Oslofjorden
NOA arbeider for en ren og artsrik Oslofjord til glede for naturmangfoldet og friluftslivet.
Hva skjer egentlig i Oslofjorden?
Området rundt Oslofjorden har et unikt biologisk mangfold både i norsk og nordisk sammenheng. Dette gjelder både verdifulle naturtyper i selve strandsonen og i kontakt med fjorden og den svært artsrike floraen og faunaen med utallige sjeldne og sårbare arter.
NOA ser det som en viktig oppgave å ta vare på de store biologiske verdiene i de indre delene av Oslofjorden. Mange områder ved fjorden har blitt vernet de siste årene, men fortsatt gjenstår det mye arbeid for å sikre viktige forekomster av naturtyper og arter. Dette gjelder særlig områder som kommunene har ansvar for å forvalte. Disse verdiene er hele tiden under press på mange måter, fra utbygging av boliger, industri, marinaer, private brygger og infrastruktur til mer diffus påvirkning i form av slitasje, invasjon av fremmede arter, forsøpling og uheldige tiltak i forbindelse med tilrettelegging av friluftsområder.
Samtidig utgjør indre Oslofjord et viktig rekreasjonsområde for Norges største befolkningskonsentrasjon. Dette skaper mange konflikter, men NOA er særlig opptatt av at allmennheten kan bruke strandsonen og selve fjorden på en enkel, umotorisert og lite tilrettelagt måte som innbyr til opplevelse, rekreasjon, naturglede, ro, ettertanke og fysisk aktivitet hele året i gjennom.
NOAs fjordgruppe
Vil du engasjere deg for vern av arter og områder i og rundt fjorden? NOA har en egen fjordgruppe som arbeider med vern og forvaltning av strandsonen, og å ivareta det myke friluftslivet ved og på fjorden.
Fjordgruppa jobber for å kartlegge og utarbeide en fremdriftsplan for et marint verneområde i Oslofjorden, følge opp helhetlig Oslofjordplan, sette fokus på nødvendige tiltak for ivaretakelse av fjorden vår og artene i- og rundt den, og er et samarbeid mellom to seksjoner.
Vil du engasjere deg i Fjordgruppa? Send en mail til jorn.bjorndalen
Underskriftskampanje «Stopp bunntråling i marine verneområder»
Nesten halvparten av den norske befolkningen bor rundt Oslofjorden og Skagerrak. Men livet under vann blir stadig mer redusert.
Bunntråling ødelegger sjøbunnen og rammer fisk og annet liv i havet. Bunntråling foregår på den måten at trålerne trekker tunge fiskenett langs havbunnen. Trålen river opp og ødelegger sjøbunnen. I tillegg til fisken, havner en rekke viktige bunndyr som svamp, koraller, sjøfjær og hydroider i trålen. Det kan ta flere tiår før dyre- og plantelivet kommer tilbake etter bunntråling.
Bunntråling har bidratt til å tømme fjorder og havområder langs hele kysten for fisk. Oslofjorden er et skremmende eksempel på dette. Sjøområdet er nesten tom for fisk, og sjøbunnen er sterkt påvirket etter mange årtier med bunntråling på kryss og tvers.
Vi krever at bunntråling blir forbudt i alle marine verneområder. Dette er det minste vi kan gjøre for å bringe livet tilbake til havområdene våre.
Verneområder i indre Oslofjord
Alt i alt er rundt 110 områder ved indre Oslofjord vernet i en eller annen form, men de aller fleste er svært små (gjelder særlig hekkeholmer, fossillokaliteter og områder med sjeldne plantearter). Den vanligste verneformen er naturreservat, både blant de litt større områdene og for de fleste sjøfuglbiotopene. Noen av hekkeholmene har status som dyrelivsfredning eller biotopvern, mens fossilforekomstene er som oftest naturminner.
Både de små og de større verneområdene på øyer, holmer og i strandkanten er utsatt for negativ påvirkning blant annet gjennom gjengroing, invasjon av fremmede arter og slitasje. Vernemyndighetene har i altfor liten grad utført nødvendige forvaltningstiltak, og problemet med invasjon av arter som syrin, mispler, rynkerose og gravbergknapp på kalkbergene ved fjorden øker i et forskrekkende omfang. Det er også mangel på helhetlig tenkning når det gjelder sammenhengen mellom verneområdene på land og i sjøen, og kommunene gjør også svært lite for å sikre verdifulle naturtyper og rødlistearter som de har ansvar for.
Les mer om verneområdene i indre Oslofjorden HER. Er vernet og forvaltningen av disse områdene tilstrekkelig?