjonen er sparsommelig og av en helt annen type enn i de grunne buktene i sør- og nordenden av vannet. All intakt kantsone er av stor verdi, men de rike sumpskogene i de grunne buktene er særlig viktige for det biologiske mangfoldet, og burde ha streng beskyttelse.

NiNF er kjent med at kommunen er under press fra enkeltbeboere, beboerorganisasjoner og utbyggere for å få fjernet kantvegetasjon rundt Kolbotnvannet. NiNF kan ikke akseptere at tilfeldige pressgrupper skal styre forvaltningen av et så viktig naturområde. 

Vi kan ikke se at verken FM eller NF tar høyde for den samlede belastningen på kantsonen og vannet. Resultatene av kommunens ettergivenhet for press, ses allerede i Veslebukta Øst, der utbyggeren, Solon eiendom via eget gartnerfirma i sommer fikk rasere kantvegetasjonen som et ledd i sin markedsføring av leilighetskomplekset i Veslebukta. Alle større trær er fjernet for å skape utsikt til vannet. Det åpne argumentet for inngrep i kantsonen her, var at fremmede arter skulle fjernes og at trær med råte som kunne utgjøre en trussel skulle fjernes. Bortsett fra at slike trær er svært viktige for det biologiske mangfoldet og ikke bør fjernes, ble ingen av delene resultatet.  Det ble, som ovenfor nevnt, i stedet hogget mange eldre trær av stedegen art (bjørk, hegg, lønn, rogn, ask mm), ingen av dem med råteskader, i tillegg til at fremmede arter som hengepil og andre hagearter fortsatt står igjen. De eldre stedegne trærne var av stor verdi for kantsonen og dens funksjoner. Så langt vi kjenner til, var det ikke søkt om dispensasjon fra vannressursloven §11 for dette inngrepet.

NiNF kan ikke se noen faglig grunn for verken å fjerne enkelttrær eller stamme opp resterende seljer eller andre trær mellom nedre torg og flytebryggene. Det er uvanlig å finne seljer med de dimensjoner vi finner her.  De er livskraftige og utgjør ingen fare for omgivelsene. Trærne må bevares og ikke felles. Kantsonen rundt indre del av Veslebukta må ikke «parkifiseres». 

Målet om at det skal beholdes en skjerm av vegetasjon, samtidig med at det gis dispensasjon til hogst i kantsonen, er selvmotsigende. En dispensasjon til hogst for å åpne opp slik at det blir utsikt til vannet fra torget, er ikke forenelig med at vegetasjonen ivaretas som en skjerm. 

Et av kommunens argumenter for å hogge i kantsonen ved Veslebukta er for å oppnå bedre sosial kontroll. Vi mener dette er et uholdbart argument, og at folk må trygges på andre måter enn ved å hogge ned vegetasjonen. Vi tør påstå at Oslo har betydelig større utfordringer knyttet til sosial kontroll ved sine elver, men å hogge ned vegetasjon som svar på utfordringene er ikke et tema.  I tillegg til at det ikke kan rettferdiggjøre hogst av verdifull vegetasjon, mener vi det er uttrykk for et tvilsomt og utdatert syn på sårbare grupper i samfunnet tilknyttet rusproblematikk etc, at disse skal jages fra sted til sted. Vi stiller også spørsmålstegn ved hvor reelt dette er som problem i det aktuelle området, og for beboere og andre som ferdes der. Vi kan ikke se at det har forekommet konkrete tilfeller der folk har blitt truet eller på annet vis blitt utsatt for truende adferd, og vi etterspør i så fall dokumentasjon på dette. Vi mener man ikke kan påberope seg rett til inngrep i verdifull natur basert på antakelser. 

På den annen side er det mange som nettopp føler seg trygge og finner velvære i den tette veggen med vegetasjon som skjermer bryggene mot de urbaniserte områdene på torget og bakenfor.  Dette gir umålbare goder som naturnærvær, fuglesang, stillhet og fred.  Vi finner det derfor underlig at verken NF eller Fm har tatt hensyn til den delen av befolkningen som får økt sin livskvalitet ved at naturen beholdes intakt. 

 På Nordenga kan NiNF ikke se at det er behov for ytterligere god sikt mellom gresssletta og flytebrua.  Voksne i følge med skoleklasser eller andre må tilpasse seg og ta ansvar for å følge med på en måte som de naturgitte betingelsene på stedet krever. 

Kommunen er også her under press fra huseiere som ønsker bedre sikt til vannet. En grunneier har allerede hugget ut en korridor ned til vannet for å skaffe seg utsikt. Kommunen har også gitt en grunneier tillatelse til å hogge ned et helt løvskogholt med osp og hassel i den øvre kantsonen til Nordenga.  Hogsten ble utført midt i hekketiden, store mengder kvist ble kvernet opp og spredd utover bakken, og verdifull vegetasjon for bl. annet fuglelivet gikk tapt. Det må derfor ikke foretas mer hugst i området uten at det foreligger en skjøtselsplan. 

Vi er også kritiske til at det skal tas ut grantrær ved Jordbærsletta, da den naturlige treslagssammensetningen bør ivaretas og kantsonen fungerer best under fri utvikling, ikke som designnatur. Uttak av gran vil også utsette gjenstående løvtrær for vindfall.

 Oslo og områdene rundt har en rik natur. Her finner vi mer enn hver tredje truede norsk art, men relativt få verneområder. Samtidig ser vi et utbyggingpress som ikke ligner noe annet. Vi trenger en velfungerende natur med et stort biologisk mangfold. Naturområdene må skjermes fra nedbygging og oppsplitting også i Nordre Follo.

NiNF anmoder Fylkesmannen i Viken å foreta en ny vurdering av den dispensasjon som er gitt. Som et minimum bør saken sendes tilbake til kommunen i påvente av utarbeidelse av en skjøtselsplan for kantvegetasjonen rundt Kolbotnvannet. Opprettholder Fylkesmannen avgjørelsen, anker NiNF denne inn til departementet for avgjørelse.

Bjørn Gunnar Ganger
Naturvernforbundet i Nordre Follo