Skianlegg. Prioriter friluftslivet fremfor skiskyting i Vestmarka. Legg det nye skiskytingsanlegget på Sollihøgda.

I sin leder 18. mars beklager Budstikka seg over Fylkesmannen som krever flere utredninger knyttet til det planlagte skiskytingsanlegget ved Vestmarksetra.

  Oslo og Omland Friluftsråd kritiseres også fordi de i sine merknader til planprogrammet ikke ivrer for at idretten må prioriteres. Men friluftsrådet skal da vitterlig tale friluftslivets sak og ikke idrettens! 

  Skiskyting er for tiden en populær sport gjennom medienes omfattende dekning av den. Men hvor lenge vil dette vare? Se f. eks. på golftrenden for noen år siden. Den har avtatt.  Og i mellomtiden er verdifull natur og dyrkbar jord kanskje omdisponert for alltid.  

Idrett er viktig, men den er etter hvert blitt meget anleggsbasert og ressurskrevende. Vi naturvernere er opptatt av at anleggene i minst mulig grad går utover verdifulle naturområder, både de biologisk viktige og de mest brukte, samt dyrkbar jord.

  Professor Gunnar Breivik, Norges Idrettshøgskole, viser i sin undersøkelse for perioden 1989 – 2009 at ca. 75% av befolkningen holder på med friluftsaktiviteter, mens bare 18% er knyttet til idrettslag.

  Videre viser undersøkelser at nesten 90% oppsøker skog og fjell for å oppleve stillet, ro og naturopplevelse. Friluftslivet er den absolutte vinneren og dette mener vi bør reflekteres i politiske avgjørelser når det fremmes planer om anleggsbaserte idrettstiltak i friluftsområder.

  Vi siterer fra Utfordringsdokumentet til den forstående Kommuneplan 2013 – 2030: «Det er viktig å lage og bevare stille soner for å redusere støyplagene. Fravær av uønsket støy i frilufts -og rekreasjonsområder er viktig for bruken av disse områdene.» 

Grovt sett skal det planlagte anlegget ligge mellom parkeringsplassene og Nedre Gupu. Selve skiskytingsarenaen skal ligge under kraftledningen ovenfor øvre p-plass. Det skal bygges en bro over Grønlandsveien og det skal produseres kunstsnø. Det ønskes også et asfaltert rulleskianlegg helt inn til Rusmyr (ca. 5 km fra Vestmarksetra) slik at det kan trenes utenom skisesongen – også med skyting.

   Området eller denne innfallsporten til Vestmarka vil bære preg av og oppleves som et idrettsanlegg, dette området som er ett av de mest benyttede av store deler av Bærum og til dels Askers befolkning. Det er hit mange barn tas med på sine første skogsturer – til Gupu og Furuholmen med boller og brus som «belønning».

Idretten og Bærum kommunens Natur og idrett ville ha et skiskytingsanlegg på Jordbru, men politikerne sa nei. De sa nei fordi Hole kommune og grunneieren sa seg villige til å etablere et regionalt skiskytingsanlegg på Sollihøgda (Høymyr). Dette vil i tilfelle bli plassert avskjermet og i liten grad berøre friluftsaktivitetene.

  Vi har sammenlignet kjøretiden fra Bekkestua sentrum til Vestmarksetra og Høymyr (uten køkjøring). Kjøretiden til Vestmarksetra via Engervannsveien er 18 minutter og 21 minutter til Høymyr, altså en marginal forskjell.

  Budstikka sitter med følelsen av at overformynderiet griper om seg og at blant andre Fylkesmannen legitimerer sin eksistens ved å legge snubletråder og si nei. I 2007 kom Riksrevisjonen med knusende kritikk av norsk arealpolitikk: Store, sammenhengende naturområder reduseres, bygging i snaufjellet og i skoggrensen har økt betydelig, bygging i strandsonen fortsetter og byggingen langs vassdrag øker. Og hvem har stått for dette? Jo, kommunene!

  Fylkesmannen er blitt gitt makt for å følge opp internasjonale og nasjonale forpliktelser og for sikre biologisk mangfold, allemannsretten og et verdifullt friluftsliv for befolkningen. Budstikkas utsagn om Fylkesmannens hensikter er derfor uforståelig.

Riksantikvaren får også sitt pass påskrevet om arealinnsigelser på Solli, men det er helt nødvendig at vi har en statlig vaktbikkje når det gjelder kulturminnevern. Som ansatt hos Riksantikvaren på 90-tallet vet jeg at deres innsigelser noen ganger ikke er populære hos kommunene, men er helt nødvendige.

Naturvernforbundet i Bærum

Bjørn Kåre Salvesen

leder

Oppdatert 2013.05.10.