Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Asker 26.09.2011 

Skiforeningen pr. e-post

Uttalelse til omlegging av løypetrase mot Blåfjellhytta

Viser til felles befaring 22.09.2011 og har følgende kommentarer:

• Det er ønskelig med en ny løype, men tilretteleggingen må vurderes mot bruksmulighetene
• Nedre del av løypa vil kunne brukes som sti/turvei
• Skal løypa brukes ved lite snø må betydelige tilrettelegging gjennomføring
• Visse punkt vil få større inngrep, selv ved en minimumsløsning
• Det er mye bart fjell, stein og lite jordsmonn i traseen, masser må tilføres
• Løypa må være en ”forsiktig tilpassning” og ikke bli en vei

Motivasjon og bruksmuligheter

Ser man Kjekstadmarka under ett er det en manglende løypeforbindelse fra Røyken mot Blåfjellhytta og videre mot løypenettet i nordre og midtre deler av marka. Det ble også framført at kundegrunnlaget til Blåfjellhytta vil bli styrket ved at denne forbindelsen blir etablert. Nedre del av løypa er nærturområde for eksisterende og planlagte boligfelt, og vil være et godt tilbud på sommerstid. Fra kraftledningene og oppover finnes gode stier og løpa vil gå i terreng som ikke egner seg for fottur.

Det er stor stigning langs hele traseen (180m – 300m), og deler av løypa vil bli ganske bratt, så mange vil nok velge andre ruter opp til Blåfjellhytta. Vi tror også at man uansett tilrettelegging vil være avhengig av relativt mye snø for å ha en nedkjøring de fleste vil være komfortable med.

Tilrettelegging og etablering av løypa

Det ble opplyst at man ønsker å rydde en 4m bred trase, og vi antar at man vil ta noe mer der det er trær som henger over løypa. En minimumsløsning vil innbære rør/klopp og noe planering ved kryssing av to bekker og planering ved ur og i en kløft.  det vil i tillegg være nødvendig å sprenge en nabbe og planere/fylle i kneika opp mot Svartvannsåsen. 

Man ønsker ellers å følge myrsøkk, skogsbunn, sva og lyngdekket fjellgrunn uten tilrettelegging.

Naturvernforbundet tror at det ved ”normale” vintre kan bli deler av sesongen hvor denne løypa kan bli vanskelig å holde i god stand, spesielt fordi man er avhengig av myrer er frosset og tilstrekkelig med snø der skogbunnen ikke er tilrettelagt.

Vi er skeptiske til ytterligere planering og påfylling av masser for å kunne kjøre løypa med mindre snø.

Traseen

Traseen er generelt preget av mye bart fjell, noe ur og store steiner og hellinger med kun et tynt dekke over fjellet.  Det er svært lite løsmasser i selve traseen, og vi vurderer at det må kjøres til en del masser selv ved minimum tilrettelegging. Det vil også bli behov for å kjøre inn med større maskiner for å gjennomføre utbedringen av traseen.

Klopping av bekkene, flytting av større steiner og noe planering et par steder er akseptabel tilrettelegging, spesielt i den nedre delen som også er aktuell som sti.

Sprenging av nabben og preparering av svingen og kneika opp til Svartvannsåsen mener vi er en større tilrettelegging, spesielt fordi man må kjøre inn tyngre maskiner. Kneika har tidligere vært sprengt og planert, og en skånsom utvidelse vil kunne gjøres uten for store nye inngrep.

Deler av løpa går ellers i gammel skiløype og i kraftgate som ikke vil kreve noen tilrettelegging. I de deler av løypa som følger myrer og fuktige søkk ble det sagt at det ikke er nødvendig med annen tilrettelegging enn åpning av traseen. Det samme gjelder sideskråe fjellrabber med tynt lyngdekke.

Naturinngrep

Traseen går tett inn mot Naturvernforbundets registrerte eventyrskoger Svartvannsdalen og Verkensmåsan, men løypa vil ikke berøre disse.

Områder med tynt humusdekke over fjellet mener vi er særlig sårbare.  Her bør man unngå all kjøring med maskiner på sommerstid og planering og oppfylling må ikke skje.

Traseen følger myr flere steder og i de høyereliggende områdene, som er relativt uberørte, bør man unngå å tilrettelegge løypa i myrområder.

I den nedre delen av løypa bør man unngå å endre bekkeløpene og kun legge rør der løypa krysser bekker.

Konklusjon

En minimum tilrettelegging av denne løypetraseen er etter vår mening akseptabel. Med forventede klimaendringene og mer ustabile snøforhold, må man nok akseptere at løypa ikke alltid vil være mulig å preparere hele sesongen. En utbygging for å kunne kjøres ved små snømengder vil kreve uakseptable og irreversible inngrep.

Jan Häusler Naturvernforbundet i Asker