NOA er 110 år!

På denne dagen for 110 år siden ble Naturvernforbundet i Oslo og Akershus stiftet. I den anledning vil vi gi en kort presentasjon av noen av de viktigste sakene NOA har arbeidet med opp gjennom årene.

Skotjernfjell

NOA aksjonerte mot hogst og salg av verneverdig skog i 1993-1994, og fikk tyske Springer Verlag til midlertidig å si opp en kontrakt med Norske Skog verd 280 millioner kroner i året. 

I Skotjernfjellsåsen helt nord i Ringerike-åsene oppdaget vi virkelig sjeldne arter, og så kom det oss for øret at det skulle hogges her. Vi forsøkte å stoppe hogsten på alle vis. Ingenting nyttet, og skogeieren sa de kom til å hogge. 

NOA bestemte seg derfor for å stoppe hogsten. NOA okkuperte hogstområdet, slo opp teltleir og sa at vi blir her inntil det blir avklart at dette ikke blir hogd. Vi aksjonerte med spraymaling og sjablonger mot tømmer som var hogd i Skotjernfjell, og vi sendte brev til det tyske forlaget Springer Verlag, og ba de unngå å kjøpe papir fra Norske Skog, med mindre de ville være medansvarlig for ødeleggelse av norsk naturskog. Springer Verlag sa opp en kontrakt verdt 280 millioner kroner i året. Det er mer enn en halv milliard kroner i dagens verdi. 

Dette førte til store oppslag i media. Aksjonistene fra NOA ble kalt landsforrædere, men vi vant gjennom – Skotjernfjell ble vernet. 

Kampen om Skotjernfjell endret norsk skogforvaltning for alltid. NOAs kamp mot at skogen skulle hogges, førte til at markedet for norske skogprodukter oppdaget skogbrukets rovhogst, og begynte å stille krav om miljøhensyn. Kampen om Skotjernfjellet var starten på miljøsertifisering av skogbruket i Norge. 

Spålen-Katnosa

I 1970 foreslo en aktivistgruppe i et brev til Oslo kommune vern av 7 store områder i Marka som landskapsvernområder. Det største området var Spålen – Katnosa i Nordmarka. 

Kommunen videresendte forslaget til kommunaldepartementet, og så startet 25 års dragkamp. 

Skogeierne og kommunene var mot vern. NOA var en stor forkjemper for vern. 

Midt på 80-tallet ble arbeidet med en ny verneoffensiv innledet, også med Naturvernforbundet i spissen. Det ble ikke noe av saken. 

Det store skiftet kom i 1994. Etter at NOA hadde aksjonert i Skotjernfjell og fått Springer Verlag til å si opp sin avtale med Norske Skog. Da ble det fart i sakene.  

Sankthansaften 1995 ble både Spålen, Katnosa og Oppkuven-Smeddalen vernet som naturreservater. Dette var den største og viktigste symbolseieren i Markasakens historie i lang tid fremover.

Verneforslagene for området var basert på at Marka var landets viktigste område for friluftsliv, og at deler av det måtte vernes for naturopplevelse. Det fantes ikke noen lovhjemmel for vern av områder av hensyn til friluftsliv og naturopplevelse. Verneformen måtte endres fra landskapsvernområde til naturreservat for at det skulle være lovgrunnlag.

NOA argumenterte i 20 år for at Marka var så viktig for friluftsliv at en del områder måtte sikres mot hogst – uten at vi fikk gjennomslag. Det var først da vi startet en egen faggruppe i biologi at vi greide å skjære gjennom.

Markaloven i 2009

Arbeidet for Markaloven har stått på siden 1969. NOAs innsats gjennom disse årene har vært avgjørende for at loven ble til. 

I 1995 ville Løvenskiold gjøre plassen Bonna, ved siden av Kikutstua, til konferansesenter. NOA startet en underskriftsaksjon, og samlet inn tusenvis av underskrifter bare ved noen timers innsats fra NOAs frivillige ved Sognsvann en søndag formiddag. 

Ballen begynte virkelig å rulle da Jens Stoltenberg syklet inn til Bonna, satt seg på trappa og sa at konferansesenter, det kommer ikke på tale. Nå må vi få en Markalov!  

Markaloven ble etter lang kamp vedtatt i 2009, til stor glede for artsmangfold og friluftsliv. Loven har som formål å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. 

Loven gjør at fremtidige generasjoner nå får en sjanse til å oppleve og bruke Marka. NOA har siden jobbet aktivt med å sikre at loven får den verdien den var ment å få. 

Eventyrskogene

Rundt 1970 grep NOA fatt i Markasaken for alvor. Vi kjempet lenge for å verne de siste restene av gammelskog med naturopplevelser og friluftsliv som argument. Men forvaltningen og politikerne var bastante: vern skjer etter naturvernloven, av viktige biologiske verdier. Derfor bestemte NOA seg for å starte en ny registrering av Markas opplevelsesverdier. Denne registreringen fikk navnet “Eventyrskog-registreringen”.

Eventyrskoger er skogområder med sjel og mystikk, der du finner stillheten, og der fantasien kan vekkes til liv.

Begrepet Eventyrskog førte til en viktig debatt om hva det var ved skogen og landskapet som ga de gode naturopplevelsene. I løpet av fire år registrerte vi 150 områder og delområder som vi fant verdige til å kalle Eventyrskog. I 2005 inviterte vi myndigheter, skogbruk og andre organisasjoner til en presentasjon av registreringen. De fleste var skeptisk. 

Etablering av begrepet Eventyrskog og kartleggingen av de siste eventyrskogene var bakgrunn for Markaloven, internt i miljøforvaltningen kalt “eventyrskogparagrafen”. 

Nå står den viktigste delen av jobben for tur – å få vernet områdene. Hogstmaskinene hviler aldri. 

Disse sakene viser at naturvern er mulig. Samholdet i dedikerte arbeidsgrupper fører frem.

Alle medlemmer og frivillige i NOA fortjener en stor TAKK for innsatsen opp gjennom årene.

Som tidligere leder i NOA, Gjermund Andersen, pleier å si:

– Det går til helvete, og vi gir oss ikke!