Vestmarka er sterkt preget av moderne skogsdrift og består i dag av store områder av ensaldret granskog i ulike faser. Til tross for dette har Bærum kommune ved landbrukskontoret i vedtak datert 15.4.2020 godkjent flere flatehogster i fragmenterte flekker av gjenstående eldre skog. NOA mener at kommunens vedtak er i strid med naturmangfoldlovens bestemmelser om samlet økosystem-belastning og føre var-prinsipp og har klaget på vedtakene for de teigene (bestandene) som har størst innslag av gammel skog og døde trær. Slik skog er viktige leveområder for mange truede arter i skog og er nesten fraværende i denne delen av Vestmarka. 

NOA fant truede arter

Etter befaring i området fant NOA truede arter i flere av bestandene av fragmentert gammelskog. Dette tas hensyn til ved hogst, ved at kommunen etter NOAs funn fattet vedtak om ikkehogst i en radius på 30 meter rundt artsfunnene. Uten NOAs artsfunn ville disse stedene vært uten «viktige naturverdier» og blitt hogget som planlagt av skogeier. Eller sagt med landbrukskontorets ord: Naturgrunnlaget berøres i ubetydelig grad av den planlagte hogsten, og det kan ikke påvises negative effekter på verdifullt naturmangfold av det det aktuelle tiltaket.

Klagen oversendes Fylkesmannen, men skogsdriften kan fortsette

I kommunens behandling av NOAs klage, datert 27. april og 4. mai, legges det vekt på at funn av truede arter skal bli tatt hensyn til ved å ha en hogstfri sone på 30 meter rundt artsfunnene. Klagene på manglende kunnskapsgrunnlag (naturmangfoldloven, nml. §8) og manglende vurdering av den samlede belastningen på økosystemet (nml. § 10) og føre-var-prinsippet (nml. § 9) sendes av kommunen videre til Fylkesmannen i Oslo og Viken for endelig behandling.

Samtidig beslutter kommunen i sin klagebehandling at klagene ikke skal gis oppsettende virkning. Det innebærer at hogst i områdene uten artsfunn kan pågå videre som planlagt – selv om klagen ennå ikke har vært til behandling hos fylkesmannen. 

Et lite halmstrå: Ett av bestandene skal vurderes av biolog

Landbrukskontoret har i sin hogstgodkjenning for ett av bestandene satt som vilkår at biolog eller miljøansvarlig person for biologiske verdier skal undersøke om de biologiske verdiene – for eksempel mengden og kvaliteten på døde trær («død ved») – er stor nok til at hele eller deler av bestandet skal settes av som nøkkelbiotop etter MiS-metodikken (Miljøregistrering i Skog). Nøkkelbiotop er som hovedregel beskyttet mot hogst. I dette bestandet er for øvrig også to av NOAs artsfunn lokalisert.

Hvorfor er denne saken viktig?

NOA mener denne saken er viktig fordi den avslører flere svakheter ved landbrukskontorenes saksbehandling av hogst i Oslomarka:

– Kunnskapsgrunnlaget beslutningene bygger på er ikke godt nok for å ivareta artsmangfoldet

– Vurderingen av naturmangfoldlovens forvaltningsprinsipper om samlet belastning og føre-var-prinsippet er fraværende eller i beste fall mangelfulle.

– Mangel på vurdering av landskapsøkologiske effekter av hogstene. Noen områder er viktigere enn andre for artsmangfoldet, fordi de kan fungere som bindeledd mellom ulike leveområder og dermed sikrer artene spredningskorridorer fra et område til et annet.

SISTE: Fylkesmannen stanser hogsten inntil NOAs klage er behandlet

13. mai ga Fylkesmannen i Oslo og Viken NOAs klage oppsettende virkning for to av bestandene. Det betyr at hogsten i disse områdene må stanses inntil klagen er endelig avgjort. Imidlertid er deler av disse bestandene allerede hogget.

NOA ser frem til Fylkesmannens behandling av klagen.