Matjord har også grunnlovsvern
Artikkel av Jon Gudbrand Fliflet, styremedlem i NOV
Matjord har grunnlovsvern.
Grunnloven § 110b pålegger staten og andre offentlige myndigheter å ta hensyn til naturen og miljøet når de utøver myndighet.
Bestemmelsen grunnlovfester prinsippene om rett til en viss miljøkvalitet, plikt til å unngå miljøforringelse og miljøskade, aktsomhetsplikt, grunneierens forvalteransvar og prinsippet om solidaritet med fremtidige generasjoner. Den skal sørge for at myndighetene integrerer miljøhensyn i sine beslutningsprosesser.
Bestemmelsen pålegger også myndighetene å gi befolkningen informasjon om betydningen av natur- og miljøvern. Det skal være en, i prinsippet, kraftfull grunnlovsbestemmelse.
Hva innebærer så bestemmelsens regel om at ”naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne retten også for kommende generasjoner?”
Det som i går ikke var et problem, kan i dag vise seg å være en utfordring av dimensjoner. Vi kan for eksempel vise til den globale oppvarming, som det etter hvert har blitt enighet om at er den største utfordringen menneskeheten står overfor. Paragraf 110b pålegger myndighetene å være fremsynte og å innta en føre var holdning av hensyn til kommende generasjoner.
Matjord er en ikke-fornybar ressurs som det stadig blir mindre av. Hver eneste dag forsvinner uerstattelig matjord til andre formål. Vi ser kanskje ikke problemet nå, men i takt med befolkningsveksten og utbyggingstempoet, både i Norge og i resten av verden, vil det unektelig bli et problem.
Nylig fikk IKEA politikernes velsignelse til å bygge varehus midt i kornåkeren utenfor Vestby. Store matjordarealer står også i fare for å bli bygget ned utenforTrondheim.
Myndighetenes mangel på forståelse av solidaritetsprinsippet i Grl. § 110b er bekymringsverdig. På tross av de klare prinsipper som er lovfestet i paragrafen, er viljen til å bevare matjord forsvinnende liten. Derfor bør vern av matjord fremheves uttrykkelig i bestemmelsen, slik foreslått av KrF, SV og Sp.