Økt karbonbinding i skogene mulig

Skogen binder mye karbon, men kan binde enda mye mer ved et endret skogbruk. Det er konklusjonen til professor Anders Lindroth ved Lunds Universitet. Han og hans medarbeidere har forsket på skogens CO2-utskiftning med atmosfæren siden begynnelsen av 90-talet. Etter flatehogst har skogen negativ karbonbinding i minst 15 år, mens den etter tynning fortsetter å binde drivhusgassen i lkike stor grad som før inngrepet. Professor Lindroth tar derfor til orde for å unngå snauhogstene og i stedet drive et ”kontinuitetsskogbruk”, med andre ord tilbake til å ta ut enkelttrær som er modne, mens de som ennå kan produsere verdier får stå igjen.

Dette er musikk i NOAs ører: Det betyr at vi har fått nok et argument for å legge om skogbruket i Marka. Fra før har vi argumentert sterkt for at et slik skogbruk vil gi langt bedre opplevelsesskog og mindre konflikt, at slik skog – under forutsetning av normale hensyn – vil være bedre for biologisk mangfold og at slikt skogbruk vil gi vesentlig større andel høykvalitetsvirke og reduserte utgifter til skogplanting. Alt i alt er det en vinn-vinn situasjon for skogbruk og samfunn. Grunnen til at dette ikke kommer i gang i Norge er en reaksjonær holdning til de gamle sannhetene innen landbruksforvaltningen, skogeierorganisasjonene og dels også innen forskningen.

Les professor Lindroths brev til Sveaskog her.