Stortinget har vedtatt vern av 10 % av landets skoger. Vernet skal være representativt for skogen i Norge, og skal skje gjennom vern av statlige skoger og ved frivillig vern av privat skog.
Frivillig vern har bidratt til vern av en rekke skogområder, og bidratt til et lavt konfliktnivå.

Likevel har frivillig vern store svakheter:

• Det vernes mye i lavproduktive og høyereliggende områder, men lite i de høyproduktive områdene og i lavlandet, der behovet er størst
• Tendensen i tilbudene har gått fra mange områder med god kvalitet til i hovedsak middels til dårlig kvalitet. I 2018 var nær halvparten uten registrerbar verneverdi.
• Mange skoger med unike verneverdier blir ikke tilbudt til vern
• Kunnskapsgrunnlaget for å plukke ut verneområder er for dårlig
• Miljømyndighetene framstår som passive i å sikre de mest verneverdige områdene
• Kunnskapsmiljøene og naturvernorganisasjonene er avskåret fra å komme med forslag om vern
• Skogbrukets næringsorganisasjoner har i praksis fått monopol på å formidle forslag mellom skogeierne og staten. Det er en uheldig rolle for organisasjoner der økt økonomisk verdiskaping i skogbruket er hovedformålet, og er også i strid med miljøinformasjonsloven og Norges tilslutning til Århuskonvensjonen

NOA mener

• All hogst i gjenværende naturskoger (skog som ikke tidligere har vært flatehogd) må stanses inntil et faglig basert verneomfang er etablert
• Kunnskapsgrunnlaget for vern må styrkes. Som et minimum må all naturskog og skog eldre enn 80 år underlegges nye, biologisk faglige registreringer
• Registreringene må gjennomføres av organer med høy faglig kompetanse og uavhengighet av skognæringen og skogeierne
• Det må innføres søknadsplikt for hogst og andre inngrep i de siste naturskogene og andre verneverdige skogtyper
• Alle, også naturvernorganisasjoner, må gis anledning til å foreslå verneområder
• Vernemyndighetene må innta en aktiv og førende rolle i vernearbeidet, bl.a. gjennom «bestilling» av områdetyper og –kvaliteter som utgjør mangler i vernearbeidet, ved å motivere skogeiere som har skog med viktige verdier til å tilby vern, og å holde oversikt over verneverdige skoger og forvaltningen av disse.
• Det er en forutsetning for at 10 % vern er tilstrekkelig at det er de faglig sett beste områdene som vernes og at det drives et økologisk bærekraftig skogbruk på resten av arealet. 
• Oppnås ikke de kvalitative vernemålene gjennom frivillig vern innen 2025, må nasjonalt eller internasjonalt verneverdige områder og områdetyper som utgjør en mangel i vernearbeidet sikres gjennom tradisjonelt, offentlig, faglig basert vern. Det må da gis en sluttfrist for det frivillige vernet.

Frivillig vern er en ordning for skogvern som er foreslått av skogeierorganisasjonene. Den opprinnelige tanken var at myndighetene skulle komme med «bestillinger» på ønskede vernekvaliteter, og at skogeierorganisasjonene skulle finne egnede områder der skogeieren(e) kunne akseptere vern. Områdene skulle registreres av fagbiologer, slik at bare områder med tilstrekkelig vernekvalitet ble vernet.

For å gjøre arbeidet med å framskaffe vernekandidater og bistå skogeierne i verneprosessene, får skognæringen årlig rundt 10 millioner kroner.
I praksis er det skogeierne selv som er overlatt initiativet til vern. Myndighetene fremmer ikke bestillinger, men vurderer alt som kommer inn av forslag – uten styring i forhold til kvalitet og fordeling mellom ulike områdetyper. En lang rekke svært verdifulle områder står i fare for å bli ødelagt, som følge av manglende styring fra myndighetenes side og næringens ønske om at vernet i minst mulig grad skal berøre næringsmessig verdifulle områder. 

Skog dekker rundt 40 % av Norges areal og inneholder ca 60 % av alle kjente norske arter og 50 % av de truete artene. Stortinget har vedtatt at 10 % av skogen skal vernes. Pr 1.11.2019 var 3,7 % av den produktive skogen vernet. Evalueringen av skogvernet viser at vernet til nå i liten grad omfatter de viktigste områdetypene for biologisk mangfold. Bl.a. er det mangel på høyproduktive områder, lavlandsområder og store, sammenhengende områder. Også en rekke spesielle skogtyper er dårlig dekket.

Med dagens tempo i vernearbeidet, vil ikke Stortingets mål være nådd før i 2050.

Forslag utarbeidet av Markagruppa. Vedtatt av NOAs styre 17. desember 2019.