Nok en sjelden naturskog står for fall i Marka
Ved hjelp en lokal ildsjel har NOA jobbet iherdig med å stanse hogst i en av Sørmarkas siste naturskoger. Etter flere klagerunder hvor vi først fikk medhold, er kampen for å bevare den lille resten av områdets eventyrskog tapt, og hogstmaskinene gjør snart sitt inntog.
Selv om NOA (Naturvernforbundet i Oslo og Akershus) først fikk medhold i klagesaken for flatehogsten i et skogområde i Ski kommune, kom den endelige hogstgodkjeningen fra Fylkesmannen 8. april i år.
Den første hogsttillatelsen ble gitt Viken skog september 2018, men da NOA var på stedet fant vi en skogstruktur med mange naturverdier i form av død ved og sumpskog, som er helt vesentlige for mange arters livsmiljø. Dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier gir svært gode forhold for artsutvikling og vi mener at området har stort biologisk potensiale.
Feltet består i hovedsak av en blanding av gamle løv- og bartrær, med flere innslag av både liggende og stående død ved i alle nedbrytningsstadier og dimensjoner. Skogen er unik for sitt område, og det finnes lite lignende naturskog i kommunen. Feltet har flere områder med fuktig mikroklima, med sumpskog i sør, registrert som naturtype av regional verdi, og store deler av området er å anse som naturskog med naturlig dynamikk og lite spor etter tidligere hogst.
På bakgrunn av dette klaget NOA på vedtaket for hogsttillatelse i både østre og vestre felt av skogsområdet i slutten av september 2018 med den begrunnelse at hogst av det vestre feltet vil være svært uheldig for det biologiske mangfoldet i Sørmarka, da den vil redusere den allerede lave andelen gammelskog. Det vises til at hogsten ikke er tilstrekkelig vurdert iht. naturmangfoldloven §§ 9-12 ved at den aktuelle teigens verdi i en regional sammenheng ikke er vurdert. Landbrukskontoret skulle ha innhentet kvalifisert bistand for å kartlegge dette. Videre ba vi om at hogsten må avvises etter markaforskriften, da den er i strid med formålet med forskriften. Det vises spesielt til forskriftens § 3-1.
NOAs klage på hogst i det vestre feltet ble tatt til følge av Ski kommune på bakgrunn av at “hogsten etter vår oppfatning vil medføre vesentlige ulemper for naturmiljø og landskap […] og finner derfor at hogst ikke skal tillates i det vestre feltet, og vedtaket om foryngelseshogst (flatehogst, journ.anm) oppheves”. Kommunen som underinstans i klagesaken oppfattet også merknaden om at Landbrukskontoret skulle ha innhentet kvalifisert bistand, som saksbehandlingsfeil. I midlertid ble NOAs klage på vedtaket for det østre feltet sendt videre til Fylkesmannen for vurdering.
Skogeier med Viken skog som representant sendte så inn klage på det nye vedtaket for den vestre delen i januar 2019, på bakgrunn av at “vedtaket uttrykker at det ikke er grunnlag for å si at skogbrukssjefen ikke hadde tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag ved sin behandling», og at «Arealet har ikke registrerte artsforekomster eller naturtyper”.
Klagen på det nye vedtaket ble av Fylkesmannen 8. april i år tatt til følge og det er nå gitt ny tillatelse til hogst i det vestre feltet, mens NOAs klage på hogst i det østre feltet ble avvist. Dette på bakgrunn av “at hogsten ikke vil medføre en vesentlig ulempe for friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner eller vannforsyning […]”, og avgjørelsen er endelig.
Dermed står nok en naturskog for fall i Marka fordi skogeier ønsker en “penere skog”. Skogeierne har ansvar for å forvalte det biologiske mangfoldet på sine skogeiendommer for å sikre at det finnes egnede leveområder for sjeldne og kravfulle arter, og NOA er målløse over vedtaket fra fylkesmannen, og den generelle behandlingen Markas naturverdier får av forvaltningsinstansene. Gangen i saken viser et sviktende system, der mangelen på naturfaglig vurdering i siste instans er fullstendig. Marka får ikke den beskyttelsen den er ment å få gjennom loven, skogbruket får selv bestemme kriteriet for miljøhensyn – i de samme skogene de er økonomisk avhengig av. Denne saken er bare én blant mange flatehogster som årlig utføres på manglende kunnskapsgrunnlag, og direkte i strid med Markaloven.
Toppmeis. Foto: Pål Hermansen
Den lokale ildsjelen Pål Hermansen, som gjorde oss oppmerksomme på verdiene i skogen, skrev i fjor en flott artikkel om området i Haverst Magazine – les den her.
Her kan du høre Gjermund Andersens innlegg om Markas manglende vern fra skogbruket på Markeringen av Markaloven.
Tina C. Laurendz