I tillegg til klagen på uttførte tiltak har vi kommentert dispensasjonen som er gitt og den videre forvaltningen av naturreservatet:

Naturvernforbundet i Nordre Follo viser til brev fra Statsforvalteren i Viken adressert til
Rullestadvann-Midtsjøvann senkningslag datert 29.01.21 med dispensasjon til
opprydning av vegetasjon i bekkeløp i Rullestadtjern naturreservat.
På bakgrunn av befaring til det aktuelle området 20.02.21 og 05.03.21, samt innkommen
bekymringsmelding og tips, fremholder vi at de inngrepene som er gjort i reservatet i
etterkant av dispensasjonen går utover vilkårene som er gitt.
Vi mener også at selve dispensasjonen ikke er i tråd med en god forvaltning av
naturverdiene i Rullestadtjern naturreservat.

I dispensasjonsbrevet heter det at:

“Tillatelsen gis på følgende vilkår: – Tiltaket skal gjennomføres så skånsomt som mulig
og ta hensyn til naturverdiene. – Det gis kun tillatelse til å fjerne enkelttrær og annen
vegetasjon som ligger over bekkeløpet og som gir muligheter for oppdemming. Det gis
ikke tillatelse til ytterligere opprenskning. – Kantsonen til bekken skal opprettholdes.”

Slik vi kjenner saken, er det:
1) Foretatt en mer omfattende fjerning av vegetasjon enn det som vilkårene tillater. Trær i
kantsonen er hugget. På en stor del av strekningen langs bekken er kantsonen fullstendig
fjernet, dette har antakelig blitt utført på et tidligere tidspunkt, men det er åpenbart at et
belte på 3-5 meter langs den ene kanten av tilførselsbekken jevnlig er holdt fri for
vegetasjon, mulig for å gjøre plass til ferdsel med maskiner (jmf vedlagte foto).

2) Utført omfattende bekkerensk med maskiner, der en stor mengde organisk materiale
fra bekken er gravet opp og deponert på siden der kantsonen skulle vært (jmf vedlagte
foto).

3) Foretatt et større uttak av takrør ved bekken nær utløpet til tjernet, altså midt i
kjerneområdet av reservatet. Takrør er fjernet fra et område tilsvarende ca 100
kvadratmeter, og dette er utført maskinelt (jmf vedlagte foto).

Vi mener ovenfor nevnte inngrep er graverende, uten tvil til skade for naturverdiene i
naturreservatet og utvetydige brudd på vilkårene gitt i dispensasjonen.
Vi stiller spørsmål ved hvilke kontrollrutiner Statsforvalteren har med hensyn til å følge
opp at vilkår blir overholdt, og hvilke virkemidler som er tilgjengelige i tilfeller der
vilkårene blir brutt.

Vi ber om at forholdene nevnt over følges opp og at vi holdes orientert i saken.
Vi mener også at selve dispensasjonen bærer preg av å favorisere hensyn tilknyttet en
intensiv landbruksdrift fremfor å hensynta de viktige naturverdiene i reservatet som skal
ha en streng beskyttelse. Dette har, slik vi kjenner saken, vært gjengs praksis og
forvaltning av reservatet i lengre tid, noe som blant annet har resultert i at den nasjonale
ansvarsarten elvemusling, samt den rødlistede arten kjempesoleie har forsvunnet fra sine
leveområder nedstrøms.

Vi mener at den forvaltningen som har vært praktisert til nå er gammeldags og at den ikke
tar inn over seg nødvendigheten av en helhetlig økosystemtilnærming i en tid med både
klima- og naturkrise. Med den kunnskapen vi har i dag om viktigheten av sunne
vassdragsøkosystemer både for biomangfold og for å forhindre erosjon og avrenning fra
landbruket, mener vi det er helt nødvendig at forvaltningen i fremtiden legger mer vekt på
bevaring og restaurering av naturverdiene, og særlig gjelder dette naturverdiene i
reservatet som skal ha en streng beskyttelse.

Det er svært uheldig at inngrep som bekkerensk og fjerning av kantvegetasjon fortsatt
praktiseres i reservatet. Bekkerensk er at inngrep som forringer eller ødelegger
bunnstrukturen i bekken og dermed habitatene og livsgrunnlaget til vannlevende
organismer og arter.

At bekkeløpet en gang ble kanalisert tilsier ikke at dette en en tilstand som bør
opprettholdes, tvert i mot mener vi en restaurering av bekkeløpet og økologien der bør
etterstrebes ved blant annet i større grad å tillate den naturlige dynamikken i vassdraget å
utspille seg fritt. Vekten bør kort sagt legges på at bekkeløpet er et økosystem og ikke en
dreneringsgrøft.

Det angis at beveraktivitet er årsaken til at det innvilges dispensasjon til å fjerne trær i og
over bekkeløpet.

I verneforskriften, “Forskrift om vern av Rullestadtjern naturreservat, Ski kommune,
Akershus – 1992”, defineres målet med vernet som følger:

“Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.”

Bever er en art som naturlig er tilknyttet vassdraget, og som kan betraktes som en nøkkelart da
den med sin aktivitet skaper levende økosystem og nisjer for mange andre arter. Beveren bruker
verdifull energi på å felle trær for føde og byggverk, og å fjerne disse trærne fra vassdraget og
således sabotere dens tilstedeværelse i sitt naturlige leveområde, og alle andre arter som drar nytte
av dens aktivitet, det mener vi er etisk betenkelig og lite god naturforvaltning. Et minstemål her
bør være at trærne får ligge igjen langs bekkekanten, og at dette arbeidet utføres manuelt.

Trestammer som ligger over bekken skaper imidlertid gode betingelser for livet i vann og på land,
og de er verdifulle når de får ligge i fred. Den skyggen som slike trær skaper bremser også
oppvarming av vannet og dermed algevekst, og de har en flomdempende effekt ved at de demmer
opp vannet midlertidig, noe som kan gi oversvømmelser lokalt, men som alt i alt vassdraget sett
under ett har en god effekt ved å forsinke vannet og redusere flomtoppen.

Flom er for øvrig en naturlig del av årssyklusen, og igjen bør man ut fra en økosystemtilnærming
der naturlig dynamikk får utspille seg, akseptere flom i en viss grad. Flom skaper blant annet gode
betingelser for fugl på trekk som ofte tiltrekkes av oversvømte arealer for fødesøk og rast.

Et naturlig, uforstyrret og økologisk velfungerende vassdrag med intakte kantsoner gir
grunnlag for stor rikdom av arter og organismer, samt at det binder jord og hindrer
erosjon og avrenning.

Den store naturlige variasjonen i form (feks buktende/meandrende kontra kanalisert),
struktur (dybde, bredde, stømhastighet osv) og bunnsubstrat (mykt, hardt, store og små
steiner, sand/grus, død ved, overhengende kanter osv) skaper en habitatrikdom med
egnede leveområder for et stort mangfold av planter og dyr. Den naturlige dynamikken
som utspiller seg i vassdraget, og mellom vassdraget og omgivelsene skaper endringer
som er en viktig del av vassdragsøkologien, for eksempel periodevis flom som
oversvømmer flommarkskog, eller i form av meandere eller kroksjøer. Både vassdraget
og den naturlige dynamikken som til en hver tid pågår, bør få utvikle og utspille seg mest
mulig fritt. Jo mer man hindrer den naturlige dynamikken, eller redusere mangfoldet i
form, struktur, substrat og kantsonene, for eksempel ved å foreta bekkerensk eller fjerne
kantvegetasjon, jo mer reduserer man grunnlaget for det biologiske mangfoldet og
systemets egenskaper for å opprettholde motstandsdyktige bestander av planter og dyr.

Med økte klimaendringer blir det viktigere enn noen gang å spille på lag med naturens
egne løsninger. Det er derfor paradoksalt at nettopp faren for erosjon og avrenning angis
som grunner til å innvilge dispensasjon til tiltakene, og det er underlig at Statsforvalteren
ikke i større grad legger naturens egne og beste løsninger til grunn for å ivareta disse
forholdene.

Med hogst av kantvegetasjon, samt bekkerensk, ligger forholdene til rette for at
vassdraget mister sin evne til å holde på vann i nedbørsperioder, holde på jord, partikler
og næringsstoffer samt at det bidrar til frigjøring av karbon.
Vi kunne også på befaringen 05.03.21 observere at det pågår aktiv erosjon langs bekken
der kantsonen med takrør og annen vegetasjon er fjernet. På en lengre strekning pågår det
avskalling fra kanten der jordstykker er i ferd med å gli ut i bekken (jmf vedlagte foto).
Det er grunn til å anta at fraværet av en intakt kantsone med røtter til å armere
jordmassene er en medvirkende årsak til erosjon der.

Kravet om økt produksjonsareal og effektivitet i landbruket har skapt en rekke negative
virkninger, både økologisk, landskapsmessig og trivselsmessig.
I en tid med både klima- og naturkrise er det helt nødvendig å revidere
forvaltningsmessige grep som ble innført for flere tiår siden da situasjonen og
kunnskapsgrunnlaget var annerledes enn i dag. Et ensidig fokus på å effektivisere bort
natur og naturlige prosesser er ikke lenger holdbart. At slike forvaltningemessige
tradisjoner fortsatt praktiseres innenfor et naturreservat er i særdeleshet uheldig.

Vi ber med dette om at de konkrete tiltakene som er utført i Rullestadtjern naturreservat
ettergås og følges opp. Vi mener at disse tiltakene går utover vilkårene gitt i
dispensasjonen.

Vi ber også om at den fremtidige forvaltningen av reservatet i større grad bygger på en
helhetlig økosystemtilnærming som bedre ivaretar naturverdiene, de naturlige prosessene
og den stenge beskyttelsen naturverdiene i et reservat skal ha.
Med dagens kunnskap om hvor viktig intakte kantsoner er, både for å ivareta
biomangfold, hindre avrenning og erosjon samt dempe flom, bør det blant annet
fokuseres på at kantvegetasjonen gjenoppbygges og restaureres der denne er fjernet.

I et helhetsperspektiv er restaurering av kantsoner langs “alle bekker små” i nedbørsfeltet
til Oslofjorden svært viktig å få til med tanke på at fjorden befinner seg i en økologisk
krisetilstand, der avrenning fra landbruket har vært en av driverne til dette.
Vi minner i sakens anledning om bestemmelsen i “Lov om vassdrag og grunnvann
(vannressursloven)” §11, der det heter at:

“Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset
naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr”.

Avslutningsvis vil vi påpeke at den gjeldende verneforskriften for Rullestadtjern
naturreservat åpner for mange ulike tiltak som ikke er i tråd med en oppdatert og
kunnskapsbasert naturforvaltning, og der disse tiltakene kommer i direkte konflikt med
bevaring av naturverdiene i reservatet. Vi mener derfor at forskriften bør revideres og gis
en form og et innhold som i større grad ivaretar og beskytter naturverdiene der.