08. august 2004

Oslo kommune har solgt 20 mål av det verdifulle kulturlandskapet ved Gaustad sykehus til en entreprenør for boligbygging. Området er i dag uregulert.

Skogen som utgjør det meste av tomten, er et viktig rekreasjonsområde for både de psykiatriske pasientene ved Gaustad sykehus og for befolkningen for øvrig. Turvei B5 som er en del av det overordnede turveisystemet i Oslo går i kanten av området. I tillegg går flere andre stier gjennom skogen. Området er også et undervisningsområde for Sogn videregående skole (gartnerlinjen og naturbrukslinjen).

Området Gaustad – Ullevål stadion er preget av tilfeldig utbygging med Ring 3, tilførselsveier, bensinstasjoner, parkeringsplasser, McDonalds, kjøpesenter og yrkesskole. Området er trafikkert og støyutsatt, og det er derfor spesielt viktig å bevare den skjermede skogen som dette området så sårt trenger.

Her er enda et eksempel i den alarmerende rekken av saker der Oslos grønne lunger og friområder omdisponeres eller bygges ned. Riksantikvaren og Naturvernforbundet i Oslo Nord samarbeider med Innbyggerinitiativet om å få stanset saken.

Kort om saken:

Dette dreier seg om et svært omstridt salg av en stor del av Gaustad sykehus’ område (20 mål) inkludert en fullt brukbar sykehusavdeling (bygg 18), en terapiridebane og et viktig rekreasjons- og turområde for pasientene på Gaustad. Salget er i praksis sluttført av byrådet i Oslo. Kjøper er en privat eiendomsinvestor – Sognsvannsveien-Gaustad AS – som planlegger å bygge 100 boliger på tomta.

Naturvernforbundet er opptatt av å bevare den vakre skogen med stier og gamle, flotte trær for allmennheten. I Grøntplanen av 1992 for det overordnede parksystemet ligger dessuten planer om «Gaustadparken» på ca. 100 daa som foreslås arealmessig sikret.

I Friluftsetatens database står følgende om skogen:
«Gammel granskog med en del innslag av hassel. Skogen ligger i all hovedsak på marine avsetninger og er svært rik. Dette er en skogstype som er sjelden i Oslo».

Årsaken til at byrådet/kommunen har kunnet selge tomta, er at de i sin tid klarte å holde denne verdifulle delen av Gaustad sykehus unna makeskiftet mellom stat og kommune forut for sykehusreformen i 2001. Gaustad gikk da fra å være kommunal til å bli statlig eid. Kommunen påsto den gang at de måtte få beholde tomta og bygget til bruk for rusmiddelomsorgen i byen, og at Gaustad ikke lenger brukte bygget.

Men i stedet for å bruke bygg og tomt til behandling av rusmisbrukere, la byrådet i fjor høst i stedet tomta ut for salg, uten å informere verken ansatte, pasienter eller sykehuseier – som nå heter Helse Øst. Dette førte til sterke protester. Saken fikk store oppslag i Aftenposten og flere andre aviser. Det viste seg også å være parlamentarisk flertall mot et salg i Oslo bystyre (Ap/SV/RV/V). Mange trodde dette ville føre til at salget ble stanset.

Nok en gang, uten å informere noen, sluttførte allikevel byrådet salget i desember 2003. Ved dette innkasserte kommunen 41 millioner kroner. Først i ettertid oppdaget de ansatte på Gaustad at salget var sluttført. Dette førte til en ny runde med protester, og ny mediaoppmerksomhet – blant annet i NRK Kveldsnytt.

Det store engasjementet i saken ble i mai 2004 kanalisert i et såkalt innbyggerinitiativ for å reise saken til behandling i Oslo bystyre. Initiativet samlet raskt over 500 underskrifter. Kravet i initiativet er at bystyret sier nei til at området bygges ned i den kommende reguleringssaken. Det kreves at eiendommen reguleres til helseformål, og ikke bolig.

Det er ingen tvil om at det er svært alvorlig for Gaustad som sykehus om utbygging får skje. Sykehusledelsen er klar på at bygget som står på tomta trengs – både til psykiatriformål og til rusbehandling (som Gaustad nå ironisk nok har overtatt ansvaret for fra kommunen). Tomta og området representerer også uerstattelige verdier for sykehuset, der pasientenes behov for ro, omsorg og ivaretakelse er helt sentralt. To av sykehusets største avdelinger – sikkerhetsavdelingen og alderspsykiatrisk avdeling – ligger bare et steinkast fra den planlagte utbyggingens yttergrenser.

Saken står nå slik:

I slutten av september skal finanskomiteen i Oslo behandle saken før den skal opp i bystyret. SV og RV har allerede sagt klart fra at de støtter innbyggerinitiativet, og en regulering til helseformål. Byrådspartiene Høyre og Fremskrittspartiet står like klart på at boligbygging tillates. Mye tyder også på at den nye eieren av tomta allerede er blitt stilt i utsikt et bestemt utfall av reguleringssaken i forbindelse med undertegning av kjøpekontrakten. Partiene som derved er på vippen i denne saken, og der standpunktet foreløpig er ukjent, er Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Mandag 30. august møtte en fem personers sterk deputasjon partiene i finanskomiteen for å redegjøre for gode grunner til at flertallet bør besinne seg i saken. I deputasjonen inngikk representanter både for sykehusets faglige ledelse, fra fagforeningene og vernetjenesten, og dessuten fra Naturvernforbundet og fra Riksantikvaren.

Plan og bygningsetaten vil gjennomføre en områdeanalyse, sitat:
«Planforslaget berører viktige nasjonale verneinteresser. Dette utløser behov for en områdeanalyse. Saken er oversendt Plan og bygningsetatens byutviklingsavdeling for vurdering av hvilke temaer som må inngå i analysen».

Hvis Gaustadskogen utbygges, forsvinner nok en naturperle! Enda et tap kan bokføres i serien av omdisponering og nedbygging av Oslos grønne lunger.

Dette må stanses! La oss beholde eiendommen grønn, og som et viktig rekreasjonsområde.

Som byråd for næring og byutvikling Grete Horntvedt selv sier i Aftenposten 9. juni 2004, er det viktig at vi ikke forbygger oss. Byøkologisk program for Oslo, nylig vedtatt av Oslo bystyre, har lagt vekt på den blå-grønne strukturen for byen. Oslo ble kåret til Europas Miljøby i 2003 – dette forplikter!

I Kommuneplan 2004 – Oslo mot 2020, vedtatt 26. mai 2004 står: «Prognosen tilsier en økt etterspørsel på drøye 30.000 boliger i 2020. Det er ingen knapphet på boligarealer i Oslo. Det finnes boligarealer til å bygge 90.000 flere boliger i byggesonen». Det er derfor mulig å bygge tilstrekkelige mange boliger i Oslo uten at dette kommer i konflikt med Markagrensen og Oslos grøntstruktur.