Naturfag

Test deg selv! Hvor mye husker du fra naturstien?

1) Hva er knusk? Hva framstilles knusk av?

2) Hvilken farge er det på blomsten til Svaleurt?

3) Hva slags mat kan lages av brennesle?

4) Hvilken av plantene du har sett underveis har blitt brukt til å brygge øl i gamledager?

5) En av soppene du har sett underveis har blitt brukt til nålepute. Hvilken?

6) Hva heter planten som har fire eggformete blader?

7) En av plantene vi har sett underveis har hvite blomster som er samlet i klase. Den er giftig, men har allikevel blitt brukt i folkemedisin. Hvilken plante?

8) Hvilken plante ville du plukket bær av hvis du skulle lage syltetøy? (Flere mulige svar)

9) Hvilke bær må du absolutt ikke bruke til dette?

10) Rosa, nydelige blomster på bar kvist om våren (Skikkelig jente-plante?) – hvilken plante er det?

11) Veronika, Veronika – var är din blåe hatt? Kjenner du sangen? Og hvordan ser planten ut som har samme navn?

12) Hvilke planter med hvite blomster husker du navnet på?

13) Er det noen flere planter som er spiselige enn de som er spiselige enn de du foreslo til å lage syltetøy?

14) Husker du hvordan du kan kjenne igjen bringebær dersom du bare har blader?

15) Hvilken plante har så sterk smak at den setter smak på melken?

16) Hvilket tre har små frukter som ligner på kongler?

17) Tegn en hvitveis

Fasit/ Løsningsforslag

1) Knusk er et lettantennelig materiale som har vært brukt siden steinalderen til å fange opp gnistene ved ildslagning. Knusk framstilles av kjernen til soppen knuskkjuke.

2) Gul

3) Neslesuppe

4) Humle

5) Knivkjuke

6) Firblad

7) Trollbær

8) Disse kan du bruke: blåbær, bringebær, markjordbær, teiebær, stikkelsbær og nyper. Morell har også spiselige bær, men er kanskje litt vanskelig å lage syltetøy av.

9) Giftige planter må du ikke spise og derfor selvfølgelig heller ikke bruke til syltetøy. Eksempler på giftige planter langs stien: svaleurt, trollbær, hvitveis, firblad, tysbast og liljekonvall.

10) Tysbast

11) Den har blå blomster, eller mer nøyaktig: Krona er blå med mørke striper, ca. 1 cm bred. Tveskjeggveronika (som denne artene av veronika heter) har to rader med hår på stengelen (tve skjegg).

12) Trollbær, hvitveis, liljekonvall, markjordbær, morell, maiblom, ramsløk, hegg, skvallerkål, akeleie, vendelrot, mjødurt (gulhvit) og storkonvall.

13) Gjøksyre (også groblad, men det er ikke nevnt i teksten)

14) Bladene er satt sammen av tre småblad. Disse er grønne på oversiden og hvite på undersiden.

15) Ramsløk

16) Gråor (Svartor har også det, men det er gråor som er beskrevet fra stien).

Når du går langs stien:

Hvor mange av plantene og soppene langs stien klarer du å finne? (Plantene blomstrer på forskjellige tidspunkt av året. Derfor er ikke alle planter alltid like lette å finne.)

Sett kryss ved de du finner:

Svaleurt

Trollbær

Knuskkjuke

Knivkjuke

Hvitveis

Firblad

Stornesle

Kratthumleblom

Humle

Tysbast

(Tveskjegg)veronika

Blåbær

Gjerdevikke

Firkantperikum

Liljekonvall

Markjordbær

Morell

Teiebær

Blåveis

Rødrandkjuke

Maiblom

Gjøksyre

Ramsløk

Gråor

Skvallerkål

Hegg

Akeleie

Groblad

Enghumleblom

Korsknapp

Hengeaks

Bringebær

Nyperose

Marikåpe

Vendelrot

Stikkelsbær

Mjødurt

Storkonvall

Blomstret de på de tidspunktet det sto på kartet at de skulle? Tidspunktet for blomstring som står på kartet er hentet fra floraer som er for hele Norge. Tror du blomstringen i Oslo-området er tidligere eller seinere enn i andre steder av landet?

Plantenavn sortes i to bokser på giftig/spiselig:

Tysbast

Markjordbær (bær)s

Blåbær (bær)

Morell (bær)

Trollbær

Svaleurt

Firblad

Stornesle –blader kokes

Liljekonvall

Teiebær (bær)

Gjøksyre blader

Bringebær (bær)

Hvilken plante har hvilke egenskaper?

(Sett strek mellom plante og egenskap)

Ramsløk

Røde, spiselige bær, med smak som minner om rips

Groblad

Ble brukt til høne mat under 2. Verdenskrig

Eik (nøtter)

Kultur spredd og vokser svært mange steder i verden (Kalles hvite manns fotspor)

Tysbast

Har små frukter som ligner på kongler

Humle

Har blitt brukt som nålepute og til å sette kniver i

Teiebær

Setter smak på melken om kuer spiser den

Gjøksyre

Blomrer på bar kvist om våren. Rosa blomster.

Gråor

Har blitt brukt til å brygge øl i gamledager

Knivkjuke

Hjerteformete blad, smaker syrlig.

Søte, bløte stikkelsbær

Kan du ikke neste år…..?

Hva var det forfatteren ønsket at stikkelsbæret skulle gjøre? Og går sånt an da? 😉

Hvilket tre har hvilke egenskaper/bruksområder?

1) Hva har alm blitt brukt til?

2) Hvordan ser frukten til ask ut? Hvordan tror du den sprer seg?

3) Hvilken farge er det på bjørkestammene? Vet du om noe bjørk kan brukes til?

4) Hvor gammel blir en furunål?

5) Hvilket tre har seig kvae og kan brukes til tyggegummi?

6) Hvilket treslag ville du velge hvis du skulle lage en sleiv til å røre med når du lager mat?

7) Hva heter frukten til hassel?

8) Hvis du går i skogen om våren og finner et tre som er fullt av hvite blomster som lukter søtlig? Hvilket tre har du funnet?

9) Hva kan lind brukes til?

10) Hvilket tre har frukter som er fine å sette på nesa?

11) Hvordan kan du kjenne igjen et morelltre når det ikke har modne moreller?

12) Hva kan osp brukes til og hvordan kan du på lang avstand se at det er et ospetre?

13) Høyt henger de og sure er de, eller? Mye god mat kan lages av rognebær. Har du prøvd? Vet du hva en kan lage av dem?

14) Hyllebærsaft – var det fra svarthyll eller rødhyll? Og hvorfor var det så viktig å velge riktig?

15) Hvilket tre kan brukes til å lage fløyter av om våren? Har du prøvd det? Prøv da vel!

16) Hva har eikenøtter blitt brukt til?

17) Lav og luftforurensning. Lav er kjent for å være sårbar overfor luftforurensninger. I denne aktiviteten undersøkes sammenhengen mellom luftforurensninger og skade på naturen ved å kartlegge forekomst av lav på bjørkestammer i ulik avstand fra trafikkert veg. Stemmer det at det vokser minst lav på trærne som står nærmest veien?

18) Når på året blomstrer plantene langs naturstien. Sette i rekkefølge fra tidlig til sent ut fra det som står på kartet eller på nettet. Gå stien noen ganger i løpet av våren. Ser det ut til å stemme?

19) Hva spiser hver av fuglene? Sett strek mellom fugleart og fuglemat.

Løvsanger

Hovedsagelig insekter

Svarthvit fluesnapper

Alteter som spiser mange insekter

Rødstrupe

Insekter og frø

Munk

Insekter og litt frø

Kjøttmeis

Insektlarver og alle slags bær

Blåmeis

Insekter, mark, snegler og bær

Fuglekonge

Ïnsekter og bær

20) Nedenfor finner du to beskrivelser av ulike typer skog. For å finne ut hvilken type skog som er i et område, må vi se på hvilke planter som finnes der. Klarer du å finne igjen noen av plantene fra Gjønnes-naturstien i beskrivelsene? I så fall hvilke? Kan dette fortelle deg noe om hva slags skog det er i området? (OBS! Almlindeskogen er mer kresen enn blåbærskogen. Derfor er det alm-lindeskog dersom vi finner de artene som krever så gode vekstforhold. Finner vi derimot bare arter som ikke er kresne er det f.eks. blåbærgranskog. NB! Det fins mange flere typer skog enne dette!).

Alm-lindeskog

Typiske treslag i denne vegetasjonstypen er alm, lind og spisslønn. Men det er ikke alltid vi

finner alle disse. Andre treslag vi ofte finner er ask, morell og hassel. Denne vegetasjonstypen

finnes ofte i bratte, solrike lier. Den vokser også gjerne på kalkrik, god jord. På skogbunnen

finner vi planter som trollbær, kratthumleblom, skogstorkenebb, firblad og teiebær. Disse

trenger mye næring og kommer i tillegg til planter som vokser mange steder.

Treslag som finnes i slik skog er:

Blåbærgranskog

Denne granskogen er relativt næringsfattig. Derfor er det ikke så mange ulike planter som kan leve her, og skogen blir artsfattig. Dette er dessuten den vanligste skogtypen i Oslomarka. Men skogen har allikevel mange muligheter! Hva med en blåbærtur? Eller å kunne søke ly under et grantre når det regner? Skogbunnen er dekket av blåbærlyng og moser. På lysåpne steder er det mye av en gress-art som heter smyle. Andre vanlige planter er maiblom, skogstjerne, stri kråkefot og linnea. Vanlige treslag er gran, rogn, bjørk, osp og furu. Særlig de tre første er vanlige for denne skogtypen.