Kommentarer til Hogstplan for Nordre Follo 2021-2022. Oslo kommuneskoger.

I dokumentet beskrives planlagt hogst på Kruttmølleåsen nord på Svartskog. Det
fremholdes at den overordnede målsetningen med hogsten er å skape bedre utsikt fra
Kruttmølleåsen, samt å rydde rundt kulturminner ved å fjerne ustabile trær.
Kruttmølleåsen er et mye brukt turområde og viktig for friluftslivet. Flere stier krysser
området på kryss og tvers, og området byr på en variert topografi med naturlige
utsiktspunkter på høydedragene.

Markaforskriften § 3-1 slår fast at:“Det skal vises særlig hensyn til friluftslivet ved
skogbehandling og skogdrift.”
Skogsdrift og hogst virker i overveiende grad negativt inn på naturopplevelsen man
oppsøker gjennom det enkle friluftslivet. I lys av dette fremstår det noe underlig at
argumentasjonen som fremsettes for hogst nettopp er relatert til friluftsopplevelsen utsikt.

Vi mener verdien for friluftslivet av et intakt skogbilde langt overgår en kunstig
hogstfremmet utsikt, spesielt i et område der topografien og skogbildet med skrinne
furukoller byr på naturlige glenner og utsiktspunkter.
Hvis man skal argumentere for hensynet til friluftslivet, i henhold til markaforskriften §
3-1, så er ikke hogst et godt svar på det, tvert i mot.

Vi mener også at hogst i det skisserte området kommer i konflikt med markaforskriften §
3-2, som sier at:“Ved avvirkning på halvøyer, øyer og i lavproduktive områder på koller,
åsrygger, rabber og berghamre skal skogbildet opprettholdes.”

Kruttmølleåsen er furudominert , grunnlendt og bratt, og fyller beskrivelsen i §3-2 nevnt
over. Hogst her bør derfor revurderes i lys av § 3-2.
Det finnes tre naturtypelokaliteter med rik sumpskog i området, og det er et ønske om å
utrede hvorvidt disse lokalitetene kan krysses med basveg. Vi vil presisere viktigheten av
å unngå dette. Sumpskoger er slitasjesvake og sårbare for negativ påvirkning. Vi mener
det ikke kan sannsynliggjøres i tilstrekkelig grad at verdiene i denne naturtypen ikke
påføres skade ved ferdsel med lastbærer.
Videre er det et ønske i planen å utrede hvorvidt det er ønskelig å ta ut gran av
sumpskogene.

Vi presiserer at naturtypen Kruttmølleåsen sør er kategorisert som rik sump- og kildeskog
av utformingen rikere gransumpskog. Naturtypen er kategorisert som sterkt truet-EN
innenfor utformingen rikere gransumpskog på rødlisten for naturtyper, og naturverdiene
og karakteristika i denne utformingen knytter seg nettopp til grandominans. Det bør
derfor ikke under noen omstendigheter tillates å ta ut gran fra denne naturtypelokaliteten.
I faktaarkene for de tre sumpskoglokalitetene beskrives fri utvikling som anbefalte
skjøtselstiltak for å ivareta og videreutvikle de biologiske kvalitetene på best mulig måte.
Dette tilsier at uttak av gran eller andre inngrep i lokalitetene ikke vil være i tråd med
ivaretakelse av naturverdiene der.

Vi registrerer at biolog skal vurdere mulighetene for uttak av gran, og forutsetter i så måte
at planer for dette ikke iverksettes.
Vi forutsetter også at kravpunkt 25 i Norsk PEFC Skogstandard overholdes, der det heter
at; “Det skal ved skogbehandling legges vekt på å ivareta de økologiske funksjonene til
alle myrer og sumpskoger, uavhengig av størrelse.” Vi forventer at økonomiske hensyn ikke trumfer hensynet til naturverdiene i disse
naturtypelokalitetene.

Vi vil også anføre at selv om det ikke er registrert rødlistede planter i området, finnes det
på berg og bratte skrenter flere regionalt interessante arter som bakkefiol, hengepiggfrø
og bergasal og orkideen fuglereir, alle uvanlige i regionen. Vi kan heller ikke se at det i
grunnlagsmaterialet for hogst i området er foretatt undersøkelser vedrørende lav og moser.
Slike undersøkelser bør iverksettes før forsvarlighet av hogst kan vurderes.