Av Iren Larsen

For hvert år så slites terrenget i Årvollåsen og omegn mer og mer ned av massiv terrengsykling. Det etableres stadig nye traseer i skogen som eter opp terrenget, treplater fraktes inn i skogen for å bygge ramper, trær hugges både for å bygge ramper og fordi de ligger i veien der nye spor skal etableres, steiner flyttes, og vegetasjon rives opp av selve kjøringen. Noen steder er det rene vandalisme. Enkelte stier som har vært mye brukt av terrengsyklisten blir også etterhvert dårlig egnet for terrengsykling; syklistene «eter» seg lenger og lengre ut i terrenget, og lager nye spor. Bare fra i fjor til i år er det dannet nye spor i moser og lyng, og vegetasjon er ødelagt. Da ødelegges også sopp og bærterreng. Dyreliv forstyrres, blandt annet i ruge- hekke- og kalvingstid.

Etter henvendelse til Bymiljøetaten fikk jeg beskjed om at marka er for alle, og ble oppfordret til å finne andre stier. Og jeg prøver stadig å finne områder hvor ikke terrengsyklisten ferdes. Men de områdene blir færre og færre for hver sesong. Små dyretråkk endres til «sykkelstier», soppterreng hvor en kunne rusle uforstyrret ødelegges. Soppsteder som fantes i fjor er i år ødelagt. 

Konsekvensen av rådet om å prøve å finne andre stier blir at det er turgåerne som skal tilpasse seg – mens terrengsyklistene får dominere og ødelegge mer og mer av naturen. Terrengsyklistenes bruk setter premissene for andres bruk – og opplevelser.

Konsekvensen av den massive terrengsyklingen i Årvollåsen og omegn blir at marka ikke er for alle. Å kunne benytte marka til turgåing og rekreasjon i form av ro, sanking og trivsel undergraves. Stiene spinnes opp og blir ubehagelige å gå på, på høsten blir de ekstra glatte, og man må være vaktsom med tanke på at terrengsyklistene kommer brått og i stor fart.

Dessuten er det jo slik at bruken av marka reguleres. Alle kan bruke marka, men den kan ikke benyttes til all form for aktivitet. I vår/sommersesongen kan den ikke benyttes til båltenning/grilling utenom godkjente ildsteder, det kan ikke gjøres fysiske inngrep av hvem som helst, det er åpnet for at el- sykler kan benyttes i marka på turveier men ikke på stier, hesteriding i marka er regulert, bading er forbudt i flere vann, fiske er regulert. Så, argumentet om at marka er for alle er ikke et gyldig argument. Det er aktiviteten og bruken av marka som er poenget – og den er regulert.

På henvendelse svarer Bymiljøetaten at så lenge loven er som nå, får de ikke regulert bruken av terrengsykler i Marka.

Jeg kan ikke forstå at enkelte av inngrepene som gjøres av terrengsyklistene i Lillomarka/Årvollåsen er forenelig hverken med markaloven paragraf 5 eller friluftsloven paragraf 11. Har Bymiljøetaten sett ved eget syn hvordan terrenget ødelegges?

Jeg forstår at terrengsykling i marka ikke kan forbys som sådann, men gjennom eksisterende lovgivningen burde det være mulig å regulere den på lik linje med annen bruk da den fører til stor slitasje, ødelegger mer og mer av jordsmonn og vegetasjon- og har utviklet seg til en massiv ekstremsport som presser bort oss som går tur for rekreasjon og hvile.