Kommunedelplan for kystsonen – innspill til planprogrammet

Politikerne har vedtatt at det skal utarbeides en kommunedelplan for kystsonen. Hovedformålet er å skape en helhetlig forvaltning som balanserer bruk og vern. I første omgang skal det utarbeides et planprogram og som høringsinstans ble vi invitert til å komme med innspill. Disse ser slik ut:

Bekkestua, 24.11.2009

Innspill til planprogram for kommunedelplan for kystsonen

Vi takker for Deres brev av 12.10.2009 og har disse kommentarene til forslaget til

planprogram for kommunedelplan for kystsonen:

Oppsummering

Vi mener at følgende må tas hensyn til i planprogrammet for kommunedelplan for kystsonen:

· Vern av gjenværende natur-, kulturminne- og rekreasjonsverdier, inklusive fuglelivet, må prioriteres fremfor bruk. Vernet må også omfatte de biologiske verdiene i sjøen.

· Om vi skal ta vare på de biologiske verdiene på land og i sjøen, fuglelivet, de geologiske verdiene, kulturminnene og legge til rette for et sjøbasert friluftsliv preget av mest mulig ro og harmoni, må det settes grenser for omfanget av bruken og utnyttelsen av kystsonen. Et av virkemidlene er å stoppe byggingen av nye båthavner og utvidelser av de eksisterende.

· Kommunedelplanen må få et juridisk bindende arealkart med bestemmelser og retningslinjer.

· Naturmangfoldloven og den nye plan- og bygningslovens (PBL) § 1-8 må stå sentralt i utformingen av kommunedelplan for kystsonen

· Vi støtter i prinsippet at kyststien gjennom kommunen skal være sammenhengende, men kun hvis dette ikke skader verneverdige naturverdier og kulturminner.

· Presset på badestrendene dreier seg normalt om noen få helger i løpet av sommeren og dette bør inngå i vurderingen av behovet. Mulighetene for utvidelse av badeplassene i Marka bør undersøkes.

· Med tanke på støy, ulykker, m.m. anbefales en hastighet på maks. 5 knop i de indre delene av fjorden.

· Områder for sjøbasert idrett må legges til steder der de ikke vil ødelegge for hekkende fugler.

· Områder vernet etter naturmangfoldloven må få buffersoner. Verneområdene må tydelig merkes i ytterkanten av verneområdenes buffersone. Kontroll av om vernet respekteres bør inngå i politiets kontrollrutiner på fjorden.

· Kommunen må kartlegge de marinbiologiske verdiene i Bærum for å ha grunnlagsmateriale når arealbruksplaner utarbeides og vedtas. Dette vil være i overensstemmelse med Bærum kommunes Miljømelding 2007 – 2010.

· Vern av spesielle naturtyper som kalktørreng, kalkskog, strandeng og våtmark må inngå som del av kommunedelplan for kystsonen.

· Biologisk viktige områder i sjø som er registrert i kommunens miljøatlas må programfestes å bli regulert til spesialområder bevaring. Det samme gjelder biologisk viktige området på land som inngår i kystsonen.

· Vi støtter kommunens ønske om felles bryggeanlegg fremfor enkeltbrygger.

· Næringsbygg i kystsonen med tilhørende parkanlegg som allmennheten kan bruke, vil endre kystsonens opprinnelige uttrykk og kan bety tap av arter som hører kystsonen til.

· Ny service og handelsnæring må i tilfelle legges til områder som fra før av er bebygd.

· Det er absolutt nødvendig at kommunen kartlegger forurensningssituasjonen i Bærumsbassenget før eventuelt mudring og andre fysiske inngrep i sjøbunnen iverksettes.

· Det finnes gode indikasjoner på at støy fra båter og menneskelig aktivitet har forårsaket at noen sjøfuglarter viser sterk tilbakegang. Støykilder og støynivåer i kystsonen må kartlegges og nødvendige tiltak må gjennomføres slik at en ytterligere tilbakegang forhindres.

· Vi støtter kommunen i å få kartlagt behovet for mottaksanlegg for båtseptik utover det på Sandvika gjestebrygge.

Innledning

Kommunedelplanens hovedformål og utfordringer

Før vi gir våre kommentarer vil vi sitere hva forslaget til planprogrammet sier om planens hovedformål og utfordringer:

”Kommunedelplanen for kystsonen i Bærum Kommune har som hovedformål å skape en helhetlig kommunal forvaltning som balanserer bruk og vern i kystsonen. Kystsonen innehar kvaliteter av stor verdi, særlig knyttet til natur-, friluftslivs- og rekreasjonsområdene. Dette er verdier en vil tilstrebe sikret og forbedret til glede for hele Bærums befolkning i dag og i fremtiden. En slik utvikling forutsetter et økt fokus på natur-, kulturminne- og rekreasjonsverdiene ved forvaltningen av kommunens kystsoneområder, samt en prioritering av disse (vår utheving) der en hensiktsmessig sambruk med andre interesser viser seg å være svært konfliktfylt og vanskelig å gjennomføre.”

For at kommunedelplanen skal bli en forutsigbar plan, må den ledsages av et juridisk bindende arealkart.

Stadig flere vil bruke kystsonen som følge av befolkningsøkningen

Det er prisverdig at Bærum kommune har vedtatt å utarbeide en kommunedelplan for kystsonen i Bærum. Bærum kommune synes gjennom sitt forslag til planprogram å være klar over at kommunens befolkningsvekst medfører et økende press på kystsonens naturverdier. Vi mener det ikke er rom for særlig utvidet bruk av kystsonens goder når man samtidig skal verne om dens gjenværende natur-, kulturminne- og rekreasjonsverdier.

Eksempler på en kystsone under press

Et slående eksempel på det presset som kystsonen allerede er utsatt for er Solvikbukta, der man vil utvide båthavnen inn mot land. Hvis dette blir gjennomført, vil en forekomst av ålegras bli redusert eller borte. Ålegrasområder er viktige for oppveksten av sjøørret, samtidig som de er viktige næringsområder for mange fuglearter (også sjeldne). De utgjør produktive økosystemer som inneholder spesialiserte arter og samfunn (også rødlistearter). I Solvikbukta har ornitologene observert hele 69 fuglearter (se vedlegg om observerte fuglearter i Solvikbukta). Det er blitt stadig færre ålegraslokaliteter langs Bærums kyst og i Norge for øvrig. Det er allment erkjent at sjøgressenes funksjoner, herunder ålegras, er viktige for kystøkosystemene. Sjøgress er et prioritert habitat i FNs Rio konvensjon og i EUs habitatdirektiv.

Vi vil også påpeke at området innerst i Solvikbukta i kommunens miljøatlas er registret som et viktig biologisk område i sjø. En utvidelse av båthavnen her vil komme i konflikt med intensjonen bak opprettelsen av kommunens miljøatlas.

Et annet eksempel er Bjørnsvika syd for Kjørbo som er en av de få gjenværende sivbuktene i Bærum. Også den innerste delen av denne vika er registrert som et viktig biologisk område i sjø i kommunens miljøatlas. Det foreligger som kjent planer om en småbåthavn og muligens en marina her med tilhørende mudring og spunting. Som for Solvikbukta vil tiltaket i Bjørnsvika komme i konflikt med intensjonen bak opprettelsen av kommunens miljøatlas.

Sjøfuglenes kår

En annen problemstilling er sjøfuglenes muligheter til å kunne søke ro. Snart er hver en vik og bukt okkupert av båtlivet, hvilket gjør det vanskeligere for sjøfugl og finne brukbare steder til rasting, hekking og næringssøk.

Det er dessverre bare én løsning på dette problemet og det er å begrense båttrafikken på fjorden så langt det er mulig. Et virkemiddel er å stoppe etableringen av nye båthavner samt utvidelser av eksisterende.

Mulighetene og begrensningene

Vi tror at det kan være mulig å gjennomføre planens målsetting om balansert bruk og vern av naturverdiene i Bærums kystsone, men bare hvis de områdene som er eller blir vernet merkes tydelig og vernet blir håndhevet gjennom kontroll (se under pkt. 3.2.1 nedenfor).

Vi anser Bærums kystsone som nærmest maksimalt utnyttet. Dens naturkvaliteter er av begrenset og ufornybar karakter, mens befolkningen stadig ekspanderer gjennom innflytting.Vi må derfor se i øynene at kystsonen beklageligvis fremstår som det første området i kommunen der det ikke er rom for særlig mer utnyttelse og bruk uten at det vil ødelegge naturgrunnlaget, kulturminnene og rekreasjonsverdiene og fuglelivet.

Kommentarer til punktene i kommunens forslag til planprogram

1.4 Juridisk og politisk rammeverk for kystsoneplanlegging.

Bortsett fra på noen av øyene er store deler av kystsonen (strandlinjen) i Bærum utnyttet i form av bebyggelse og større og mindre båthavner samt ulike terrenginngrep. Dette har medført store tap av naturverdier og endret det opprinnelige landskapet. Naturmangfoldloven av 19.06.2009 må derfor komme til anvendelse i den videre disponeringen av kystsonen. Vi tillater oss å sitere lovens formålsparagraf:

”Naturmangfoldslovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur”

Vi vil også henlede oppmerksomheten til den nye plan- og bygningsloven, hvorfra vi siterer § 1-8: ”I 100 meters beltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.”

3.1.1 Turgåing og kyststi

Bærum kommune uttrykker ønske om å få til en sammenhengende kyststi. Vi støtter dette i prinsippet, men kun hvis det ikke går utover verneverdige natur- og kulturminneverdier. Hvis en ny trasé nær strandlinjen i vesentlig grad vil forringe naturen på grunn av sprenging, masseforflytting og utfylling, må det søkes å finne en alternativ trasé, selv om den vil ligge et stykke innenfor strandlinjen. Et slikt tilfelle mener vi er på vestsiden av Oksenøya. Der vil en planlagt kyststi gå over kalktørrengene med dragehode som ligger langs denne delen av Holtekilen. Kyststien bør her legges langs Oksenøyveien fra nesten innerst i Holtekilen til marinaen ved Oksenøen bruk/Norske Skog.

Vi anbefaler at kommunen kartlegger private ulovelige stengsler i strandsonen og tar i bruk alternative virkemidler overfor grunneiere for å sikre allmennheten en større grad av fri ferdsel i utmark (her strandsonen). Virkemidler overfor grunneiere kan – som kommunen selv skriver – være kompensasjon til grunneier, ekspropriasjon etter vedtatt reguleringsplan, oppkjøp av strandeiendom eller det kan søkes Direktoratet for naturforvaltning om tillatelse til å merke kyststi uten grunneiers samtykke.

3.1.2 Bading og andre strandaktiviteter

Bærum kommune opplever stort press på badestrendene og uttrykker ønske om å anlegge flere tilrettelagte strender. Presset på badestrendene dreier seg om noen ganske få helger i løpet av sommeren og behovet bør avveies deretter. Det finnes dessuten lett tilgjengelige og fine badeplasser i marka og kommunen bør se på muligheten til å utvide disse slik at kystsonen tilsvarende kan spares for bruk og slitasje.

Oss bekjent finnes det knapt noen steder i kystsonen der det kan anlegges nye badeplasser for allmennheten uten at det vil gå utover naturverdier som bør vernes (flora, fauna, geologi). Dette henger sammen med privatiseringen og den øvrige utnyttelsen av strandsonen. Om vi skulle komme med et forslag, så måtte det være å bedre forholdene for bading på strekningen Høvikodden – Veritas.

3.1.3 Båtbasert friluftsliv

Vi anbefaler at det påbys en hastighet på maks 5 knop i de indre delene av fjorden. Dette vil bidra til mindre støy, mindre risiko for båtulykker og mindre fare for påkjørsel av myke sjøtrafikkanter som padlere, roere, seilbrettbrukere og badende. Dette vil komme så vel friluftslivet som hekkende sjøfugler til gode.

Det bør i planen innføres utvetydige bestemmelser som forbyr permanent oppankring av husbåter i kystsonen slik at dette ikke utarter.

3.1.4 Idrett i sjø

Når det avsettes egne områder til sjøbasert idrett, må disse legges til steder der de ikke ødelegger for hekkende fugler. Hvis eksisterende plasser forstyrrer fuglene, må de flyttes.

Dersom områdene for idrett i sjø skal brukes slik de er tiltenkt, er det en forutsetning at brukergruppene blir gjort kjent med dem. Først opplysningsarbeid, så oppfølging av hvorvidt områdene brukes etter hensikten. Det er også viktig å finne ut om det oppstår konflikter mellom idrettsutøvelse og sjøfugl, samt interne konflikter mellom allmenne friluftsinteresser og organisert idrett. Vi støtter at man ved eventuelle motstridende interesser prioriterer den mest miljøvennlige og helsefremmende aktiviteten.

3.2.1 Områder vernet etter naturvernloven

Det er viktig med naturfaglig kompetanseheving i alle kommunens forvaltningsledd og vi støtter kommunen i å finne tiltak som reduserer slitasjen/forstyrrelsen i vernede områder.

Det er også viktig at de vernede områdene får sine buffersoner fordi fritidsbåtene med sin hastighet lett og uforvarende kan komme seg inn i selve verneområdet. Menneskelig aktivitet på land kan også bety en trussel mot verneverdiene. Grundig informasjon om kystsonens verneområder i tillegg til tydelig merking i ytterkanten av verneområdenes buffersoner er nødvendig om dyre- og plantelivet skal få et reelt vern.

Vi foreslår at det i politiets kontrollrutiner på fjorden legges inn kontroll av om folk respekterer vernet av de områdene som er lovmessig vernet.

3.2.2 Biologisk mangfold

Bærum kommune er godt kartlagt mht biologiske verdier på land. Kommunen er på bakgrunn av registrerte naturtyper, sjeldne vegetasjonstyper og dokumentert artsmangfold, en av landets viktigste kommuner når det gjelder biologisk mangfold.

Gjennom studier av NIVA-rapporter er vi blitt oppmerksomme på at kartleggingen av marine naturtyper i Bærum er kommet kort i forhold tilsvarende kartlegging på land. Vi forventer at kommunen tar tak i dette, og setter inn ressurser på å kartlegge marine naturtyper og marint biologisk mangfold. Dette bør vedtas som en del av kommunedelplan for kystsonen.

I BioFokus´ rapport, ”Status for naturtypekartleggingen i Bærum kommune per 2009”, laget på oppdrag fra Bærum Kommune, trekkes bl.a kalktørrengene og kalkskogene frem som spesielt viktige naturtyper som kommunen har et stort nasjonalt ansvar for å forvalte riktig. Disse naturtypene finnes i kystsonen.

I samme BioFokus-rapport påpekes også at det trolig finnes små fragmenter av naturtypene strandeng og strandberg innen hovednaturtypen kyst- og havstrand i Bærum, men at få lokaliteter hittil er registrert. Man vet i dag at strandeng har stor biologisk verdi idet vegetasjonen her karakteriseres av mange salttålende arter som ikke finnes i innlandet. Naturtypen har betydning som hekke- og rasteplass for mange fuglearter. Flere plante- og dyrearter som tidligere var vanlige i kulturlandskapet har nå sine største gjenværende populasjoner på eller i tilknytning til denne naturtypen. Prikkrutevinge er en sterkt truet sommerfugl som lever i tørre enger ved kysten, nå bare noen få steder i Oslofjorden. Utbygging i strandsonen er en av truslene mot denne sommerfuglen.

Våtmarksområder er en annen biologisk viktig naturtype i kystsonen. Disse er viktige for mange fuglearter (næringssøk, hekke-/rasteplasser) p.g.a. sin høye biologiske produksjon. Mange av Norges sjeldne dyre- og plantearter finnes her.

Våtmarksområdene i Solvikbukta og Bjørnsvika er som nevnt ovenfor truet av inngrep som vil redusere eller ødelegge deres viktige biologiske funksjon.

Vi anbefaler at Bærum kommune iverksetter arbeidet med å registrere og kartlegge forekomstene av strandeng og strandberg i kommunen, samt registrerer samtlige områder med våtmark utover dem som allerede er vernet.

Vern og riktig skjøtsel av spesielle naturtyper knyttet til kystsonen som kalktørreng, kalkskog, strandeng og våtmark må inngå som en del av kommunedelplan for kystsonen.

Kommunen har i sitt miljøatlas registrert biologisk viktige områder i sjø. Eksempler er Bjørnsvika, Solvikbukta og Holtekilen. Det finnes sikkert flere. Disse må alle programfestes å bli regulert til spesialområder bevaring – naturvernområder i sjø. Biologisk viktige områder på land som inngår i kystsonen må reguleres tilsvarende.

3.3 Kulturminner og kulturmiljøer

Vi støtter at kommunen etablerer en oppdatert, nøyaktig og tilgjengelig oversikt over kulturminner- og miljøer, fortrinnsvis med en sårbarhets og/eller verdigradering, og at kommunen foretar en behovsvurdering i forhold til fysisk tilrettelegging, skilting og skjøtsel.

3.4.1 Boligbebyggelse

I gjeldende kommuneplan foreligger det byggeforbud i et 30-metersbelte fra sjøen dersom ikke reguleringsplan eller bebyggelsesplan har angitt strengere byggegrense. For å få bevart kystsonens kvaliteter mht dyre- og planteliv, geologi samt kulturminner og kulturmiljøer, må byggeforbudet følge retningslinjene i pbl´s 1-8 (se pkt. 1.4 ovenfor). Eksisterende bygningsmasse innenfor 100-metersbeltet bør ikke bygges ut ytterligere.

3.4.2 Fritidsbebyggelse

Vi støtter kommunens ønske om en utvikling i retning av felles bryggeanlegg fremfor å tillate enkeltbrygger og utvidelser av disse i forbindelse med fritidsbebyggelsen på øyene.

3.4.3 Brygger og småbåtanlegg

Vi ser at båtene stadig øker i størrelse, noe som krever større og dypere båtplasser. Dagens etablerte båthavner beslaglegger allerede store arealer, både på land (vinteropplag) og til vanns. Småbåtvirksomhet medfører dessuten en ikke ubetydelig forurensing i form av støy, kjemikalier (bunnstoff) samt utslipp fra vask og stell av båtene vår og høst.

Vi støtter kommunen om den vil gå inn for å regulere størrelse og pris på båtplassene samt finne virkemidler som kan styre båthavnenes utforming og bruk. Som nevnt og begrunnet, mener vi at det også må innføres stopp i bygging av nye båthavner og utvidelser av de eksisterende.

3.4.4 Næringsbebyggelse

Bærum kommune stiller seg positiv til å se på mulighetene for tilrettelegging av mindre næringsbedrifter i kystsonen, eksempelvis gjennom omdisponering av større boligtomter. Kommunen påpeker at utearealer tilknyttet bedrifter i stor grad holdes åpne og er tilgjengelige for allmennheten. Allmennheten hevdes dermed å få bedre tilgang til strandsonen og kyststi kan etableres over eiendommene.

Vi stiller oss skeptiske til etablering av bedrifter i kystsonen fordi dette vil føre til at kystsonens naturlige landskap vil bli ytterligere fragmentert, hvilket igjen vil gå utover livsvilkårene til kystsonens mange karakteristiske arter. Slike etableringer vil dessuten øke behovet for nye parkeringsplasser og gi større trafikk. Uansett

3.5.2 Handel og servicenæring

Kommunen fremhever at bedrifter knyttet til handel og servicenæring gir økt servicetilbud i kystområdene, skaper aktivitet og kan gjøre opphold mer attraktive. Kommunen stiller seg derfor positiv til nyetableringer av mindre næringsbedrifter i tilknytning til kystsonen.

Som nevnt i våre merknader til punkt 3.4.4 ovenfor, mener vi det vil være uheldig med ytterligere etablering av næringsbygg langs Bærums kyst, selv om de skulle være små. Om slike skulle etableres, må de i tilfelle etableres i nær tilknytning til områder som fra før av er bebygd.

4.1.1 Sedimentforurensning

Bærum kommune mener man bør vurdere en kartlegging av forurensingssituasjonen i Bærumsbassenget. Vi hevder at det er absolutt nødvendighet at det foretas kartlegging og prøvetaking samt utarbeides tiltaksplaner før eventuell mudring og andre fysiske inngrep i sjøbunnen iverksettes.

Miljøgifter i bunnsedimenter utgjør en stor belastning på organismer og økosystemer. Bunnsedimentene i mange småbåthavner i indre Oslofjord er til dels sterkt forurenset av kvikksølv og organiske forbindelser. Kommunen må fortsette samarbeidet med NIVA og ta hensyn til de opplysningene som fremkommer i deres rapporter.

Det er svært viktig å unngå spredning av giftstoffene, både for økosystemer i sjø og på land, samt for befolkningens helse. Dersom opprydningstiltak i bunnsedimenter er for kostbare pr. i dag, må kommunen ufravikelig forby mudring og andre fysiske inngrep inntil den får bevilget de nødvendige midlene.

4.1.2 Støyforurensning

Kommunen påpeker at kunnskapen rundt omfanget av ulike støykilder og støynivåer i kystsonen er begrenset. Videre mener kommunen at støyen vil kunne være til sjenanse for boligområder, samt forringe kvaliteten i enkelte friluftsområder.

Vi anbefaler at støykilder og støynivåer i kystsonen kartlegges. Dette vil gi kommunen en pekepinn på hvorvidt kystsonen bør disponeres annerledes mht motorisert båtferdsel og hastighetssoner. I tillegg til at støy i kystsonen kan sjenere huseiere og forringer kvaliteten på friluftslivet, er støy i mange tilfeller svært forstyrrende og ødeleggende for fuglelivet i kystsonen. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus (NOF OA) har gjennomført telling av sjøfugl i indre Oslofjord i ca 30 år. Totalbestanden av de 14 sjøfuglartene som telles har en klar negativ langtidstrend, og bare fra 2007 til 2009 var nedgangen 6,3 %. I dette tallet ligger det også at enkelte arter øker i antall, mens andre arter har en kraftig tilbakegang. Langtidstrenden er klart negativ og man har gode indikasjoner på at støy fra båter og menneskelig aktiviteter til sjøs er en av årsakene til at noen arter viser sterk tilbakegang.

4.1.3 Vannkvalitet/vannforurensing

Vi er glade for arbeidet kommunen har gjort for å bedre vannkvaliteten i Sandviksvassdraget, og ønsker at kommunen fortsetter arbeidet med kartlegging, kvalitetssikring og sporing av utslippskilder.

Vi berømmer kommunens omfattende arbeid med å kartlegge og avklare vann- og avløpsforholdene på Ostøya, Gåsøya og Grimsøya og mener kommunen ikke skal innvilge flere søknader om utslippstillatelser før man har kommet frem til en tilfredsstillende løsning her.

Vi støtter kommunen i å få kartlagt behovet for mottaksanlegg for båtseptik utover det på Sandvika gjestebrygge.

4.2 Avfall

Skjærgårdstjenesten gjør en god jobb og vi er glade for kommunens tiltak for å hanskes med problemene omkring den omfattende bruken av engangsgrill. Brannsikre søppelkasser for engangsgriller og ikke minst stasjonære griller til allment bruk er gode tiltak fra kommunens side.

Vi støtter kommunen i å fortsette sitt arbeid med å finne tiltak som bidrar til å redusere mengden avfall i friområder og langs strendene.

4.3 Havnivå og flom

Kommunen opplyser at man i perioden 2000-2100 kan forvente at sjøvannstanden i Bærum vil øke med ca 40 cm inkludert forventet landheving (Drange 2007). Denne økte vannstanden kombinert med stormflo vil kunne få havnivået til å stige med opp til 2.5 m. Disse sannsynlige følgene av klimaendringene er i seg selv et argument for strengt å overholde byggeforbudet i 100-metersbeltet til sjøen. I tillegg kommer våre øvrige argumenter knyttet til natur- og kulturverdier i 100-metersbeltet.

Rapporter

Vi ønsker å gjøre Bærum kommune oppmerksom på en del rapporter som vedrører Bærums kystsone og som det bør tas hensyn til når planprogrammet og selve kommunedelplanen skal utformes. Vi vedlegger en oppstilling over disse.

Vennlig hilsen

Naturvernforbundet i Bærum

Finn Otto Kvillum, Leder

Elen M. Søreide Lie, Styremedlem og saksbehandler

Vedlegg: 2

Vedlegg til innspill til planprogram for kommunedelplan for kystsonen fra Naturvernforbundet i Bærum

Rapporter som vedrører Bærums kystsone

NIVA: ”Marine gruntvannsområder rundt Fornebulandet i Indre Oslofjord. En veileder i marin biotopkartlegging og bruk av nøkkelbiotoper i kystsoneplanlegging.”

BioFokus: ”Status for naturtypekartleggingen i Bærum kommune per 2009.”

BioFokus: ”Skjøtelsplan for naturreservatene Storøykilen og Koksabukta”

NIVA: ”Storøykilen og Koksa på Fornebu, forslag til overvåkingsprogram.”

SisteSjanse (nå BioFokus): ”Kartlegging av biologiske verdier i planområdet 7.3 og 14 på Oksenøya – Lilleøya på Fornebu, Bærum kommune.”

NIVA: ”Miljøgifter i sediment fra en datert kjerne fra Bærumsbassenget”

NiVA: ”Bærumsbassenget. Et naturlig anoksisk basseng?”

Fylkesmannen i Oslo og Akershus: ”Registrering av botanisk mangfold på øyene i indre Oslofjord, Bærum og Asker kommuner 2006”

SisteSjanse (nå BioFokus): ”Status for naturverdier på Fornebu og Snarøya 2006 med særskilte vurderinger av utbygging nord for Hundsund.”

24.11.2009

Vedlegg til innspill til planprogrammet for kommunedelplan for kystsonen fra Naturvernforbundet i Bærum

Fuglearter observert i Solvikbukta i Bærum av Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus pr. oktober 2009

Art

Status

Par

Maxår

Maxvår

Maxsommer

Maxhøst

Maxvinter

Dvergdykker

r

1

1

Storskarv

r

3

3

Forklaring til kolonner:

Gråhegre

r

2

2

Knoppsvane

s

7

2

2

3

7

h=hekker

Grågås

s

10

6

10

2

s=sommergjest, kan være hekkefugl i noen tilfeller

Kanadagås

r

5

5

t=trekkfugl

Gravand

s

3

2

3

w=vintergjest

Krikkand

t

1

1

r=observert, uspesifisert

Stokkand

s

68

67

10

30

68

Taffeland

r

1

1

max=høyeste antall observert

Toppand

t

2

2

2

vår=mars-mai

Havelle

r

1

1

sommer=juni-juli

Kvinand

r

14

5

2

14

2

høst=august-november

Lappfiskand

r

1

1

vinter=desember-februar

Siland

r

5

1

4

5

Laksand

r

8

2

8

Tjeld

s

1

1

Enkeltbekkasin

t

1

1

Gluttsnipe

t

2

1

2

Strandsnipe

t

1

1

Hettemåke

s

30

30

10

20

Fiskemåke

s

2

2

2

Gråmåke

r

10

2

1

10

2

Svartbak

r

2

2

1

Makrellterne

s

3

3

Lomvi

r

1

1

Bydue

r

Skogdue

r

1

1

Ringdue

h

40

40

Tårnseiler

s

1

1

Flaggspett

r

Dvergspett

r

1

1

Låvesvale

s

400

20

400

Taksvale

s

50

5

50

Trepiplerke

t

1

1

Heipiplerke

t

Gulerle

t

2

2

Linerle

h

Sidensvans

r

1+

1+

Gjerdesmett

r

1

1

Rødstrupe

r

Buskskvett

t

2

2

Svarttrost

r

Gråtrost

h

Måltrost

r

Rødvingetrost

h

Rørsanger

h

1

1

Tornsanger

t

Løvsanger

r

Fuglekonge

r

Blåmeis

h

Kjøttmeis

r

Spettmeis

r

Nøtteskrike

r

Skjære

s

Kaie

r

Kråke

r

Stær

s

30

30

Gråspurv

h

Pilfink

h

50

50

50

Bjørkefink

t

Grønnfink

h

Stillits

s

6

1

6

Grønnsisik

r

Gråsisik

r

50

50

Kjernebiter

r

6

6

Gulspurv

r

Sivspurv

s

1

1

I alt

69

Forklaring til kolonnene:

h = hekkende

s = sommergjest, kan være hekkefugl i noen tilfeller

t = trekkfugl

v = vintergjest

r = observert

max = høyeste antall observert

vår = mars – mai

sommer = juni – juli

høst = august – november

vinter = desember – februar

24.11.2009

Oppdatert 2009.12.30.