Ønsker til planprogram og innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel 2020

Naturvernforbundet i Asker ønsker å få inn naturregistrering i planarbeidet, fortsatt satsing på knutepunktene og dempe veksten i boligbyggingen.

Hvalstad 14.09.2020

Vi viser til dokumenter og kart om revisjon av kommuneplanen på kommunens hjemmesider.

Til planprogrammet

Grøntstruktur og friområder

Vi mener det et er viktig at alle i Asker får lik tilgang til tjenester og tilbud i sitt nærmiljø, særlig tilgang til fritidsaktiviteter, natur og rekreasjonsområder. Nær tilgang til naturområder gir muligheter for avkobling og fysisk utfolding også på hverdager. Selv om man satser på en streng knutepunktstrategi, mener vi det er mulig å tilby gode friluftsområder tett inntil sentrene. Dette vil kreve god planlegging og detaljert oversikt over naturverdiene.

I denne sammenheng mener vi at det er viktig å utrede temaene «Grønnstruktur, grøntområder og friområder» og «Vann og vannmiljø» for hele kommunen.

Viktigst er å ha detaljerte kunnskaper over grønne verdier i byggesonen og langs kysten, men andre potensielle byggeområder er også viktig å kartlegge. Også i utmarksområdene er det store naturverdier, og det foregår mye hugst og veibygging. Den eneste måten å bevare viktige biotoper i skogen er å ha pålitelige registreringer. Dette gjelder også om man velger å etablere markaområder slik det er i Oslomarka.

Grenser for vekst

Vi ønsker en balansert og forsiktig vekst, og er skeptiske til den sterke befolkningsvekst som det fortsatt legges opp til, den er ikke bærekraftig på sikt. Sjøl om knutepunktbasert vekst har klare fordeler, ser vi at veksten i seg selv fører til ytterligere press og nedbygging av grønne områder til gode formål som skoler og barnehaver, eldresentra, idrettsanlegg, båtplasser, gravlunder osv. Vekst i knutepunkter medfører også mer biltrafikk i disse områdene, vi ser hvordan trafikksituasjonen f. eks. på Slemmestadveien og Røykenveien i dag er uholdbar.

Vi ønsker derfor en mer grundig analyse av hvilke langsiktige konsekvenser nåværende veksttakt vil innebære for arealreserven (minst 15- 20 års sikt), da det argumenteres med at veksten må fortsette. Hvordan vil da kommunikasjonsstrukturen se ut, hvilke kollektivutbygginger er nødvendige og vil dagens veinett kunne håndtere veksten. Videre, vil det være god tilgang friområder for en langt større befolkning?

Til arealdelen

Fortsatt senterstruktur, men lavere vekst.

Regionale planer og anbefalinger påpeker at det er viktig å føre en bevisst og målrettet knutepunktstrategi hvor Asker inngår i en regional struktur. Asker sentrum er det viktigste knutepunktet i kommunen, både i regional og lokal sammenheng. Asker må holde på et fornuftig antall lokalsentre med en forsvarlig vekst som kan gi innbyggerne gode boforhold, tilbud og kommunikasjoner, sammen med lett tilgang til friområder. Dersom en virkelig vil redusere biltrafikken, også på kveldstid, må en sikre enkel tilgang til friområder og idrettsanlegg i nærområdet.

Å ha en god senterstruktur som man kan leve med i flere planperioder krever at man har oversikt over behov og begrensninger på kort og lang sikt.

Spesielt er Naturvernforbundet opptatt av at det etableres en Langsiktig Grønn grense som markerer grensen for utstrekningen av vekstområdene.

Dette innebærer en praktisk avstand fra boliger til et knutepunkt på maksimalt 2 km. I områder utenfor denne grensen må man være svært restriktiv til nye utbyggingsområder, og det må ikke bygges på dyrkbar jord. Eksisterende, ikke utbygde byggeområder utenfor den grønne grensa bør vurderes tatt ut av kommuneplanen. Det er også viktig å vurdere sammenhengende grøntstruktur innenfor og utenfor den grønne grensa.

Det må etableres en streng holdning til dispensasjoner til byggesøknader utenfor knutepunktene.

Boligproduksjonen og fortetting

Som vi også tidligere har sagt mener vi at man ikke kan bygge seg ut av etterspørselen etter boliger, og derfor bør begrense antall nye boliger. Kommunen må ta kontroll og kun tillate utbygginger som tilfredsstiller de overordne målene i kommuneplanen. Man må nøye vurdere nye foreslåtte bolig- og næringsområder slik at det ikke går utover naturverdier eller andre arealbehov i kommunen, også på lang sikt. Det er viktig å ha oversikten og sette av natur/friområder og plass til idrett og forskjellige service-behov på tvers av de enkelte byggingsområdene.

Vi mener også at man i overordnede planer har godkjent i overkant mange boliger i enkelte byggeområder. Vi ser at utbygger gjerne legger på ytterligere noen boliger for å ha «noe å gå på», og det blir svært trangt i mange boligfelt. Resultatet blir at planene ikke kan gjennomføres uten at det går på bekostning av natur og friområder. En kritisk gjennomgang av boligtallene i en del felt hadde vært ønskelig.

I denne sammenheng kan transformasjon og fortetting av eksisterende byggeområder være aktuelt, der dette er hensiktsmessig, men da innenfor rammen av en langsiktig, bærekraftig vekst.

Natur

I kommuneplanen vil man bevare Asker som en grønn bygd og har en strategi på å bygge tett ved knutepunktene.

Vi er enig i det som skrives på siden 16 i planprogrammet «Kommunen har derfor et særlig ansvar for å ivareta det biologisk mangfold, flora og fauna. Kommunen har også en rik historie, og et stort antall kulturminner og kulturmiljøer. Denne arven gir oss vår identitet og vårt særpreg, og må forvaltes bærekraftig og framtidsrettet.

Allikevel taper vi stadig små grønne områder overalt i kommunen. Dette kan være til veiformål, parkering, boliger, hyttebygging, kommunal infrastruktur eller idrettsanlegg. Større utbygginger har et minimum av leke og rekreasjonsareal og det er få større sammenhengende natur og friluftsområder.  Vi tror man i framtiden i større grad må endre eksisterende byggeområder til nye behov og spare resterende LNF-områder. Dagens politikk «tetter til» arealbruken og skaper en kompakt byggesone med sammenhengende boligbebyggelse og lite variasjon. Naturvernforbundet mener derfor at man må ha som mål å bevare de aller fleste resterende LNF-områdene.

Vi foreslår også at den avsatte strandsonen langs sjø og vassdrag blir strengere overholdt, og at allmennheten sikres bedre tilgang til strandsonen. Flere viktige naturområder langs sjøen må foreslås vernet, eller sikret på annen måte.

Tilbakeføre areal til LNF

Asker er nå en større landbrukskommune, og vi mener man må ta sikte på å kunne beholde landbruk som næringsvei i alle deler av kommunen. Da er det viktig å ikke legge ut ytterligere dyrkbar jord eller produktive områder til utbygging.

I planprogrammet er det nevnt at det nå, i den sammenslåtte kommunen, er planlagte boligfelt for en mye større befolkningsøkning enn det er behov for. Vi antar dette gjelder både bolig til næring.

Kommuneplanarbeidet må vurdere byggeområdene på nytt og anvende strenge knutepunktsregler. Felt som ikke tilfredsstiller kriteriene må tas ut av planen. Vi antar mange av disse er tidligere LNF-områder, og må tilbakeføres til dette.

Hytter

Vi mener man må ha klarere mål og føringer for hvordan man ønsker hytteområdene skal utvikle seg. En fare ved for stor utbygging av hytter er at man bygger ned de kvalitetene som er attraktive ved «hyttelivet». Vi mener man må være restriktive til hvor mange nye hytter man skal tillate, og nøye vurdere hvor man eventuelt skal tillate ny hyttebygging.

Spesielt mener Naturvernforbundet at man ikke må tillate at hyttebebyggelsen på Brønnøya blir omgjort til boliger. Vi har også sett at det ved nybygg og ombygging av hytter blir gjort store inngrep i omliggende natur.  For å bevare de viktige naturverdiene på øya, mener vi det må stilles krav i planen til at natur rundt hyttene ikke blir opparbeidet og tilplantet.

Vi er også generelt skeptisk til å omgjøre hytter til boliger andre steder i kommunen. Dette vil i mange tilfeller bli boliger som ligger spredt og på steder med dårlig kommunikasjon, og dette vil stride mot en utbyggingsstrategi hvor knutepunkter er viktige.

Samferdsel

Utslipp fra transportsektoren utgjør en stor del av klimautslippene i Asker. Vi vil i denne sammenheng påpeke FNs bærekraftsmål nr 13 – Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Hvis man skal ta konsekvensen av dette må nye veier og bilbaserte byggeområder vurderes opp mot i hvilken grad de bidrar til økt klimautslipp, og om det finnes alternativer som reduserer utslippene.

Vi vil foreslå at man prioriterer lokalisering av byggeområder og ny infrastruktur som stimulerer til redusert utslipp, dette kan være:

  • Bygge nær kollektivtilbud
  • Ikke tillate bilbaserte forretninger og arenaer uten kollektivtilbud
  • Bidra til kollektivfelt på sentrale veier
  • Strategiske bussholdeplasser og omstigningspunkt
  • Ny Asker kollektivterminal
  • Prioritering av kollektivtrafikk der det er flaskehalser
  • Hovedsykkeltraseer mot knutepunktene
  • Gang og sykkelveier, særlig slik at barn ikke må kjøres til skolen

Foreslåtte bolig- og næringsområder som medfører større trafikk med privatbil eller varetransport, mener vi man må prioriteres ned, eller vurdere annen lokalisering. Dette gjelder særlig trafikk til Slemmestadveien og Røykenveien. Alternativt kan man sette betingelser som at kollektivtilbud må være på plass eller at trafikkregulering/begrensing er gjennomført.

Vi ser at fokusering på knutepunkter spesielt styrker Asker sentrum, men det er også andre «gode» knutepunkt i kommunen. Gode kollektivtilbud mellom disse knutepunktene er derfor viktig.

Markagrensen

Nåværende markagrense må ligge fast.

Naturvernforbundet ønsker at det etableres en markagrense for de resterende «markaarealene» i kommunen, knyttet til markaloven.

Dette vil gjøre at de forskjellige brukergruppene blir mer likestilt nå det gjelder bruk, utnyttelse og vern. Tradisjonelle aktiviteter vil kunne fortsette som før mens muligheten for nye anlegg, bygninger og inngrep vil bli begrenset eller underlagt vanlig saksbehandling.

Vi har registrert at det bygges mange og svært overdimensjonerte nye skogsbilveier for tiden. Av hensyn til friluftsliv og opplevelsesverdier vil markaloven kunne begrense nye skogsbilveier til de mest nødvendige.

Registrering av naturverdier må likevel gjennomføres også i markaområdene. Dette er den eneste måten å sikre at viktige biotoper ikke blir hugget eller ødelegges av veibygging.

Vi håper dette er innspill som kan gjøre kommuneplanen til et bedre verktøy for å ta vare på Askers verdier og lede utviklingen i en bærekraftig retning.

For Naturvernforbundet i Asker

Jan Häusler

leder

Hvalstad 14.09.2020

Vi viser til dokumenter og kart om revisjon av kommuneplanen på kommunens hjemmesider.

Til planprogrammet

Grøntstruktur og friområder

Vi mener det et er viktig at alle i Asker får lik tilgang til tjenester og tilbud i sitt nærmiljø, særlig tilgang til fritidsaktiviteter, natur og rekreasjonsområder. Nær tilgang til naturområder gir muligheter for avkobling og fysisk utfolding også på hverdager. Selv om man satser på en streng knutepunktstrategi, mener vi det er mulig å tilby gode friluftsområder tett inntil sentrene. Dette vil kreve god planlegging og detaljert oversikt over naturverdiene.

I denne sammenheng mener vi at det er viktig å utrede temaene «Grønnstruktur, grøntområder og friområder» og «Vann og vannmiljø» for hele kommunen.

Viktigst er å ha detaljerte kunnskaper over grønne verdier i byggesonen og langs kysten, men andre potensielle byggeområder er også viktig å kartlegge. Også i utmarksområdene er det store naturverdier, og det foregår mye hugst og veibygging. Den eneste måten å bevare viktige biotoper i skogen er å ha pålitelige registreringer. Dette gjelder også om man velger å etablere markaområder slik det er i Oslomarka.

 

Grenser for vekst

Vi ønsker en balansert og forsiktig vekst, og er skeptiske til den sterke befolkningsvekst som det fortsatt legges opp til, den er ikke bærekraftig på sikt. Sjøl om knutepunktbasert vekst har klare fordeler, ser vi at veksten i seg selv fører til ytterligere press og nedbygging av grønne områder til gode formål som skoler og barnehaver, eldresentra, idrettsanlegg, båtplasser, gravlunder osv. Vekst i knutepunkter medfører også mer biltrafikk i disse områdene, vi ser hvordan trafikksituasjonen f. eks. på Slemmestadveien og Røykenveien i dag er uholdbar.

Vi ønsker derfor en mer grundig analyse av hvilke langsiktige konsekvenser nåværende veksttakt vil innebære for arealreserven (minst 15- 20 års sikt), da det argumenteres med at veksten må fortsette. Hvordan vil da kommunikasjonsstrukturen se ut, hvilke kollektivutbygginger er nødvendige og vil dagens veinett kunne håndtere veksten. Videre, vil det være god tilgang friområder for en langt større befolkning?

 

 

Til arealdelen

Fortsatt senterstruktur, men lavere vekst.

Regionale planer og anbefalinger påpeker at det er viktig å føre en bevisst og målrettet knutepunktstrategi hvor Asker inngår i en regional struktur. Asker sentrum er det viktigste knutepunktet i kommunen, både i regional og lokal sammenheng. Asker må holde på et fornuftig antall lokalsentre med en forsvarlig vekst som kan gi innbyggerne gode boforhold, tilbud og kommunikasjoner, sammen med lett tilgang til friområder. Dersom en virkelig vil redusere biltrafikken, også på kveldstid, må en sikre enkel tilgang til friområder og idrettsanlegg i nærområdet.

Å ha en god senterstruktur som man kan leve med i flere planperioder krever at man har oversikt over behov og begrensninger på kort og lang sikt.

Spesielt er Naturvernforbundet opptatt av at det etableres en Langsiktig Grønn grense som markerer grensen for utstrekningen av vekstområdene.

Dette innebærer en praktisk avstand fra boliger til et knutepunkt på maksimalt 2 km. I områder utenfor denne grensen må man være svært restriktiv til nye utbyggingsområder, og det må ikke bygges på dyrkbar jord. Eksisterende, ikke utbygde byggeområder utenfor den grønne grensa bør vurderes tatt ut av kommuneplanen. Det er også viktig å vurdere sammenhengende grøntstruktur innenfor og utenfor den grønne grensa.

Det må etableres en streng holdning til dispensasjoner til byggesøknader utenfor knutepunktene.

 

Boligproduksjonen og fortetting

Som vi også tidligere har sagt mener vi at man ikke kan bygge seg ut av etterspørselen etter boliger, og derfor bør begrense antall nye boliger. Kommunen må ta kontroll og kun tillate utbygginger som tilfredsstiller de overordne målene i kommuneplanen. Man må nøye vurdere nye foreslåtte bolig- og næringsområder slik at det ikke går utover naturverdier eller andre arealbehov i kommunen, også på lang sikt. Det er viktig å ha oversikten og sette av natur/friområder og plass til idrett og forskjellige service-behov på tvers av de enkelte byggingsområdene.

Vi mener også at man i overordnede planer har godkjent i overkant mange boliger i enkelte byggeområder. Vi ser at utbygger gjerne legger på ytterligere noen boliger for å ha «noe å gå på», og det blir svært trangt i mange boligfelt. Resultatet blir at planene ikke kan gjennomføres uten at det går på bekostning av natur og friområder. En kritisk gjennomgang av boligtallene i en del felt hadde vært ønskelig.

I denne sammenheng kan transformasjon og fortetting av eksisterende byggeområder være aktuelt, der dette er hensiktsmessig, men da innenfor rammen av en langsiktig, bærekraftig vekst.

 

Natur

I kommuneplanen vil man bevare Asker som en grønn bygd og har en strategi på å bygge tett ved knutepunktene.

Vi er enig i det som skrives på siden 16 i planprogrammet «Kommunen har derfor et særlig ansvar for å ivareta det biologisk mangfold, flora og fauna. Kommunen har også en rik historie, og et stort antall kulturminner og kulturmiljøer. Denne arven gir oss vår identitet og vårt særpreg, og må forvaltes bærekraftig og framtidsrettet.

Allikevel taper vi stadig små grønne områder overalt i kommunen. Dette kan være til veiformål, parkering, boliger, hyttebygging, kommunal infrastruktur eller idrettsanlegg. Større utbygginger har et minimum av leke og rekreasjonsareal og det er få større sammenhengende natur og friluftsområder.  Vi tror man i framtiden i større grad må endre eksisterende byggeområder til nye behov og spare resterende LNF-områder. Dagens politikk «tetter til» arealbruken og skaper en kompakt byggesone med sammenhengende boligbebyggelse og lite variasjon. Naturvernforbundet mener derfor at man må ha som mål å bevare de aller fleste resterende LNF-områdene.

Vi foreslår også at den avsatte strandsonen langs sjø og vassdrag blir strengere overholdt, og at allmennheten sikres bedre tilgang til strandsonen. Flere viktige naturområder langs sjøen må foreslås vernet, eller sikret på annen måte.

 

Tilbakeføre areal til LNF

Asker er nå en større landbrukskommune, og vi mener man må ta sikte på å kunne beholde landbruk som næringsvei i alle deler av kommunen. Da er det viktig å ikke legge ut ytterligere dyrkbar jord eller produktive områder til utbygging.

I planprogrammet er det nevnt at det nå, i den sammenslåtte kommunen, er planlagte boligfelt for en mye større befolkningsøkning enn det er behov for. Vi antar dette gjelder både bolig til næring.

Kommuneplanarbeidet må vurdere byggeområdene på nytt og anvende strenge knutepunktsregler. Felt som ikke tilfredsstiller kriteriene må tas ut av planen. Vi antar mange av disse er tidligere LNF-områder, og må tilbakeføres til dette.

 

Hytter

Vi mener man må ha klarere mål og føringer for hvordan man ønsker hytteområdene skal utvikle seg. En fare ved for stor utbygging av hytter er at man bygger ned de kvalitetene som er attraktive ved «hyttelivet». Vi mener man må være restriktive til hvor mange nye hytter man skal tillate, og nøye vurdere hvor man eventuelt skal tillate ny hyttebygging.

Spesielt mener Naturvernforbundet at man ikke må tillate at hyttebebyggelsen på Brønnøya blir omgjort til boliger. Vi har også sett at det ved nybygg og ombygging av hytter blir gjort store inngrep i omliggende natur.  For å bevare de viktige naturverdiene på øya, mener vi det må stilles krav i planen til at natur rundt hyttene ikke blir opparbeidet og tilplantet.

Vi er også generelt skeptisk til å omgjøre hytter til boliger andre steder i kommunen. Dette vil i mange tilfeller bli boliger som ligger spredt og på steder med dårlig kommunikasjon, og dette vil stride mot en utbyggingsstrategi hvor knutepunkter er viktige.

 

Samferdsel

Utslipp fra transportsektoren utgjør en stor del av klimautslippene i Asker. Vi vil i denne sammenheng påpeke FNs bærekraftsmål nr 13 – Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Hvis man skal ta konsekvensen av dette må nye veier og bilbaserte byggeområder vurderes opp mot i hvilken grad de bidrar til økt klimautslipp, og om det finnes alternativer som reduserer utslippene.

Vi vil foreslå at man prioriterer lokalisering av byggeområder og ny infrastruktur som stimulerer til redusert utslipp, dette kan være:

  • Bygge nær kollektivtilbud
  • Ikke tillate bilbaserte forretninger og arenaer uten kollektivtilbud
  • Bidra til kollektivfelt på sentrale veier
  • Strategiske bussholdeplasser og omstigningspunkt
  • Ny Asker kollektivterminal
  • Prioritering av kollektivtrafikk der det er flaskehalser
  • Hovedsykkeltraseer mot knutepunktene
  • Gang og sykkelveier, særlig slik at barn ikke må kjøres til skolen

Foreslåtte bolig- og næringsområder som medfører større trafikk med privatbil eller varetransport, mener vi man må prioriteres ned, eller vurdere annen lokalisering. Dette gjelder særlig trafikk til Slemmestadveien og Røykenveien. Alternativt kan man sette betingelser som at kollektivtilbud må være på plass eller at trafikkregulering/begrensing er gjennomført.

Vi ser at fokusering på knutepunkter spesielt styrker Asker sentrum, men det er også andre «gode» knutepunkt i kommunen. Gode kollektivtilbud mellom disse knutepunktene er derfor viktig.

 

Markagrensen

Nåværende markagrense må ligge fast.

Naturvernforbundet ønsker at det etableres en markagrense for de resterende «markaarealene» i kommunen, knyttet til markaloven.

Dette vil gjøre at de forskjellige brukergruppene blir mer likestilt nå det gjelder bruk, utnyttelse og vern. Tradisjonelle aktiviteter vil kunne fortsette som før mens muligheten for nye anlegg, bygninger og inngrep vil bli begrenset eller underlagt vanlig saksbehandling.

Vi har registrert at det bygges mange og svært overdimensjonerte nye skogsbilveier for tiden. Av hensyn til friluftsliv og opplevelsesverdier vil markaloven kunne begrense nye skogsbilveier til de mest nødvendige.

Registrering av naturverdier må likevel gjennomføres også i markaområdene. Dette er den enste måten å sikre at viktige biotoper ikke blir hugget eller ødelegges av veibygging.

 

Vi håper dette er innspill som kan gjøre kommuneplanen til et bedre verktøy for å ta vare på Askers verdier og lede utviklingen i en bærekraftig retning.

 

For Naturvernforbundet i Asker

Jan Häusler

leder