Bærum kommune

Områdeutvikling

post@baerum.kommune.no

                                                                                                           Bekkestua, 31.03.2016

Kommuneplan 2017-2035

Merknader til oppstart av planarbeid, planstrategi, planprogram og innspill til arealdelen

Naturvernforbundet i Bærums (NiBs) merknader til oppstarten av planarbeidet

Vi har disse merknadene til planstrategien og planprogrammet:

Verdier og visjoner for Bærum kommune

Vi fester oss spesielt ved ordet «bærekraft» som en del av visjonen for bærumssamfunnet. For NiB betyr bærekraft at Bærum kommunes politikere tar inn over seg det nasjonale ansvaret de har for en forsvarlig forvaltning av kommunens grønne ressurser, som dyrket og dyrkbar mark, grønne lunger, bekker og elver, områder med biologisk viktige naturtyper og Marka. Vi forventer derfor at jordvern, vern av kulturlandskapene og av blågrønn struktur skal være førende for all arealdisponering.

Samfunnsstrategi

Vi støtter i store trekk høringsforslagets samfunnsstrategi. Folkehelsen påvirkes av mange faktorer. Gode bomiljøer med nærhet til grønne lunger og sammenhengende gang- og sykkelveier er vesentlig. Tilrettelegging for det uorganiserte friluftsliv i nærmiljøet har også stor betydning. 

Arealstrategi

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har som prinsipp at vekst skal gå foran vern innenfor prioriterte vekstretninger. Utenfor vekstretninger skal hensyn til vern prioriteres. Det er et stort dilemma at jordbruksarealene som ligger nær vekstområdene som regel er de mest verdifulle som produksjonsområder for mat. Det stilles derfor store krav til utbygging i vekstområder for å unngå nedbygging av verdifull matjord. Likeledes stilles det store krav til å bevare grønne lunger og bekker. En helhetlig grøntstruktur må sikres til beste for befolkningen nå og i fremtiden.

Ny arealdel

I høringsdokumentet står det at «Arealpolitikken er et av kommunens viktigste virkemidler for å sikre en bærekraftig utvikling.» Men hva legger egentlig kommunen i begrepet bærekraftig utvikling? For NiB betyr bærekraftig utvikling i denne sammenheng at naturmangfold, landbruksarealer og kulturminner skal vernes. Kommunen må derfor unngå å godkjenne større boligområder utenfor de prioriterte vekstområdene, noe som også vil bryte med den vedtatte arealstrategien. Med større boligområder mener vi prosjekter på mer enn fem boliger.

Revisjon av arealdelen

Vi støtter at det kun igangsettes en mindre revisjon av arealdelen, noe som innebærer at hovedtrekkene i gjeldende arealdel ligger fast. I den forbindelse ber vi om at boligområder på dyrket mark og i natur med prioriterte naturtyper i gjeldende arealplan og som ennå ikke er realisert, tas ut.

Revisjon av kommunedelplan 2 for Fornebu

Vi tar ikke stilling til hvor mange boliger som skal bygges på Fornebu, men ber om at konsekvensvurderingen også omfatter hvilke konsekvenser økt utbygging vil få for naturreservatene i Koksabukta og Storøykilen og det ytterste på Oksenøya. Konsekvenser for livet på sjøbunnen i bukter og kiler må også vurderes.

Vi siterer følgende fra Fylkesdelplan for miljøvern i Akershus 1998: «De sommervarme kambrosilurområdene nær Oslofjorden (lavereliggende deler av Oslo, Bærum og Asker samt øyene i indre fjord) står i særklasse når det gjelder biologisk mangfold. Denne regionen huser 80 % av artsmangfoldet i Norge.» Dette tilsier at konsekvensene for naturverdiene må veie tungt i vurderingen.

Prinsipper for langsiktig byutvikling i Sandvika

Ifølge høringsdokumentet skal det vurderes om LNF-området ved Østre Jong/Bjørnegård skal utbygges og dermed inngå i Sandvika by.  

Som kjent ligger Jong/Bjørnegård inne som et av 13 prioriterte kulturmiljøer i Bærum i Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum 2010 – 2020. Selv om denne kommunedelplanen ikke er juridisk bindende, er den en bevaringsplan som gir føringer for hva som bør bevares av Bærums opprinnelige landskapskarakter. Området inneholder registrerte viktige naturtyper og kulturverdier. Østre Jong/Bjørnegård er en del av det historiske og tilnærmet uberørte landskapsdraget fra Tanumplatået til Sandvika og det blir feil å la dette inngå i Sandvika by, dvs. å begynne å bygge det ned.

Jordene på Østre Jong og Bjørnegård har ikke vært dyrket de siste årene og bygninger har forfalt. Dette kan ikke brukes som argument for at LNF-områdene på disse gårdene kan innlemmes i Sandvika by.    

Plan for blågrønn struktur

NiB støtter at tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres.

Til slutt i høringsdokumentet under dette punktet står det: «Verdikartlegging av friluftsområder skal igangsettes som eget prosjekt. Tilrettelegging for økt biologisk mangfold vil være en viktig oppgave i planen. En god planprosess med vekt på medvirkning er viktig.»

NiB sitter med gode kunnskaper om friluftsområder og biologisk mangfold i Bærum og tilbyr seg å medvirke aktivt i dette prosjektet. Se for øvrig mer om dette under avsnittet Innspill til kommuneplanens arealdel nedenfor.

Forenkling av bestemmelser for småhusområdene

Mye av Bærums rike biologiske mangfold finnes i småhusområdene, dvs. i boligsonen, og mye er blitt borte fordi den naturlige delen av tomtene blir omgjort til «kulturtomter» og i noen tilfeller tilplantet med svartlistede arter. Det er viktig å få snudd denne negative trenden så langt det er mulig og det mener vi kun kan skje ved at det innføres nye bestemmelser i kommuneplanen for småhusområdene som ivaretar naturen på tomtene så langt det er mulig, På større eiendommer hvor det er prioriterte naturtyper eller et rikt fugleliv som følge av en sammensatt og aldersvariert vegetasjon bør det nedlegges byggeforbud.

Et eksempel på en eiendom som det burde ha vært byggeforbud på var Gamle Drammensvei 122/ Lindhaugsvingen 14 og Kirkeveien 24 på Høvik. På denne eiendommen, Haugen, var det et relativt stort område med store gamle trær som ifølge tidligere eier utgjorde en biotop for opptil 26 hekkende fuglearter. Selv med bare fem nye boliger er skogen uttynnet og biotopen fragmentert slik at man må regne med at mange av fugleartene vil forsvinne.

NiB sendte 15.07.2015 en bekymringsmelding (brev) til ordfører Lisbeth Hammer Krog og ba om at Bærum kommune legger vekt på bevaring av naturmangfoldet i sin behandling av søknader om fortetting i gamle villahager og ubebygde tomter, og krever bevaring av trær og vegetasjon i mye større grad enn tilfellet er i dag. Varaordfører Ole Kristian Udnes, kommunaldirektør Arthur Wøhni, reguleringssjef Kjell Seeberg og bygningssjef Hanne Høybach mottok en kopi av brevet.

Mobilitetsplan for Bærum

Vi støtter denne planen og mener det er helt nødvendig med tverrgående bussforbindelser for å bidra til reduksjon av privatbilismen. Det må være hyppige avganger (minst hvert 20. minutt) for å være et alternativ til privatbil, i hvert fall på dagtid og tidlig kveld.

Ved en tidligere anledning foreslo vi å etablere en «ringbussrute» (i en 8-talls sløyfe) og gjentar forslaget her. Ruten kan gå igjennom sentrale deler i det østlige og sydlige Bærum fra Eiksmarka (evt. Fossum) til Sandvika med Bekkestua bussterminal som det sentrale punktet.

Innfartsparkering

Vi støtter at det etableres flere innfartsparkeringsplasser såfremt de ikke legges på dyrket mark eller går utover viktige naturtyper og friområder. Det bør utredes å bygge parkeringshus på noen av de eksisterende innfartsparkeringsplassene for å øke kapasiteten.

Våre merknader til innholdet i kommuneplanens arealdel

Arealstrategi

Vi støtter at arealstrategien i nåværende kommuneplan videreføres i Kommuneplan 2017 – 2035, bortsett fra at Fossum tas ut (se avsnittet om Fossum nedenfor).

Vi er enig i at kommuneplanen skal vise avgrensningen i senterområdene og ser frem til kommunens forslag hvor disse grensene skal gå, f. eks. på Bekkestua.

Når det gjelder Kolsås som områdesenter, står vi fast ved det vi skrev i vår høringsuttalelse til Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030. Kommunen så for seg at Kolsås leir skulle kunne transformeres til et boligområde, men Forsvarsbygg opplyser at de ikke har noen endrede planer for leiren. Den eneste retningen Kolsås vil kunne ekspandere er da på Løkenjordet og det er uakseptabelt. Kolsås må derfor forbli et lokalsenter og trafikknutepunkt.

Vekstretninger og rekkefølger

I henhold til Regional plan for areal og transport skal 80-90% av utbyggingen finne sted innenfor prioriterte vekstretninger. Ifølge høringsdokumentet skal de prioriterte vekstretningene være Sandvika og Fornebu samt det som betegnes som bybåndet. Sistnevnte skal i hovedsak være de delene av byggesonen som ligger innen gangavstand til banestasjoner. I høringsdokumentet presiseres også at utenfor vekstretningene skal hensynet til vern prioriteres. Vi støtter disse retningslinjene for boligbyggingen i Bærum.

Fossum

De foreliggende planene for utbygging av Fossumområdet er ikke i tråd med en klimavennlig knutepunktstrategi så lenge man ikke får på plass en tilfredsstillende kollektivbetjening fra første dag. Dette var en av Miljøverndepartementets betingelser da det godkjente Fossum som ny utbyggingsretning i Bærum. En tilfredsstillende kollektivbetjening forutsetter et samarbeid med Ruter og at Bærum kommune er med på å dekke driftsomkostningene. Dette synes vanskelig å få til.

I planene inngår også nedbygging av Smiejordet med sine ca. 90 dekar jord av svært god kvalitet. Det samme gjelder jordbruksarealer langs Fossumveien og Griniveien. For å sikre fremkommelighet for buss (ref. utvidelsen av planområdet for områdereguleringen) må veien utvides på bekostning av jordene. De planlagte tiltakene på Smiejordet må legges til andre deler av planområdet og bruk av jordbruksarealer langs Fossumveien og Griniveien til veiutvidelse må unngås eller minimeres.   

Naturvernforbundet i Bærum ber om at Fossum tas ut som utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel bl. a. fordi områdeplanen ikke tilfredsstiller føringene i  Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.

Avtjerna

NiB mener at Avtjerna fortsatt skal ha status som utbyggingsområde. Hvis dette store fremtidige boligområdet tas bort, vil det føre til et massivt utbyggingspress på Bærums grøntstruktur, inklusive landbruksarealene. Dette kan føre Bærum inn i en arealdisponering som ingen ønsker.

Boligbygging

Som nevnt støtter vi at boligbyggingen skal foregå i vekstretningene og langs banetrasèene. Vi tolker dette som at mesteparten av Bærum utenfor disse stedene skal bevares. Vi mener at også de større villahagene i byggesonen må bevares. (se også punktet Forenkling av bestemmelser for småhusområdene ovenfor).

Arealstrategien angir ifølge høringsdokumentet at kommuneplanen skal dimensjoneres for en årlig boligbygging på ca. 600 boliger over perioden. Men gjeldende arealdel har et potensial på mellom 800 og 1100 boliger pr. år. Vi støtter at ny arealdel må fastlegge en klar utbyggingsrekkefølge der det er kommunen og ikke utbyggerne som skal styre utbyggingen og hvor den skal foregå innenfor vekstretningene og langs banetrasène. Hvis ikke, mener vi at det blir vanskelig å holde seg innenfor rammen på ca. 600 boliger pr. år over perioden.

Blågrønn struktur

Nåværende arealplans bestemmelse § 11.1 Naturmangfold lyder: «Områder registrert som viktige naturtyper i Bærum kommunes kartdatabase skal ivaretas. Ved nye tiltak skal forholdet til viktige naturtyper vurderes.»

Vår kommentar til denne bestemmelsen er at ivaretagelsen av de viktige naturtypene som i kartdatabasen betegnes som «viktige og prioriterte naturtyper» ikke er absolutt fordi det i andre setning åpnes for at ivaretagelsen (vernet) kan fravikes.

 Se også vårt innspill til kommuneplanens arealdel om Viktige naturtyper nedenfor.    

Tidligere innspill

Vi setter pris på at våre og de andre grønne organisasjonenes innspill til gjeldende kommuneplans arealdel vil bli gjennomgått på nytt.   

Naturvernforbundet i Bærums (NiBs) innspill til kommuneplanens arealdel  

Grøntstrukturplan

Vi henviser til følgende vedtak i Bærum formannskap i 2010 om at det skulle utarbeides en grøntstrukturplan med følgende krav til grøntstrukturen:

Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert bomiljø skal bevares. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres.

Når det gjelder hvilke områder grøntstrukturplanen skal inneholde, er dette noe uklart i dokumentet slik vi leser det. Etter vårt syn bør en slik plan utarbeides etter følgende arealkategorier i kommuneplanens arealkart:

– Grønnstruktur (PBL § 11-7 nr. 3)  

  Grønnstruktur, naturområde, friområde og park

– Landbruks-, natur- og friluftsformål: LNF (PBL §11-7 nr 4)

– Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL § 11-7 nr 6 )

  Naturområder, friluftsområde m.m.

Grønne lunger har stor betydning for folkehelsen. Det er spesielt viktig for barn og eldre at det er kort avstand til grønne lunger. Grønne lunger gir den del av befolkningen som er ekskludert fra annen aktivitet muligheten til å påvirke egen helse. Grønne lunger har også stor betydning for bevaring av biologisk mangfold.

150 grønne lunger

NiB utarbeidet i 2008 i samarbeid med velene boken” Snarvei til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum”.

Vårt innspill er at kommunen plotter de 150 grønne lungene inn som grøntstruktur i kommuneplanens arealdel.

Boken vedlegges vår høring og finnes også på vår hjemmeside under Infostoff og medlemsblad. Minnepinne med utfyllende beskrivelse inkludert detaljkart overbringes saksbehandler.

Som nevnt under punktet Plan for blågrønn struktur ovenfor tilbyr vi oss å delta aktivt i kommunens arbeid med en grøntstrukturplan.  

Blågrønn struktur

Kommunestyret vedtok 30. oktober 2013 at et av arealstrategiens mål for perioden 2015 – 2030 skal være å ” Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert boligmiljø skal bevares. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres.”

Under hovedkapittelet Naturforhold og blågrønne verdier er naturmangfold, vegetasjon, turveier, vassdrag og strandsone spesielt nevnt.

Bærum Elveforum og Naturvernforbundet i Bærum syntes at mål og hensikt hadde fått en fremtredende plass. Imidlertid ser vi at kommunens fagavdelinger (idrett, byggesak og plan) ikke alltid har den nødvendige respekt for natur og blågrønne verdier. Det gis dispensasjoner, og vannressursloven og naturmangfoldloven brytes.

NiB ønsker at områder som er avsatt til kommunens blågrønne strukturer gis et sterkere vern, og at de skal gis karakteristikken urørlighetssoner. Dette gjelder også områder med stort eller sårbart naturmangfold og vegetasjon. Dispensasjoner skal ikke gis og dette må legges inn i arealdelens bestemmelser.

Tiltaksplan for Vannområde Indre Oslofjord vest må få en fremtredende plass i arealdelen. Tiltak for å bedre vannmiljøet skal være gjennomført innen 2021. Kommunen har derfor en betydelig oppgave foran seg.  Med referanse til Vanndirektivet må arealdelen under Naturforhold og blågrønne verdier ha følgende bestemmelse: Ved tiltak i eller nær vassdrag skal ikke miljøtilstanden forverres.

Vi minner også om Miljøinformasjonsloven der det i kapittel 5 om Deltakelse i beslutningsprosesser av betydning for miljøet i § 20 bl. a står: Offentlige myndigheter skal i forbindelse med arbeidet med utformingen av regelverk, planer og programmer som kan ha betydning for miljøet, gi allmennheten mulighet til å komme med innspill. Dette skal gjøres på stadier og med tidsrammer som sikrer reell mulighet til å påvirke beslutningen.

I flere tilfeller er vi kommer for sent inn i prosessene. Kommuneplanens arealdel må derfor vise til natur- og vassdragsorganisasjonenes rett til å komme inn i prosessene på et tidligst mulig tidspunkt.

I 2013 utarbeidet Naturvernforbundet i Bærum notatet Bærums blå liste over bortebekker som kan åpnes.  I 2015 sendte vi våre innspill til Handlingsplan for vassdragene i Bærum 2015 – 2018. Vi ber om at kommunen legger innspillene til grunn for å utarbeide sin egen oversikt over bekker som kan åpnes, med angivelse av tids- og kostnadsrammer. Vi deltar gjerne i dette arbeidet.  Oversikten må refereres i Kommuneplanens arealdel.

Viktige naturtyper

Vi mener at bestemmelsen om viktige naturtyper i nåværende kommuneplans arealdel ikke gir en fullgod beskyttelse av de 534 lokalitetene med viktige (også betegnet prioriterte) naturtyper i Bærum som ligger inne i kommunens Miljøatlas – natur. Grunnen er at bestemmelsen også sier at ved tiltak i områder med slike lokaliteter skal forholdet til viktige naturtyper vurderes.

Vårt innspill er at de 534 lokalitetene med viktige naturtyper, som ligger inne i kommunens Miljøatlas – natur, gis et klart juridisk vern. Det får man ved å beholde setningen i nåværende arealplans bestemmelse § 11.1 Naturmangfold: «Områder registrert som viktige naturtyper i Bærum kommunes kartdatabase skal ivaretas.», mens  setningen «Ved nye tiltak skal forholdet til viktige naturtyper vurderes.» tas ut.  

Kystsonen

Høsten 2009 ble vi invitert til å komme med innspill til kommunens forslag til planprogram for en kommunedelplan for kystsonen. Vi gjengir hva kommunen selv beskrev som kommunedelplanens hovedformål og utfordringer i sitt forslag til planprogram: 

”Kommunedelplanen for kystsonen i Bærum Kommune har som hovedformål å skape en helhetlig kommunal forvaltning som balanserer bruk og vern i kystsonen. Kystsonen innehar kvaliteter av stor verdi, særlig knyttet til natur-, friluftslivs- og rekreasjonsområdene. Dette er verdier en vil tilstrebe sikret og forbedret til glede for hele Bærums befolkning i dag og i fremtiden. En slik utvikling forutsetter et økt fokus på natur-, kulturminne- og rekreasjonsverdiene ved forvaltningen av kommunens kystsoneområder, samt en prioritering av disse (vår utheving) der en hensiktsmessig sambruk med andre interesser viser seg å være svært konfliktfylt og vanskelig å gjennomføre.

For at kommunedelplanen skal bli en forutsigbar plan, må den ledsages av et juridisk bindende arealkart.»

Som kjent bestemte Formannskapet senere at arbeidet med kommunedelplanen skulle avsluttes inntil videre, angivelig av økonomiske årsaker. Det ble altså ikke vedtatt at kommunedelplanen skulle skrinlegges. Oss bekjent er det ikke fattet vedtak om at kommunedelplanen ikke skal realiseres. Vi mener vi derfor at det opprinnelige vedtaket om at Bærum skal få en kommunedelplan som balanserer bruk og vern i kystsonen står ved makt.

Utfordringene i kystsonen er større enn noen gang, ikke minst på Fornebu, og vårt innspill er at kommunen tar frem den påbegynte kommunedelplanen for kystsonen og fullfører arbeidet med den.

Området innerst i Holtekilen er i dag regulert til park/turvei, men har naturverdier som trenger vern. Dette ikke minst på grunn av det rike fuglelivet i sivbeltet og på land. Vi har derfor også dette innspillet i kystsonen: Området innerst i Holtekilen som i dag er regulert til park/turvei gis status «Hensynssone for bevaring naturmiljø».

Landbruksområdene

I gjeldende kommuneplan er det fire store kulturlandskaper med landbruksformål. To av dem, Lommedalen og Øverland-Fossum, er redusert som landbruksområder på grunn av golfbanene. Sistnevnte landbruksområde er ytterligere redusert ved at jordet syd for Gamle Ringeriksvei, tilhørende Vestre Øverland gård, er avsatt til andre formål som delvis er realisert. Dessuten skal Smiejordet på Fossum ifølge nåværende kommuneplan transformeres fra landbruk til idrett og offentlige formål. Det politiske flertallet i Bærum har i stor grad prioritert andre formål enn jordbruk innenfor de siste store og sammenhengende landbruksområdene i Bærum. Av åpenbare grunner kan ikke dette fortsette.

For et av de store landbruksområdene, det nasjonalt verneverdige Tanumplatået, har kommunen vedtatt en kommunedelplan hvis hensikt (§1 i bestemmelsene) var å ta vare på et større, sammenhengende og helhetlig natur- og kulturlandskap. Likevel vedtok kommune- styret noen nye boligområder innenfor planområdet. NiBs innvendinger mot dette gikk i korte trekk ut på at nye boligområder ville bryte med intensjonen bak kommunedelplanen. En stor del av et av boligområdene skal til og med legges på dyrket og dyrkbar mark. NiB ber om at eventuelle nye forslag om boligbygging på Tanumplatået avvises slik at en unngår ytterligere fragmentering av det vernede området og en svekkelse av hensikten med kommunedelplanen.

I gjeldende kommuneplan har de gjenværende jordene på Store Stabekk gård, Avløs gård, Søndre Nes gård og Løken gård status som LNF-områder. Det samme gjelder gårdene Vestre Jong, Østre Jong og Bjørnegård. Vårt innspill er at LNF-statusen på alle disse gårdene opprettholdes i den nye kommuneplanen og at forslag om boligbygging eller andre tiltak her avvises. Se også våre merknader under punktet Prinsipper for langsiktig byutvikling i Sandvika ovenfor)

Vennlig hilsen

Naturvernforbundet i Bærum

Bjørg Petra Brekke (sign.)

Styreleder

Vedlegg: Et eksemplar av boken «Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum» overbringes separat.

Oppdatert 2016.04.12.