Visste du at du kan farge garn med planter, sopp og lav du finner i naturen? At garnet ved hjelp av bjørkeløv kan bli påskegult og at det ved hjelp av hvitmaure kan få en fin rødfarge? Med sopp kan du få mange fine farger, men det er litt vanskeligere å få til.

Farging av garn er en tre trinns prosess

Beising

Beisen gjør at garnet lettere tar til seg farge og at fargene blir mer lyssterke (ikke falmer over tid).

Utdriving av farge

Laging av fargebad som garnet kan farges i.

Farging av garnet

Fargebadet siles for planterester og garnet legges i.

Forberedelser

Lag til hespler av garnet (figur) og bind små tråder løst rundt på 2-3 steder. Nå er garnet let og luftig slik at det kommer beis og farge til på alt garnet, smatidig som garnet er bundet opp slik at det ikke floker seg.

Hesplene kan markeres ved å knytte på en liten bit av et lysark som er skrevet på med sprittusj.

Soppfarging

Soppfarging krever mer forberedelser, mer nøyaktighet og bedre tid enn enkel plantefarging. For mer informasjon se heftet: ”Sopp gir farger” (30-40 kr) som kan bestilles ved Publikumsavd. Tromsø Museum, 9000 TROMSØ

Gule farger med røsslyng og bjørkeløv

Farging med røsslyng gir påskegul farge. Fargen av bjørk kan variere mellom gult og gulgrønt avhenging av f.eks. tiden på året.

Du trenger:

– Ca. 10-20 g alun (kjøpes på apoteket)

– 50 g ullgarn (et nøste finullgarn) eller ull (passpå at lanolinfettet er vasket ut)

– en god del røsslyng eller bjørkeblader (jo mer jo fortere får du nok farge, men det

holder med 50 g til 50 g garn)

– kjele (må ikke brukes til mat etterpå, alun er litt giftif)

– balje

– kjøkkensil

Slik gjør du:

Løs opp alunet i 2-3 liter lunkent vann, legg garnet i og kok opp.

La det syde (ikke koke) i ca. 45 min (beising), legg garnet fuktig til siden.

Kok opp 3 liter vann sammen med røsslyng og la det koke ca. 20-60 min (jo mer røsslyng, jo fortere farge).

Sil vannet fritt for røsslyng og legg garnet i og la det ligge til det har fått en fin gul farge.

Ta ut garnet, skyll det godt i kaldt vann og la det tørke.

Røde og orange farger med hvitmaure, krapp og kochenille

I Norge har vi en fargeplante, hvitmaure, som gir lysekte rødfarge. Det er rota som inneholder fargeemnet, og den må tas før blomstring og tørkes. Røttene må knuses og bløtes før farging. Ellers må vi innføre fargeemner til røde farger. Krapp gir rødfarge som går mot gult, og kochenille gir rødfarge som går mot blått (karmin). Krapp, kochenille og kvitmaure må alle bløtlegges i ett døgn før de kan brukes!

Farging med hvitmaure

Hvitmaurerot med alunbeis

(følg framgangsmåten under røsslyng og bjørkeløv)

250 g garn

40 g alun

250 g hvitmaurerot

Farging med krapp og kochenille

Beising (alun eller alun + cremortartari)

Det blir ulike rødfarger om man beiser med alun og cremortari eller bare med alun. Særlig på kochenille har cermortartari stor påvirkning. Ved å bruke begge disse blir det livligere rødfarger.

Krapp med alunbeis

(følg framgangsmåten under røsslyng og bjørkeløv)

250 g garn

40 g alun

40 g krapp

Krapp med alun-cermortartari

(følg framgangsmåten under røsslyng og bjørkeløv)

250 g garn

30 g alun

8 g cremortartari

40 g krapp

Kochenille med alunbeis

(følg framgangsmåten under røsslyng og bjørkeløv)

250 g garn

40 g alun

20 g kochenille

Kochenille med alun-cermortartari

(følg framgangsmåten under røsslyng og bjørkeløv)

250 g garn

35 g alun

8 g cremortartari

20 g kochenille

Brune farger med lav

Av ulike farger lav får vi gulbrune, rødbrune og grønnbrune farger. Jerngryte gjør fargene mørkere.

Gulbrunt med grå fargelav Parmelia saxatilis

Legg 250 g grå fargelav i bløt et døgn.

Kok laven i en time, sil av fargevannet og kjøl ned til ca. 35 grader.

Legg 250 g fuktig garn i fargevannet og la det koke i ½ til 1 time.

Lyst og mørkt brunt med grå fargelav Parmelia saxatilis

Legg 1000 g til 1500 g grå fargelav i bløt i et døgn.

Kok laven i en time, sil av fargevannet og kjøl ned til ca 35 grader.

Legg 250 g fuktig garn i fargevannet og la det koke i ½ til 1 time.

Tips:

• Lag garnprøver med merkelappar for hvilken plante de er farget med. Ta gjerne

bilete og lag ei utstilling.

• Det fargete garnet kan brukes til strikking, veving eller til dekor på tovet ull.

• For å få ulike fargenyansar kan du gjerne eksperimentere med ulike mengder beise-

middel, ulike tilsettingsstoffer under beising/ farging. Bruk gjerne spesiallitteratur

om plantefarging og farging med sopp. Sopp gir også mange flotte fargar.

Visste du at?

• Purpur ble tidlegere utvunnet av spesielle sneglearter og var så dyrt at bare konger

og fyrster hadde råd til slike klær.

• Potteblått kommer av at de i gamle dagar brukte urin for å få blå farge.

• Kong Karl den store påla bønder å dyrke vaidbusken for å få nok blåfarge.

• Kråkefotplantar ble brukt til forbehandling av garn. Jernholdig vann og bruk av jern-

og kobberkar under farging har også ein beiseeffekt som vart nytta.