Lysakereleven som resipient – Ny vannforsyning til Oslo

Innspill til Plan- og bygningsetaten fra Naturvernforbundet Oslo Vest

Til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, v/Synne Sørli, Boks 364 Sentrum, 0102 OSLO, 7. juni 2019 

INNSPILL FRA NATURVERNFORBUNDET OSLO VEST (NOV)

NY VANNFORSYNING TIL OSLO
Lysakerelva som resipient

PBE Saksnummer: 201708944

Hovedbudskap

Naturvernforbundet Oslo Vest har følgende innspill vedr. rentvannstunnel (Sollerudtunnelen) til Sollerudstranda og masseuttak samme sted. 

Valg av alternativ for utslipp av vann i testfasen må bygge på faglige vurderinger av:

– forekomst av sykdommer/parasitter i Holsfjorden
– sannsynligheten for overføring av eventuell smitte
– sannsynligheten for mulig smitte/parasitter i utslippsvann fra anlegget
– erfaringer fra siling og desinfisering av vann i Asker og Bærum sitt vannbehandlingsanlegg på Kattås
– mulighet for ytterligere sikring og desinfisering av utslippsvann
– risiko for smitte av anadrom fisk i Lysakerelva og i brakkvann i Lysakerfjorden

Dersom faglige vurderinger tilsier at planlagt utslipp av vann i Lysakerfjorden gjennom Sollerudtunnelen ikke kan garanteres fri for smitte, må vannet tilbakeføres til Holsfjorden.

Dersom faglige vurderinger tilsier at vannet i testfasen eller mulige senere uforutsette utslipp kan garanteres fri for smitte, bør vannet slippes i Lysakerelven fra kum nedenfor Grinidammen. Det er klart mer miljøødeleggende å velge opparbeiding av tunnel fra Sollerudstranda med etterfølgende massetransport. I tråd med Lysakervassdragets venner sine vurderinger, oppfattes utslipp av kaldt vann i størrelsesorden 1 m3/s til Lysakerelva fra kum nedenfor Grinidammen som uproblematisk for insekter, yngel og øvrig fauna i årets kalde måneder (september-mai).

Politiske føringer og naturverdier

Konseptutvalget for ny vannforsyning (KVU) til Oslo utarbeidet sitt forslag i 2012. En oppdatert versjon ble oversendt Miljø- og samferdselskomiteen i Oslo kommune 8. juli 2016. I KVU er det nedfelt egne effektmål med indikatorer. Effektmål 4 lyder: «Tiltaket skal ikke forringe miljø- og naturverdier.» NOV mener at valg av Sollerudstranda som alternativ for utslipp av rentvann i testfasen vil forringe miljø- og naturverdier.

Sollerudstranda er et svært mye brukt friområde og representerer et blågrønt nærnatur-område av stor verdi for befolkningen i Ullern bydel og Vestre Aker bydel. Området ligger tett inntil naturtyper som er stadfestet å ha regional verdi (Vækerøkollen) og områder med naturtyper av nasjonal verdi (Hydrostranda).

Selve gressletta består av tidligere utfylte arealer, med til dels giftig deponert masse fra en tidligere malingsfabrikk i området. Tilsvarende masse er deponert på sjøbunnen i bukta ved og utenfor strandområdet. Deponert masse i sjø er tildekket av duk og sand/stein, for å holde giftig masse på plass. Ved tidligere utredninger av potensialet for masseoppfylling i Lysakerfjorden, samt ved opparbeidelse av kyststi (2014) er det avdekket giftige masser både på land og i sjø. 

Det planlagte anleggsarbeidet ved Sollerudstranda vil i første omgang (2020-2022) omfatte driving av tunnel fra Sollerudstranda til Husebyskogen, 3.3 km unna, dersom Husebyskogen velges for lokalisering av vannbehandlingsanlegget. Driving av tunnelen vil medføre økt behov for massetransport på rundt regnet 8 000 lastebillass med steinmasser. Massetransporten vil foregå over stranda og opp forbi arbeidsplasser, skole og boliger og krysse den sterkt trafikkerte hovedsykkelveien til Oslo to ganger før den kommer ut på E18. Arbeidet vil foregå i 1-2 år. I den etterfølgende 3-5 års perioden (2022-2027) planlegges den samme tunnelen benyttet som transportvei med elektrisk transportbånd, for å frakte sprengstein fra Huseby ut på flytemolo og lekter fra stranden. Steinmassene vil fraktes med lekter til deponi, muligvis i Drammen havn ca. 120 km unna. Et annet nærliggende deponi i sjø, som en kunstig øy i Lysakerfjorden, har også vært nevnt. Lydvirkningen av arbeidet i anleggsfasen er at VAV beregnet til 75-80 dB – tilsvarende lydforurensing som fra E18. 

NOV mener at både økt massetransport, transport ved lastebiler over stranda og uttak av masser via flytende molo og lekter fra stranda vil være svært miljøødeleggende. Tilstedeværelsen av anlegget vil ha en negativ virkning på områdets bruksverdi som et stille og rolig område, som strekker seg langt utover det konkrete inngjerdede riggområdet. Driving av tunnel vil foregå i Vækerøkollen – en kolle bestående av Osloskifer med kalkknoller – noe som med stor sannsynlighet vil kunne medføre fare for drenering av grunnvann i det overliggende naturområdet. Tunneldrivevann inneholder ammoniakk og nitrat, noe som vil kunne forringe vannkvaliteten i området dersom dette ikke renses og behandles før utslipp. Oppvirvling av giftige masser ved mudring av sjøbunnen – samt ved forsvarlig oppankring av molo og lekter – er sannsynlig, noe som vil bidra til spredning av giftstoffer og tungmetaller til sjøen. 

Konsekvensene av dette er, etter NOVs mening, at det er stor sannsynlighet for miljø- og naturskader av anleggsarbeidet på Sollerudstranda.

Faglig vurdering av alternativ Lysakerelva
Spredning av fremmede arter, smitte 

Ved offentlig høring med frist 18.3.2019 ble det fra Fylkesmannen i Oslo og Viken nevnt fare for spredning av fremmede arter ved overføring av vann fra Holsfjorden til andre vassdrag. I den forbindelse nevnes særlig Gyrodactilus salaris og vasspest. Gyrodactilus salaris er en parasitt som i hovedsak spres fra fisk til fisk. Vasspest er en fremmedart som spres i form av avrevne deler av planteskudd. Fylkesmannen ber om at det tas hensyn til dette i planen. I VAVs Delutredning naturmangfold (1.2.2019) vises det også til risiko for furunkulose. Furunkulose er en smittsom sykdom (infeksjon med Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida) som kan gi høy dødelighet hos laksefisk både i ferskvann og i sjøvann, og som smitter horisontalt fra fisk til fisk. 

Vasspest er ifølge Fylkesmannen påvist i Holsfjorden. Gyrodactilus salaris ble tidligere påvist i forbindelse med oppdrett av fisk i Holsfjorden. I forbindelse med handlingsplanen for rensing av Drammensvassdraget for denne parasitten, blir det imidlertid nevnt at det ikke er gjort funn av Gyrodactilus salaris oppstrøms i lakseførende strekninger i Drammensvassdraget, og at det således ikke er påvist Gyrodactilus salaris i sidelever eller i Holsfjorden i nyere tid (Hytterød mfl. 2017). Mattilsynet har også stanset utsetting av laksunger ovenfor og i lakseførende strekninger av Drammenselva (Hytterød mfl. 2017), slik at sannsynligheten for nye tilfeller av spredning av parasitten er svært redusert. Aeromonas salmonicida er påvist i Namsen i senere år, men ikke i Oslofjordområdet etter det vi kjenner til. Det er verdt å merke seg at mangeårige erfaringer med overføring av vann fra Holsfjorden til Asker og Bærums vannverk ikke har kunnet påvise overføring av smitte til Sandvikselva (NIVA 2002). 

I sin høringsuttalelse datert 18.3.2019 viser Mattilsynet til at det ikke kan garanteres at vann fra Huseby vannbehandlingsanlegg som ikke er fullrenset, ikke kan bidra til smitteoverføring av fiskepatogener fra Holsfjorden til Lysakerelva/Lysakerfjorden ved Sollerudstranda. Mattilsynet nevner at det er «flere fiskepatogener som kan leve/overleve godt i ferskvann og i brakkvannet i indre Oslofjord». Mattilsynet stiller derfor krav om at vann som slippes ut fra vannbehandlingsanlegget i testfasen, må desinfiseres før det slippes ut. 

NOV deler Fylkesmannens og Mattilsynets vurderinger av viktigheten av å være sikker på at hverken fremmede arter, smittestoffer eller parasitter overflyttes fra Holsfjorden til andre vassdrag. Vi anser riktignok risikoen for overføring av laksepest (Gyrodactilus salaris) som svært liten, gitt at det ikke er påvist laksepest på ørret eller røye i Holsfjorden ved siste undersøkelse (2017). Vi antar også at VAV har god nok erfaring med vannbehandling til å vite hvordan og når vann er fullrenset og dermed kan slippes ut uten fare for naturmangfold og miljø. Det bør også nevnes at forsøk med behandling av Gyrodactilus salaris ved svake doser kloramin i vannet har vist seg svært effektivt, og ufarlig for fisken (Hagen m.fl., 2018). Klor benyttes også av VAV til desinfisering av drikkevannet i større konsentrasjoner enn hva som trengs til behandling mot Gyrodactilus salaris. Dersom det på tross av dette teoretisk sett ikke kan garanteres at vannet i testfasen eller ved andre uforutsette hendelser er fullrenset, ber NOV om at det utredes tilbakeføring av vannet til Holsfjorden som et alternativ.  

Dersom det etter Veterinærinstituttets og Mattilsynets faglige vurderinger av situasjonen, av den aktuelle risikoen for smitte og vurderinger av VAVs behandling av vannet, kan konkluderes med at vannet i testfasen er fullrenset, ber NOV om at alternativet med utslipp i Lysakerelva velges. Dette alternativet er det klart minst miljøødeleggende av de to alternativene (Lysakerelva/Sollerudstranda). 

Utslipp av kaldt vann

I VAVs delutredning for naturmangfold opplyses det at utslipp av vann (planlagt eller gjennom uforutsette hendelser) i testperioden i Lysakerelven eller Lysakerfjorden, vil ha en temperatur på mellom 4 og 8 °C gjennom hele året. VAV sier videre: «Ved utslipp av vann fra Holsfjorden kan dette ha en annen temperatur enn vanntemperaturen i Lysakerelva. Denne effekten vil være størst om sommeren siden temperaturforskjellen da er størst mellom vann i elva og tilført vann, samtidig som vannføringen ofte er liten. Det er vanskelig å anslå effekten av dette siden en ikke har data for når dette vil inntreffe, varighet og vannmengder.» (s 7).  

NOV er oppmerksom på at VAV har innhentet data om temperatur og vannføring i Lysakerelva fra Lysakervassdragets venner (LvV). Som LvV viser, er det stor variasjon i vannføring og temperatur i elva gjennom året. Utslipp av kaldt vann nedenfor Grinidammen (Melumøra) vil i sommermånedene, når vannføringen er liten og temperaturen er høy, kunne ha innvirkning på temperaturen i elva, med potensiell påvirkning på insektliv og annen fauna i elva som mulig resultat. Imidlertid anser LvV risikoen for svært liten dersom utslippet foregår i andre måneder av året.  

NOV støtter derfor LvVs konklusjon om at de svært små temperaturendringer som teoretisk kan forventes som konsekvens av utslipp av vann ved Melumøra, ikke vil ha noen stor effekt, men tvert imot trolig være mindre enn de svingningene som oppstår ved regulering av Bogstadvannet. Vi er også enig i at utslipp av vann ved 6 grader kan foregå hele året uten å at man setter dyrelivet i elva i fare. NOV vil derfor anbefale at eventuelt utslipp av vann i testfasen vil kunne foregå i de kjølige/kalde vår, høst og vintermånedene uten at dette har konsekvens for naturmangfold og livet i elva. Veiet opp mot planlagte natur- og miljøinngrep på Sollerudstranda vil sjeldne kortvarige temperatursvingninger i Lysakerelva være langt mindre skadelig. Ytterligere temperaturdata og historisk oversikt over vannføring, vil samtidig gi enda bedre holdepunkter for når utslipp av testvann vil kunne foregå.

NOV ber på bakgrunn av ovennevnte at alle alternativene, inkludert tilbakeføring av vann til Holsfjorden, gis en grundig vurdering. Samt at faglige utredninger som må ligge til grunn for vurderingene, skaffes til veie. I valget mellom variant Lysakerelva og variant Sollerud, anbefaler NOV Lysakerelva gitt at vannet i testfasen er fullrenset og at vannet slippes ut utenom de varmeste sommermånedene.
Med hilsen

Colin Murphy
Styreleder
Naturvernforbundet Oslo Vest

 Referanser:

 Berge, D. 2002.  Miljøkonsekvenser av å slippe membranfilterkonsentrat fra Oset Vannverk ut i Akerselva – en «i verste fall» analyse. Rapport 4551-2002. Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Hagen, A.G., Hytterød, S., Olstad, K., Garmo, Ø, Darrud, M., Holter, T., Svendsen, J., Mo,T.A., Escudero, C., Martínez-Francés, E. & Gjessing, M. 2018. Forsøksbehandling med monokloramin mot Gyrodactylus salaris i elva Glitra. NIVA-rapport 7238-2018. Norsk institutt for Vannforskning 

Hindar, K., Mo, T.A., Eken, M., Gjørwad Hagen, A.,Hytterød, S., Sandodden, R. Vøllestad A. og Aamodt, K.O. 2018. Kan Gyrodactylus salaris utryddes fra Drammensregionen? Sluttrapport fra arbeidsgruppen for Drammensregionen, NINA-rapport 1456, Norsk Institutt for Naturforskning

 Hytterød, S., Rusch, J., Darrud, M., Mohammed, S.N. & Hansen, H. 2017. Mapping the occurrence of Gyrodactylus salaris upstream of the natural anadromous region of the Drammenselva catchment. In: Surveillance programmes for terrestrial and aquatic animals in Norway. Annual report 2016. Oslo: Norwegian Veterinary Institute.

Kopi:

Fylkesmannen i Oslo og Viken v/ Brede Kihle, Postboks 325, 1502 Moss
Mattilsynet v/ Bjørg Voje Heieren, Postboks 383, 2381 Brumunddal
Vann- og avløpsetaten (VAV), Oslo kommune, Postboks 4704 Sofienberg, 0506 Oslo v/Lars Hem