Oppskrifter med naturen som basis (ungdomstrinn)

Gå en tur først og lag mat etterpå! Du kan lage mat av noe du finner eller ta med deg noe og lage det ute!

Blåbærmuffins (fra Nyttevekstforeningen)

2 egg

1 ½ dl sukker

75 g smeltet smør

3 dl hvetemel

1 ts bakepulver

½ dl melk

2 dl blåbær

Visp egg og sukker, tilsett avkjølt smør. Bland inn bakepulver og mel, tilsett melk og rør til slutt blåbærene forsiktig i. Fordel røren i papirformer. Stekes ved 225 grader i ca 12 min.

Rognebærgrøt

(OOF)

5 dl godt modne rognebær

2 dl vann

2 store, milde epler

litt rosiner

100 g sukker

1-2 ss maisenna

Rens og vask bærene godt. Kok opp vann, sukker, bær og rosiner til bærene er møre. Skjær eplene i biter og ha dem i. Jevn grøten med maisenna utrørt i litt kaldt vann og la det trekke forsiktig et par minutter. Kan smakes til med litt kanel. Serveres med melk og sukker.

Rognebærgelé

(OOF)

2 kg bær

2 kg epler

ca. 1 liter vann

ca. 800 g sukker pr. liter saft

evt. stivlesesmiddel

Rognebærene skal ha en frostnatt (eller en natt i fryseren). Bærene renses. Eplene skjæres i biter, og kjernehus og stilker fjernes. Bærene og eplene kokes opp. Saften siles fra og tilsettes sukker. La saften koke opp på nytt uten å røre i den. Hvor lang tid det tar før geléen er klar, kommer an på hvor modne bærene er. Hell litt saft på tallerkenen og dra en skje igjennom når geléen er kald. Når geléen ikke flyter sammen er den ferdig. Hvis geléen ikke blir stiv etter koking, tilsettes stivelse.

Rogn har vært brukt til dyrefor, knivskaft og fiskestang

Fløyte

Blåserør med ”rogneammunisjon”

Barkebrød

(OOF)

Sted: Skog (med alm, furu, rogn, selje eller asal)

Årstid: Om våren når sevja stiger

Utstyr: 500 g barkemel, 500 g byggmel, salt, 50 g gjær og vann eller sevje

fra bjørk.

Gjennomføring: Ta bark fra trær av alm, furu, rogn, selje eller asal. Det beste er å felle et lite tre og skrelle av barken. Husk at dette krever tillatelse fra grunneier. Barken tas om våren i sevjetiden. Alm gir det beste barkemelet. Først vannes barkstrimmelen ut i noen dager før de hakkes opp i små biter. Deretter tørkes barken i ovn ved svak varme (ca 70 grader). Til slutt males bitene opp til mel.Før baking blandes barkemelet med byggmel. Brødet bakes så på vanlig måte.

L-97:-lære å kjenne naturen som sp skammer ved å planlegge og gjennomføre

matauk (s.258).

L-97:-lære å kjenne naturen som sp skammer ved å planlegge og gjennomføre

matauk (s.258).

Bjørkesaft

(OOF)

Sted: Der hvor det vokser bjørk

Årstid: Den beste tiden å tappe sevje fra bjørketrærne er fra mars til mai, helst siste del av april.

Utstyr: Skarp kniv, taustump eller tape, en tom 1,5 l brusflaske til å samle opp safta i og evt. brunt sukker, sitroner og en kjøkkensil.

Gjennomføring: Tidlig på våren stiger sevja i trærne. På den tiden er det så mye sevje i trærne at vi kan tappe litt uten at e tar skade av det. Sevje kan tappes av bjørka omtrent på den tiden da bjørka har fått blader så store som museører. På dette tidspunktet er det mye sevje i treet, fordi alle bladene trenger væske for å kunne springe ut.

Finn et tre som er minst tre meter høyt. Finn en kvist på treet som ikke er større og tykkere enn at du greier å bøye den nedover. Skjær av kvisten et godt stykke unna stammen. Stikk

enden av kvisten ned i flaska. Pass på at det ikke er åpning mellom treet og flaskehalsen. Da unngår du at det kommer fluer og andre småkryp inn i flaska. Flaska bør bindes fast til stammen på treet slik at safta drypper ned i flaska. Flaska kan fort bli tung p.g.a. all saften, så den bør festes godt. Etter kort tid vil det begynne å dryppe sevje fra kvisten.Treets størrelse har betydning for meng en sevje. I den beste sevjetiden kan et tre på 30 cm i diameter gi opptil ti liter sevje pr.døgn. Etter et par dager vil det sannsynligvis være nok bjørkesevje i

flaska til at dere kan smake på den. Bjørkesaften er blank og smaker nesten som vann, men man kan kjenne en lett søtsmak. Noen vil kanskje synes at smaken er litt bitter eller sterk, og et tips er å blande den ut med vann. Sevja kan brukes som søtningsmiddel i matlaging. Den kan brukes til brødbaking hvor man erstatter væskemengden med sevje. Sevje gir god heving, og brødene får en saftig konsistens.Ved å koke sevja sakte inn kan vi lage deilig søt

bjørkesirup, som skal være god mot forkjølelse.

Gran (Skyttaputten)

Brød med granskudd

Plukk unge skudd for å lage granskuddolje. Skuddene skal helst ikke være lengre enn halve lillefingerneglen din. Rens dem for eventuelle brune, tørre hamser. Skyll dem raskt i kaldt vann og tørk dem i et håndkle.

1/2 yoghurt naturell 1/2 l vann 1 dl olje 50 g gjær 1 ss honning 2 ts salt 2 egg 1 1/2 – 2 dl granskudd (se over)
1/2 l havregryn 1/2 l grov sammalt hvete 1/4 l grov sammalt rug Fint hvetemel til passe deig

Bland yoghurt, vann (varmt) og olje. Væsken skal være fingervarm. Tilsett gjær, honning, salt og egg. Elt noen min. i maskin. Tilsett granskudd og havregryn. Elt godt og ha i grov hvete og rug. Arbeid noen min. i maskin. Tilsett hvetemel til deigen slipper bollen. Dekk med plast, sett på lunt sted og hev til dobbel størrelse. Bak ut 3 store eller 4 mindre brød. Legg i smurte former. Etterhev under klede i ca. 3 / 4 time. Stek ved 200 grader i ca. 50 min.

Granskddolje

10-12 friske granskudd
½ liter soya- eller maisolje

Plukk granskuddene når de er helt nye og lysegrønne. La dem trekke på oljen i tre uker før bruk. Smaken passer godt til vilt – til dressing og til steking.

Einerbær (Skyttaputten)

Einerbær (fra einer Juniperis communis) har en frisk, aromatisk skogssmak. Einerbærbusken blomstrer om våren, men det tar to år før bærene blir modne.

Einerbærene kan tørkes og brukes som krydder sammen med f.eks. rosmarin, persille og laurbærblad. Godt til kjøtt av elg eller reinsdyr! Prøv da vel!

L-97:-lære å kjenne naturen som spiskammer ved å planlegge og gjennomføre

matauk (s.258).

Soppsnadder

(OOF)

Sted: Skog

Årstid: Høsten

Utstyr: Sopp, stekepanne og varmekilde (bål, primus, stormkjøkken e.l), kniv, smør, salt, pepper og gjerne litt krydder, rømme eller fløte.

Gjennomføring: Plukk noen av e sikre soppartene (f.eks. kantareller, piggsopper, steinsopp eller matriske). Børst av soppene og skjær bort evt. markspiste deler (del soppen på langs for å se etter) og den nederste delen av stilken. Kutt soppene opp i biter. Putt bitene i en middels varm panne og kok ut mesteparten av vannet! Deretter har man en klatt meierismør i panna og freser soppen i noen minutter. Tilsett litt salt og pepper og gjerne litt rømme eller fløte og server med pinnebrød eller ferske rundstykker!

Soppsuppe

(OOF)

Sted: Skog

Årstid: Høsten

Utstyr: 6 dl sopp (helst traktkantarell), 1 l vann, 2 buljongterninger, 1 skive sellerirot, litt purre og løk (gjerne sjalottløk), 2 ss olivenolje, 1 dl kremfløte eller rømme/créme fraiche, 1 eggeplomme, litt kruspersille, salt, pepper og krydder.

Gjennomføring: Kok ut mesteparten av vannet og fres soppen i litt olje. Kok så sopp og selleri i buljong i 12 minutter. Fres purre og løk, dryss over mel og spe med litt buljong.Ha alt i en gryte og kok i 6-7 minutter. Ta gryta av varmen og bland i egg, fløte og krydder. Server med pinnebrød eller rundstykker!

Friluftsrådenes Landsforbund

Oslo og Omland Friluftsråd

2002

Pai med sopp og løk (Nyttevekstforeningen)

Paiskall:
150 g margarin, 3 dl hvetemel, 1/2 ts salt, 1 ss kaldt vann.
Smuldre margarinen i melet og arbeid deigen hurtig sammen. La den hvile kaldt en time.
Fyll:
1 l renset sopp, 1 stor løk, 3 egg, 3 dl fløtemelk, 2-3 dl revet ost, 1 ts salt, litt muskat og pepper. Smør til steking av soppen.

En paiform kles med deig, prikkes med gaffel og stekes ved 225°C i ca 10 min.
Skjær soppen i biter og stek den i varm, tørr panne til all væsken har fordampet, tilsett smør og stek soppen gyllen. Skjær opp løk og stek den myk. Legg sopp og løk i paiskallet. Egg, fløtemelk og krydder piskes, revet ost blandes i, og alt helles i formen. Stekes ved 200°C på nederste ribbe i 30 – 35 min.

L-97:-lære å kjenne naturen som sp skammer ved å planlegge og gjennomføre

matauk (s.258).

Løvetannsaft

(OOF)

Sted: Veikant/grøft,eng e.l.(der det vokser løvetann)

Årstid: Vår og sommer

Utstyr: 3 l blomster,4 l vann,3 sitroner og 1 3/4 kg sukker

Gjennomføring: Saml inn 3 l blomster av løvetann (uten grønt).Kok blomstene

opp i 4 l vann.Avkjøl over natten.Tilsett saft av 3 sitroner og

sukker.Ta et med tilbake til skolen og la det stå kjølig i 2 -3

uker.Rør av og til.Sil og hell på flasker.Tilsett litt vann

dersom saften blir for kraftig.

Løvetannsalat

(OOF)

Sted: Veikant/grøft, eng e.l. (der det vokser løvetann)

Årstid: Vår og sommer

Utstyr: Unge blad av løvetann,1 ss eddik,1 ss olje,1 ss vann,1

hvitløksfedd,hvit pepper,urtekrydder og salt.

Gjennomføring: Hakk bladene rå, eller la dem få et raskt oppkok. Lag dressing av 1 ss eddik, 2 ss raps- eller olivenolje, 1 ss vann, 1 hvitløksfedd, hvit pepper, urtekrydder og salt. Gni en bolle med hvitløk. Mos litt gressløk. Bland løvetannbiter, gressløk og dressing.

Friluftsrådenes Landsforbund

Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd/

Oslo og Omland Friluftsråd

2002

Gratinert løvetann

(OOF)

Sted: Veikant/grøft, eng e.l. (der det vokser løvetann)

Årstid: Vår og sommer

Utstyr: Kjele, løvetannrøtter, vann, oppskåret purre, smør og ost i skiver.

Gjennomføring: Kok avskrapte løvetannrøtter i 15 minutter. Hell av vannet.

Fres oppskåret purre i smør sammen me løvetannrøttene til purren er blank. Ha over osteskiver og ha på lokk til osten smelter.

Omelett med løvetannblomster

(OOF)

Sted: Veikant/grøft, eng e.l.(der det vokser løvetann)

Årstid: Vår og sommer

Utstyr: 2,5 dl uåpnet løvetannknopper,2 ss margarin,salt,egg og 3 ss vann.

Gjennomføring: Stek løvetannknoppene myke i margarin og litt salt.Rør

sammen egg,salt og vann,og bland i løvetannknoppene.

L-97:-lære å kjenne naturen som spiskammer ved å planlegge og gjennomføre

matauk (s.258).