Mat og helse – for barnetrinnet

Oppskrifter med naturen som basis (barnetrinn)

Gå en tur først og lag mat etterpå! Du kan lage mat av noe du finner eller ta med deg utstyr og lage mat ute!

Bjørk

Det er de to største artene av bjørk, hengebjørk og vanlig bjørk, som kan anvendes til mat. Bladene egner seg til salater, råkost og urtete.

Blad (Skyttaputten)

De små nyutsprungne bjørkebladene har en pikant smak foruten at de er en av de beste C-vitaminkildene vi har. Bjørkeblader smaker friskt og krydret som grønt dryss over potetene eller ostematen.

Safran er pollenbærerne til krokus

Ikke noe annet krydder er blitt forfalsket så mye som safran. Myndighetene har derfor fulgt nøye med.  I 1444 ble Jobst Findelen i Nürnberg levende brent på bålet sammen med sin egen forfalskede safran. Selv i dag bør man kjøpe safran hel!

Har du prøvd å ta noen pollenbærere å blande i risen?

Dill

Prøv å dyrk dill og ha det som krydder i maten! Smaker godt til fisk og skalldyr, eller hva med å ha det som krydder i en suppe! Dill  kan også brukes til rotfrukter, kål, blomkål og agurk.

Dillpickles (Skyttaputten)

Før planten går i frø, legger du en blomsterstand i en krukke sammen med sylteagurker, agurker og blomkål. Smaken blir sterkere enn om du brukte dillblad og friskere enn om du brukte dillfrø. I Amerika kaller de dette «dilpickles».

Mjødurt (Skyttaputten)

Både unge blader og blomster brukes friske eller tørkes.

Blomsten– gir en svak mandelsmak til syltetøy og fruktkompotter.

Bladene– gir spennende smak til supper.

Mjødurteddik

Legg mjødurtblomster i vineddik. Jo lengre den ligger jo kraftigere smak. Prøv deg fram til en styrke du liker. Bland med olje til blomsterdressing!

Lind (Skyttaputten)

Bruk
Blomstene, blader og bark brukes. Verdens mest verdifulle honning, kommer fra lindeblomstene, og brukes i likør og medisin. Barken ble i folkemedisinen brukt på brannsår og verk.

Blomstene, blader og bark brukes. Lindete av tørkete blomster er en poplær drikk i mange europeiske land fordi den styrker fordøyelsen og virker beroligende. Blomstene brukes også som smakstilsetning i søtsaker, likører og medisin. Blomstene må tørkes varsomt. Vær oppmerksom på at meget gamle blomster ikke bør brukes i mat eller drikke fordi de kan forårsake svake forgiftningssymptomer.

Løvetann (Skyttaputten)

Fra våren kan de spede bladene anvendes til salat og krydder, da er de milde på smaken. Lengre utover sommeren blir plantene bittre på smak av sollyset. Du kan dekke til plantene slik at de kan brukes utover året, eller sette dem et mørkt sted for at bladene skal bli lyse og pene til bruk i salat. Bladene kan også brukes til te og tinktur.

Røttene brukes til te og tinktur, både ferske og tørkede slik som bladene. De kan også brukes kokt i supper eller som rotfrukt. Blomstene brukes til vin og likører og kan ellers kokes med honning og brukes mot hoste.

Både blad og rot er lenge blitt spist som en meget næringsrik salat. I forrige hundreår ble det dyrket varianter med store blad som ble brukt som vår- og høstsalat. Bladene ble vanligvis bleket ved at det ble satt noe over dem slik at lyset ikke slapp til. Løvetannsalat som ble plukket om våren, ble også betraktet som et blodrensende middel, takket være de urindrivende og fordøyelsesfremmende egenskapene. Bladene er meget rike på vitamin A, B, C og D. Innholdet av vitamin A er høyere i løvetann enn i gulrøtter.

Løve-egg (Skyttaputten)

Inger-Lises favoritt speilegg, 4 pors

I Naturens verden i NRK P2 søndag 15. juni 2003 presenterte Kari Bay Haugen, Inger-Lise Østmoe og Anne Siri Brandrud den følgende av Inger-Lise Østmoes oppskrifter, gjengitt med tillatelse av henne:

4 egg
1 rød løk og litt gressløk
finhakket (evt blanding med purre, hvit løk, gressløk, e.l. – bruk det du har!)
40-50 løvetannblomster, bare det gule
salt, pepper, smør (olje) til steking

Varm rikelig med smør (eller olje) i en panne og la løken surre seg myk. Ikke bruk for sterk varme. Slå ut fire egg over løklaget, hold eggene litt fra hverandre så de lettere kan snus. Dryss over eggene rikelig med det gule fra blomstene slik at det ligger godt utenfor hvert egg. Når eggene begynner å stivne litt, eller undersiden tar farge, snus de forsiktig og stekes til blomstersiden tar litt farge. Legg hvert egg på en skive brød, gjerne garnert med litt grønt og et ekstra dryss blomstergult på toppen. Salt og pepper etter smak.

De små kronbladene fra løvetannblomstene stikker frem under hver eggeporsjon som en løvemanke – altså: løve-egg! Det smaker dessuten herlig!

Løvetannsirup (Skyttaputten)

I samme Naturens verden presenterte Kari Bay Haugen, Inger-Lise Østmoe og Anne Siri Brandrud den følgende av Inger-Lise Østmoes oppskrifter, gjengitt med tillatelse av henne:

2 ss smør
1 liten finhakket løk (2-4 ss)
2 ss hvetemel
6-7 dl melk
1 ts salt
et dryss pepper
litt revet muskat
1 ss fungi soppekstrakt
100-120 løvetannblomster, drøye 100 g (ta av litt til pynt)
(evt fløte eller rømme)

Smelt smøret, ha i løken og la den surre seg myk – skal ikke brunes. Tilsett melet og rør det godt inn. Varm opp 3/4 av melken og rør den gradvis med melblandingen -pass på at det ikke blir klumper. Smak til med salt, pepper og muskat. La det koke 10-15 minutter. Tilsett blomstene, unntatt det som skal til pynt. Ha i resten av melken, rør godt. La småkoke videre 10-15 minutter. Hvis du ønsker en ekstra rik suppe, røres inn litt fløte eller rømme straks innen du tar kjelen av varmen. Pynt med et dryss av det friske gule fra blomstene over hver tallerken før servering, evt bare én hel blomst.

Løvetannsirup (Skyttaputten)

I samme Naturens verden presenterte Kari Bay Haugen, Inger-Lise Østmoe og Anne Siri Brandrud den følgende av Inger-Lise Østmoes oppskrifter, gjengitt med tillatelse av henne:

200-250 løvetannblomster (det grønne kan godt være med)
1 sitron i skiver
1 liter vannn
1 kg sukker

Ha blomster og sitronskiver i en kasserolle av rustfritt stål og hell over vannet. Kok opp og la småkoke i 20 minutter. Avkjøl og la det trekke til neste dag. Sil væsken fra blomstene (disse kan brukes i supper og gryter etterpå/evt nedfryses i småporsjoner for senere bruk) og tilsett sukkeret. Kok opp og skum av. Kok inn væsken til en tyntflytende sirup som helles på varme, rene småflasker eller små glass. Små fordi sirupen lett krystalliserer når du har åpnet et glass. Brukes på desserter og iskrem, på vafler, som søtningsmiddel i urtete osv.

Svarthyllvafler

4 dl speltmel

1 dl sukker

5 dl melk

2 egg

1 neve svarthyllblomster

Bland mel og sukker. Rør inn melken. Ha i et egg av gangen. Rør inn svarthyllblomstene.

Serveres med svarhyllsyltetøy og kanskje litt krem med svarthyllsaft i?

Bærtur

Utstyr:En kopp til hver elev, litt sukker.

Område:Skog.

Årstid:Ettersommer, tidlig høst.

Gjennomføring:La elevane få plukke og smake på bæra som blir modne på ettersommaren: blåbær, tyttebær, bjørnebær, jordbær, krekebær.

Tips:

Lag blåbærsyltetøy ute i det fri. Ha med pannekakerøre og stek pannekaker på stekepanne over bål. (Se oppskrifter mellomtrinn)

Tre jordbærne inn på et strå!

Rør sammen bjørnebærne. Gode å ha på is!

Blåbærte (Skyttaputten)

Blåbærte lager du på denne måten:

3 spiseskjeer tørkede blåbær overhelles med 1/2 liter vann og får koke 10 minutt. Avkoket siles av avkjøles. Dosering: 1 kopp daglig. Dette hjelper raskt ved diaré. Avkoket kan også benyttes til gurgling hvis munnhule, svelg eller tannkjøtt er betent.

Sopptur

Utstyr: En kurv til hver elev, kniv.

Område: Skog.

Årstid: Høst.

Gjennomføring: Mange sopper er fine matsoppar, f.eks. kantarell, piggsopp, steinsopp og matriske. Rens soppen på staden og før du legger den i kurven.

Tips:

Grill soppen over bål!

Ta soppen med hjem og lag f.eks. sopp-pizza eller soppstuing.

Oppdatert 2011.03.19.