Politikere, husk loven – og hva dere har lovet. En betraktning om Jordvern, matproduksjon og kulturlandskap – innspill publisert i Budstikka 27.november 2013

Grunnlovens § 110 b.lyder:

Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.

For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen

Naturvernforbundet i Bærum (NiB) mener at dyrket mark kommer inn under denne grunnlovsparagrafen og er opptatt av at den matjorda vi har igjen skal tas vare på. Men borgere flest er ikke klar over konsekvensene av arealdisponeringen i Bærum. Derfor ser vi at dyrket mark fremdeles blir omdisponert til andre formål. Nesten 2/3 av Bærums matjord er bygget ned i løpet av de siste 100 årene.

Når NiB påpeker viktigheten av å bevare dyrket jord, svarer folk med innvendinger som disse: 

  • Vi dyrker ikke nok mat i Bærum til å fø bygdas befolkning uansett, så det er ikke så farlig om vi tar litt til hus og sånn.. Ja, men på jordene i Bærum produseres gress til dyrefor, korn, frukt og bær, og de er viktig jordreserve i tilfelle krise. Kulturlandskapet er viktig for det biologiske mangfoldet og ikke minst vakkert å se på og godt å være i.
  • I Bærum får vi bare 400 kg. korn per mål, men 800 kg. i Skåne. Ja, sant, men kanskje trenger svenskene kornet sitt selv etter hvert. Da er det godt å kunne produsere noe selv.
  • Norsk korn er uegnet til brødbaking. Det er billigere og bedre å kjøpe korn fra utlandet. Ja, 80% av kornet vi spiser i dag importeres og vi har penger å betale med. Så lenge noen har korn til overs og vil selge det til oss.
  • Det er ikke lønnsomt for bonden å dyrke jorda, bedre å selge til boliger. Sikkert sant, men hva gjør vi den dagen vi trenger dyrkningsjord? Under 3 % av Norges arealer er dyrket og det tar ca 1000 år å skape 10 cm matjord.
  • Det gjør ikke noe å bygge på dyrket mark. (IKEA på åker i Vestby) Matjorda kan fraktes andre steder og dyrkes der. Høres besnærende ut, men hvor skal matjorda legges? Norge har ikke mange flate partier, det er ikke lett å finne arealer som passer. Det er en grunn til at dyrket mark ligger der den ligger..

Vi leser stadig om bekymring for matsituasjonen i en verden som blir stadig varmere, våtere og villere. Tørre områder blir tørrere, våte får stadig mer nedbør. Matproduksjon reduseres som følge av tørke og skogbranner, flommer og ras. Jordbruksområder i kystsoner ødelegges av tapping av grunnvannsreservoarer og innsig av saltvann. Havnivåstigning truer også. Dette skjer i andre deler av verden, men har følger også for oss i Norge. Den globale reduksjonen i bie- og humlebestanden reduserer matproduksjon ytterligere, og temperaturøkningen kan gi flere skadedyr og- planter i vårt landbruk. Noen land har forstått hvor det bærer hen og Kuwait kjøper landbruksområder i Kambodsja, Egypt vil dyrke korn i Uganda og Kongo vil lease ut jordbruksareal til Sør-Afrika. Bærum vil fremdeles legge idrettsanlegg og parkeringsplasser i kornåkeren…!

Ordfører Hammer Krog har gitt utrykk for at Bærum Høyre vil verne om matjorden i bygda selv om Solberg, før hun ble statsminister, sa at enklere byggesaksbehandling ville prioriteres framfor jordvern og rødlistearter. Vi håper at Bærums politikere husker dette og Grunnlovens § 110 b nå når Kommuneplanens arealdel skal rulleres. Si nei til all omdisponering av jordbruksområder til andre formål enn matproduksjon!

Bjørg Petra Brekke, styremedlem i NiB

Oppdatert 2013.11.29.