Uttalelse til Lokal forskrift om fartsgrenser for fritidsfartøy i kommunens sjøområde – Asker
Deres referanse: 21/001372

Denne uttalelsen gjelder primært sjøområdene i gamle Asker, men vi tror argumentene også vil gjelde for hele Askes kystlinje.

Etter sammenslåingen til nye Asker har kommunen fått den lengste kystlinjen i Oslofjorden, og dette betyr at bestemmelsene om fartsgrensen i Asker vil ha stor betydning for alle sjøfarende i store deler av fjorden. Samtidig ser vi stadig økende båttrafikk og større fart. Faren for ulykker øker.

Vi mener man nå har en god mulighet til å stramme inn på fartsgrensene i våre sjøområder.

Befolkningsvekster i Asker og Bærum innebærer stadig økene press på sjøområdene, dette gjelder alle typer aktiviteter, ikke bare båttrafikken. Sjøområdene er også rekreasjonsområde, hytteområde, friluftslivsområde og har viktige naturverdier. Samtidig opplever at mange holdes altfor stor fart i områder som primært er for «myke» brukere (badene, padling med kano og kajakk mm), f. eks. rundt øyene, i Leangbukta, Blakstadbukta osv. Naturvernforbundet mener derfor at man må stramme inn på mulighetene til å kjøre «villmann» i de kystnære områdene. Dette være et gode for alle som bruker sjøområdene, og har stor betydning for klima og miljøet. Ved at Asker går foran med restriktive fartsgrenser vil dette kunne få andre kommuner til å velge de samme reglene.

Naturvernforbundet ønsker:
•    Utvide sonen for 5 knop til mer sammenhengende linjer i områder med øyer og skjærgård – lettere å håndheve
•    Utvide sonen for 5 knop til hele vannarealet i spesielt trafikkerte områder, som områdene i Vestfjorden
•    Legge 15 knops grensen lenger ut fra land, gjerne via sjømerker
•    Egen forskrift for bruk av vannskutere i Asker

Trafikkøkning, hastighet og støy
Båttrafikken i indre Oslofjord har økt år for år, og pandemien har ytterligere gitt nye båteiere, gjerne førstegangseiere uten erfaring. Motorene har blitt større, farten har økt og respekten for fartsgrensene har sunket. De fleste båtene er hurtiggående og vi skjønner at trangen til å få fart på båten er stor, men vi mener man må stramme inn vesentlig for å unngå at sjøen blir et lekeområde for skjærgårdjeeper. Antagelig bør også krav til båtførerbevis også heves. All båttrafikken, ofte formålsløs kjøring, gir støy og utrivelige forhold for alle brukere. Vi tror det blir triveligere for alle dersom tempoet blir senket i de mest populære områdene.

Vannskutere
Antallet vannskutere har også økt de siste årene, og vi vil sterkt tilråde at man må begrense bruken av slike fartøy. Dessverre er det en del unge som får tilgang slike farkoster uten å ha tilstrekkelig kunnskap om og holdninger til bruk av disse. Vi ser også et økende antall helt unødvendig dødsulykker knyttet til bruk av vannskutere. Dette er rene leketøy og bruken er meget plagsom for andre brukere av fjorden. Spesielt et støyen svært enerverende.

For dyrelivet er disse fartøyene er fare, og det er rapportert tilfeller av bevisst nedkjøring av fugler med vannskuter. Også for badende kan denne aktiviteten være farlig, og begrensinger i hvor de kan kjøre er påkrevet.

Disse fartøyene bør ikke høre til regler for båter, men ha egne regler, og disse kan kommunen bestemme i en lokal forskrift.

Løsningen kan være forbudssoner eller spesielle områder hvor man kan bruke vannskuter. Krav til opplæring og førerbevis kan også være en vei å gå. Det er viktig at ulovlig bruk blir lett å oppdage og påtale.

Hensynet til andre brukere
Slik situasjonen er i dag er det direkte utrivelig å være padler i Vestfjorden. Det er så mye trafikk i høy hastighet i alle retninger at man kvier seg for å dra ut på de mest populære dagene. Vi antar det forholder seg på samme måten for andre ikke-motoriserte fartøyer som roere, seilere og personer på seilbrett. Denne situasjonen vil ikke bli bedre med stadig økende båttrafikk. Øyene og skjærene i Askers skjærgård er også mye brukt til badeliv og camping. Det må forventes bading og lek i vannet overalt hvor det er mulig å slå seg til.  Øyene er også mye brukt til overnatting av familier og idyllen blir ofte ødelagt av nærgående båttrafikk.

Forskriften om fartsgrenser, og risikoen for å bli tatt, er antagelig det eneste som kan påvirke adferden i positiv retning. Med økende bruk er det nå man må stramme inn hvis man vi ha levelige forhold på sjøen i framtiden.

Av hensyn til dyrelivet, og da særlig i hekkesesongen, er det også viktig at farten holdes nede og at ferdselsforbudene overholdes.

Avgrensningen
5 knop i Leangbukta mener vi er helt nødvendig, men vi tror større deler av fjordbassenget kunne vært 5 knop. Dette gir mere forutsigbare forhold for alle brukere, og det blir lettere å kontrollere. 15 knop grensa kunne vært flytte lengre ut, og vært knyttet til Gåsøy i Bærum og gått østenom Raudskjæra og Bjerkøyskjæra, og de ytterste sjømerkene lenger syd.

Naturvernforbundet mener at større sammenhengende områder med lav fartsgrenser gjør at det ikke er tvil om hva som gjelder og at overtredelser blir lettere å påtale.

For Naturvernforbundet i Asker
Jan Häusler
leder