oktober – Søndre Elvåga Rundt
Turen går i variert skogsterreng, inn i Østmarkas bortgjemte hemmeligheter og rike kulturhistorie. Fra Skullerud forbi badeplasser, tidligere husmannsplasser, Østmarkas siste drikkevannskilde, på tvers og langsetter 1400 til 1800 millioner år gamle åsrygger «pent ordnet» i nord-sør gående rekker, gjennom det særskilt vernede Friluftsområdet Spinneren; siste del følger Flyktningeruta tilbake til Skullerud.
Turen egner seg fra tidlig vår til sen høst, er ca. 17 km lang, tar 4-5 timer og vurderes som (middels) krevende. Omlag 4,5 km går på skogsveier, resten følger blåmerkede, godt synlige skogstier gjennom kupert terreng og over åpne åsrygger, med enkelte steinete og til dels bratte partier. Stikryssene er godt skiltet med muligheter for alternative veivalg. Servering tilgjengelig ved turens begynnelse og slutt. Turkart 1:50.000 Oslo Østmark.
Fra Skullerud ta inn på skogsbilveien mot Rustasaga og Nøklevann, og passer den nedlagte husmannsplassen Katisa. I lia ovenfor Ødegården, følg stien som går sørøstover forbi Ødegårdsmåsen og deretter skogsveien mot Petersbråtan. Passer brua mellom Nordre og Søndre Elvåga, og følg skogstien til Nordre Skytten og videre opp i lia mot øst. Drei deretter sørover på tydelig sti som følger åsryggen øst for Søndre Elvåga til Søndre Skytten. Husmannsplassene ved Elvåga, senere kalt Skytten etter en dyktig skytter, ble opprettet i 1701 under Losby gods. Mens «Nordre» ble fraflyttet i 1951 pga. drikkevannsforsyningen, ble Søndre nedlagt før 1900. Turen følger en eldgammel grense mellom menneskenes og jotnenes riker. Elvåga nevnes allerede i Edda og knyttes til gammel nordisk gudetro og en sjelden mytisk kraft – Elvåga renner mot nord, som ett av få vassdrag. Navnet kan også ha et praktisk opphav; el = kald snøbyge, mens våg betyr vik/vann. Alle som har gått nordover Elvåga på ski en kald vinterdag, har kjent et lokalt isende vinddrag.
På Søndre Skytten er det tilrettelagt rasteplass og spor etter en «moderne» dampsag. Stien møter her den 12 mil lange Flyktningeruta, som reddet livet til mange som søkte redning i Sverige under annen verdenskrig. Rundturen følger Flyktningeruta sørover, forbi beverens trefellinger, til sørenden av Østmarkas siste drikkevannskilde. Drei mot vest inn i Spinneren Friluftsområde, 3460 dekar særskilt vernet etter Markalovens §11, 04.10.2013. Området beskrives av Oslo kommune som «en åpen, friluftsvennlig skog med innslag av kulturhistoriske verdier, godt tilrettelagt for turer sommer og vinter». Stien dreier nord-vest mot Langvann, opp «bratter», over nylagte «sviller» og åpne åsrygger. Se godt etter, myrdragene kan skjule en smak av multer! Etter passering av stikrysset mot Langvann, møter stien etterhvert skogsbilveien mot Grønmo og Skullerud. Flyktningeruta svinger her nord-vestover, oppover i kupert terreng, forbi en avstikker til Milorgs hule, opp steintrappene til Smalvann og Østmarkskapellet, der kaffe og vafler serveres i helgene. Hoved-traséen (Flyktningeruta) går slakt nedover til Skullerudstua.
Turen starter/slutter ved Skullerud som kan nås via T-bane, buss, bil eller sykkel. Parkeringsplasser er tilgjengelig ved Skullerudstua og Skullerud skole.
Hans Petter Aas, Oslo og Omland Friluftsråd (OOF)
Kilder:
Sigurd Senje (1974). Østmarka. Gyldendal.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen (2017). Naturvernområder i Oslo og Akershus. Informasjonsbrosjyre med kart.
Hans-Petter Aas og Kirsti Pedersen Gurholt, Oslo og Omland Friluftsråd