KOMMENTARER TIL SKJØTSELSPLAN FOR SLORENE
VÅTMARKS- OG NATURVERNOMRÅDE.

Vi har i det følgende noen kommentarer til planen som vi håper blir tatt til følge i den
endelige utformingen.

5. Bevaringsmål og skjøtsel.

Slorene våtmarksområde defineres i planen som å være “et resultat av flere hundre
års drift med slått og beite..” (side 21).
Denne definisjonen fremstår som mangelfull og dermed uriktig, da det utelates at Slorene
i vesentlig grad består av og er et resultat av et aktivt elvedelta med tilhørende naturlige
dynamiske prosesser. Beskrivelsen og definisjonen av Slorene som et aktivt elvedelta bør
derfor legges til, og teksten bør endres til:

“Slorene våtmarksområde er et aktivt elvedelta og resultat av de dynamiske naturlige
prosessene tilknyttet denne naturtypen, samt av flere hundre års drift med slått og beite.”

Planen definerer at det viktigste skjøtselstiltaket for å ivareta vegetasjon og fugleliv i
hovedsak er knyttet til hogst, slått og rydding i sone 1 og delvis i sone 2.

Som helhet for Slorene er et av de viktigste tiltakene for naturverdiene der også å legge
bedre til rette for de naturlige dynamiske prosessene som kjennetegner et aktivt
våtmarksdelta, herunder økt hyppighet og omfang av flom og en friere vannføring enn det
som er tilfelle i dag. Målet om hyppigere og økt omfang av flom i våtmarken og tiltak for
å fremme dette bør derfor fremheves og listes opp blandt de viktigste tiltakene i
naturvernområdet fremover.

Derav følger at vollen langs vestsiden av Dalsbekken bør fjernes i sin helhet. Den har
skapt en kanalisering av bekkeløpet, og dette har svekket naturverdiene ved å redusere de
naturlige økologiske prosessene i våtmarken. Vollen ble anlagt etter ulovlige inngrep i
2000. Ulovligheter som dette bør ikke ettergis, og er en grunn alene til at vollen bør
fjernes. Men langt viktigere er at den kommer i direkte konflikt med et av de viktigste
tiltakene for naturverdiene i Slorene, nettopp å legge til rette for hyppigere og økte
oversvømmelser i våtmarken.

Det er positivt at det er gjenåpnet kanaler i bekkevollen, at det i planen tas sikte på å
vedlikeholde disse, samt å grave ut ytterligere to gjennomløp for å bedre overløpet inn i
våtmarken. Vi mener imidlertid at dette ikke er en fullgod erstatning for fjerne vollen
langs bekken og tilbakeføre bekkestrekningen til en mer naturlig tilstand. Fjerning av
vollen vil også spare naturen i Slorene for gjentatt ferdsel med anleggsmaskin, noe en
ensidig satsing på vedlikehold av gjennomløpene hvert 3-4 år vil kreve.

Det argumenteres i planen for at det er for kostnadskrevende å fjerne hele vollen. Det kan
imidlertid stilles spørsmål ved om kostnadene ved en engangs fjerning av vollen på sikt
vil overskride kostnadene ved gjentatt vedlikehold av gjennomløpene.

Store kvistansamlinger og trær i bekkeløpet, både Dalsbekken og Greverudbekken,
bør ikke fjernes. Ansamling av organisk materiale som dette er en del av den naturlige
dynamikken i vassdraget, og oppstuving av vann som dette kan skape gjør at vannet
flommer over, finner nye veier og skaper et levende delta, noe som nettopp er et mål å
sikre et økt omfang av i fremtiden. Trær, kvist og annet organisk materiale i bekken er
også viktig for livet både langs bekken og i vannet, feks som viktige utkikksplasser for
fugl, og som substrat og leveområde for mange organismer i vannet. All form for
bekkerensk, som også dette tiltaket vil sortere under, er negativt ut fra et naturvernhensyn,
og vil være i konflikt med ivaretakelse av naturverdiene i verneområdet.

Fjerning av kvistansamlinger og trær i bekkeløpene bør derfor ikke tillates.

Det er positivt at ferdselsforbudet 1 april -1 november i naturvernsonen
opprettholdes.

Tilrettelegging og kanalisering av ferdsel i Slorene er viktig både mht til å øke interessen
for natur og fugleliv, og til å skjerme fuglelivet fra uheldige forstyrrelser. Dette er en
krevende balansegang som planen i stor grad lykkes med.

Det er imidlertid negativt at det legges til rette for ferdsel i traseen til den gamle blåstien
mellom Haugbro og Ringneset (som vist i figur 16). Her går stien nærmest i kanten av
våtmarken i et område der våtmarken er svært smal. Vi har ved egne erfaringer, samt
gjennom meddelelser fra lokalkjente fuglekikkere erfart at mye fugl holder seg over på
denne siden av våtmarken nettopp for å holde avstand til bebyggelse og menneskelig
aktivitet på Gjersjøvei-siden. Dette er åpenbart et mye brukt, viktig og rolig område for
fuglene der de føler seg trygge, kan trekke seg tilbake, og føle at de har kontroll og
distanse. Det er derfor svært negativt å legge opp til menneskelig ferdsel på denne siden
kloss inntil våtmarken. Dette vi skape mye stress for fuglene og ødeleggende forstyrrelser
mht til både fødesøk, hvile og hekking.

Tilrettelegging for ferdsel langs våtmarken vil også kunne tiltrekke seg fiskere som enten
ikke vet om bestemmelsene i naturvernområdet eller som ikke bryr seg om dem. Dette er
dessverre eventualiteter man må ta høyde for. Kontroll av slik aktivitet vil i praksis
nærmest være umulig, men kan i stor grad skade fuglelivet.

Den gamle blåstistrekningen mellom Haugbro og Ringneset innerst i Slorene bør derfor
sløyfes og erstattes av en ny sti som går lenger opp i terrenget med god buffer av
vegetasjon mellom sti og våtmark. Av samme grunn som nevnt ovenfor, bør alternativt
utkikkspunkt ved Ringneset (som inntegnet på figur 16) sløyfes. Man bør holde seg til ett
utkikkspunkt lenger ut i våtmarken der verneområdet er bredere, og ett utkikkspunkt ved
Gjersjøveien.

Fra Ringneset og utover kan sti følge gammel blåsti.

Tidligslått i tre år midt i hekketiden er negativt for fuglelivet og vil garantert føre til at
påbegynt hekking ødelegges. Dette kan ikke aksepteres i et naturvernområde som er
vernet nettopp av hensyn til fuglelivet. Det bør derfor ikke legges opp til mer enn en årlig
og sen slått (i august-september).

Vi merker oss at kommunedirektøren og dermed skjøtselsplanen har lagt seg på NIBIO
sitt skjøtselsregime foreslått i rapporten utarbeidet på oppdrag fra grunneier, et mer
omfattende skjøtselsregime enn foreslått i rapporten fra Biofokus, uten at det foreligger
noen åpenbar helhetlig naturvernmessig grunn til det. Som nevnt vil det tvert i mot være
til skade for fuglelivet å gjennomføre tidligslått midt i hekketiden i mai-juni. Vi mener
derfor at denne delen av forslaget bærer preg av i for stor grad å vektlegge en rask
restaurering av slåttemarken uten i tilstrekkelig grad å hensynta fuglelivet i området, og at
den bærer preg av at konsekvensene av dette for fuglelivet nærmest tones ned. Vi stiller
spørsmål ved om denne tilnærmingen er så nøytral og uhildet som den burde være. Vi
mener at skjøtselsregimet foreslått av Biofokus i større grad ivaretar alle naturvernhensyn
i Slorene, og at dette må gis forrang.

Som vi påpekte i vårt forrige høringsbrev, bør man etter innledende skjøtselstiltak se på
om enda lengre intervaller mellom hver slått er tilstrekkelig for å opprettholde naturtypen
slåttemark og slik samtidig minimere presset på fuglelivet.

Det bør ikke tillates å slå gras i en bredde på 3-4 meter på hver side av Gjersjøveien.
Her bør kantsonene ved veien skjøttes og ivaretas med hensyn til beste for blomster,
insekter og fugler, og kun slås en gang sent i sesongen. Vi kan ikke se hensikten med å
slå gras her bort sett fra mulige subjektive ønsker og estetiske preferanser som grunn.
Dette bør ikke vektlegges fremfor hensynet til biologisk mangfold i og ved et
naturvernområde. Det vokser blant annet sløke langs veien, og dette er en plante som
tiltrekker seg mye insekter som igjen er en viktig næringskilde for fuglene i området.
Tornskatene som hekker på denne siden av Slorene jakter insekter på sløkene og bruker
dem som utkikksposter.

Den rødlistede arten stavklokke er tidligere funnet i kanten mellom åpen mark og skog
ved Holen. Dette er en art som har et begrenset forekomstareal og som er i pågående
tilbakegang. Det bør legges opp til et skjøtselsregime som gagner stavklokka, fortrinnsvis
èn sen slått og eventuell fjerning av fremmedarter. Hyppig grasklipping i
stavklokkelokaliteten med det resultat at den ikke får satt blomster og frø, vil ikke være
forenlig med en god ivaretakelse av arten.

Det er positivt at det ikke tilrettelegges for ferdsel til vanns. Likeså at det skal settes
opp bøyer i vannet som markerer grensene for verneområdet.

5.5 Anbefalte tiltak utenfor planområdet.

Det vurderes tiltak i bekkeløpet oppstrøms steinhvelvsbroen som kan redusere
flomtrykket.

Vi stiller spørsmål ved dette forslaget da det går i mot målet om at området i våtmarken
skal oversvømmes hyppigere og i økt omfang.

Redusert flomvirkning angis som en av hovedtruslene mot naturverdiene i Slorene.
Sweco sine flomberegninger viser at steinhvelvsbroen ikke er dimensjonert for å håndtere
vannmengder selv fra mindre flomhendelser ved normale vår- og høstflommer. Der tiltak
ved broen, som foreslått av Sweco, ikke beregnes å gi ønsket effekt, bør man heller
vurdere å bygge opp broen på nytt i en dimensjon som tåler de oversvømmelser som er
naturlige i området og som gagner naturverdiene. Hensynet til en ny bro som ikke er
dimensjonert for naturgitte forhold på stedet bør ikke gå på bekostning av naturverdiene i
verneområdet.

Det er positivt at det tas sikte på å etablere kantsoner langs vassdragene der dette
mangler i dag. Kantsoner er viktige for å hindre næringstilsig og gjengroing av våtmarken,
og for det biologiske mangfoldet langs- og i vassdragene. I det større bildet er filtrering
og hindring av næringstilsig viktig både med tanke på Gjersjøen som drikkevannskilde og
for å bedre den nåværende svært dårlige økologiske tilstanden i Oslofjorden.

6. Oppfølging av verneområdet.

Det er positivt at alle tiltak skal godkjennes før igangsettelse.
Det er også positivt at det skal gjøres en revisjon av naturtyperegistreringene hvert tiende
år.